Spiseforstyrrelse.........? (Litt lang)

[Anonym bruker]

Jeg skriver her i håp om å få seriøse svar, da jeg ikke tør ta opp dette med noen... Jeg har i et par måneder hatt et merkelig forhold til mat.. Det begynte med at jeg mistet matlysten i en vanskelig periode og da jeg så at vekta gikk nedover og klærne ble større, synes jeg det var en lettvint måte å bli slankere på. Fikk etterhvert også oppmerksomhet fra de jeg ville ha det fra, men prøvde å spise litt foran folk. Dagene gikk stort sett med at jeg spiste en frukt kanskje og en bitteliten middagsporsjon på kvelden. Visse begynte å bli bekymret for meg og det var på en måte det jeg ville selv om det høres rart ut.. I julen gikk jeg opp litt, men prøvde å bevege meg mye så jeg ikke skulle gå opp for mye. Så nå har jeg begynt igjen.. Spiser så lite som mulig, men er vanskelig siden så mange sosiale situasjoner er med mat som fokus. Det er rart, for jeg er en type som alltid har vært så nøye på å ikke tenke på vekt osv... Synes alltid at det har vært slitsomt med folk som har slanket seg osv. Men nå er det akkurat som at jeg vil at folk skal se at jeg ikke har det bra ved at jeg blir tynnere.. Jeg vet det høres sykt ut, men samtidig er jeg ikke sikker på hva som skjer. Noen som har vært borti liknende uten å bli alvorlig syk? Går det over? Det gnager meg så fælt når jeg har spist mye og jeg teller alle dagens kalorier inni meg for hver bit jeg tar. Jeg har mest lyst å hive i meg masse godsaker nå, men vet jeg kommer til å føle meg dårlig etterpå. Huff dette ble langt, emn jeg trenger bare noen ord.... Noen som kan si hva jeg kan gjøre eller... Om jeg er syk eller om det er en fase....? Takk for at du leste

[Anonym bruker]

Jeg er forresten ikke gravid....

[Anonym bruker]

Dytt

kan noen legge ut på skravle for meg?

HI

[prebs]

Gjort det.

[Anonym bruker]

Tusen takk......

[Anonym bruker]

Du er nok syk du ja...du er akkurat som jeg var da jeg var omtrendt 17...dette er ikke noe god sitasjon å være i...trenger ikke å ha noe med at du føler deg feit heller..de fleste gjør dette for å ha kontroll..kjenner igjen mye av det du skriver...og det ikke ikke bra...du bør komme deg til psykolog fortest mulig og få hjelp..sånn kandu ikke fortsette...ender med at du havner i grava før du vet ordet av det..man tror man har kontroll nemmelig..når man er slik..men det har du ikke...saken er at du har mistet kontrollen...og trenger hjelp..søk hjelp du.

[Vicky 83]

Støtter anonym 21.52. Søk hjelp! Det du beskriver av tanker og følelser gjør at det høres veldig ut som spiseforstyrrelser. Har hatt mange av tankene selv, og har lest litt om temaet. Ta en samtale med fastllegen, og så kan han veilede deg videre. Eventuelt kan du ta direkte kontakt med en psykolog, men det er dyrere.

[Anonym bruker]

Uff.... Tusen takk for svar. Jeg tenker at det ikke er så ille, men dere har vel rett... Føler liksom ikke at jeg er tynn nok for å ha blitt ordentlig syk.. hvis dere skjønner.... Jeg tenker jo at det er en fase, og har en vekt jeg vil oppnå, for vet jeg er meget slank da. Men er vel på feil grunnlag... Er ikke lett dette, men tusen takk.. dere traff spikeren der..

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Du har nå utviklet et unormalt forhold til mat, så jeg mener at du bør foreta deg noe i forhold til dette. Du skrev at du hadde en vanskelig periode, dette kan ha utløst sykdom hos deg. Mye av dette du beskriver er symptomer på anorexia nervosa, så hvis jeg var deg ville jeg bestillt en time hos legen og tatt tak i dette og fått noen svar.

 

Her er noen korte kontrollspørsmål som du kan spørre deg selv:

1. Brekker du deg fordi du føler deg ubehagelig full i magen?

2. Er du bekymret fordi du minster kontroll over hvor mye du spiser?

3. Har du nylig gått ned mer enn 6 kg over en tre mnd periode?

4. Syntes du at du er tjukk selv om andre sier at du er for tynn?

5. Vil du si at mat har en dominerende plass i livet ditt?

 

Håper at dette ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

HI her..... Jeg er ikke veldig tynn, men normalt slank. Ser det i speilet også, føler meg ikke feit egentlig så tror jeg er ganske "realistisk" der. Jeg blir bekymret når jeg spiser så mye at jeg føler at vekttapet går saktere, men har ikke gått ned drastisk mye. Gått ned ca 5 kg på ca to mnd. Gikk opp litt i jula som sagt, men har gått ned litt igjen. Men jeg vil påstå at mat er dominerende i livt mitt ja... Tenker mye på hva jeg skal spise neste gang og på hva jeg har spist. Spiser usunne ting også, men prøver da å telle kaloriene... Ikke lett å alltid takke nei til kaker og is ogsånn, men som sagt så tenker jeg mye på kalorier. Jeg føler også at jeg spiser for mye til å ha anorexia... Trodde ikke de spiste noe nesten.. jeg har ca 1000 kalorier per dag

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å være tynn for å ha anorexia eller bulumi. . det trenger ikke åha gått så lant enda..men det vil det gjøre om du fortsetter slik. . det er ikke normalt slik du driver på. . du bør komme deg til psykolog ivertfall legen dinog prate med h*n om dette før det evt går for langt.

[Anonym bruker]

22:24 her igjen..

 

Hvis du svarer ja på to eller fler av de spørsmålene kan det være en indikasjon på spiseforstyrrelser, så du bør ta deg en tur til legen og fortelle hvordan du har det (det bør jo du uansett da). Anorexi handler veldig mye om å ha kontroll. En kan på en måte se det slik at hvis det skjer noe som en ikke har kontroll på, så kan en ta kontroll over maten, for da ken en fokusere på det, og ikke det som er vanskelig. Litt klønete forklart, men det er en måte en kan se en slik sykdom på.

 

Hva var det som skjedde i den "vanskelige perioden"?

[Anonym bruker]

HI her... Den dårlige perioden var pga at jeg og samboeren gjorde det slutt. Har hatt mange rare følelser inni meg og når jeg blir sånn er jeg småkvalm og orker ikke mat... Jeg ser jo at jeg har et problem nå, jeg tenker bare at det er midlertidig, men jeg ser dere skriver at det antakeligvis ikke er det. Jeg ser den. Tenker også at siden jeg er 25 år, er jeg liksom for voksen til å utvikle slikt. Teit å tenke det også sikkert. Tusen takk for alle svar! Godt å få det ut til noen som ikke dømmer eller skal presse i meg mat. Jeg hadde bare aldri trodd at jeg skulle bli en med slike problemer- Men takk

[Anonym bruker]

Ja, du har nå et problem, men ikke nødvendig vis anorexia. En slik diagnose må jo stilles av psykolog. Det finnes jo varienter av den også, og det kan jo være andre ting som er roten til problemet ditt. Men det høres nå ut som du trenger noen å prate med uansett?

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er ikke alltid så lett å si om det er et spiseproblem eller en spiseforstyrrelse. Noen mener at man må ha en BMI på så så mye, ha holdt på i en viss tid osv... Men det som er det vestentlig er jo hvordan du har det med deg selv. Og når mat blir en så stor del av hverdagen, da har man det ikke bra!

Jeg hadde litt spiseproblemer som barn/ungdom, men det gikk over etterhvert. For så å komme tilbake da jeg var 28 år... Jeg tenkte også sånn at jeg var for "gammel" for dette. Og at jeg ikke var tynn nok til å være syk, og ha rett på hjelp. At jeg ikke "fortjente" diagnosen...

Du kan lese litt om spiseforstyrrelser her: http://iks.no/ De kan du også ringe å prate litt med. Også er det jo et eget forum her på DIB for spiseforstyrrelser.

Jeg synes det er kjempeflott at du så bevisst på situasjonen din, og vurderer å søke hjelp : ) Jo lenger man holder på med dette, jo værre er det å bli frisk igjen! Jeg har gått til psykolog i et par år nå, og har blitt mye bedre : ) Nesten frisk vil jeg si! Men i starten var det veldig tøft!! Vi med "anorexi" er vel som regel veldig stae og stolte mennesker... ; )

 

[Anonym bruker]

Takk for fint svar

[Anonym bruker]

Oi, her kjente jeg meg veldig igjen... har hatt det saann en del ganger i livet mitt, naar jeg har det vanskelig raser jeg ned i vekt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at det er litt "godt" naar folk kommenterer at jeg har blitt veldig tynn, at da ser de at jeg ikke har det bra. Og det er ikke det at jeg bare mister matlysten naar jeg ikke har det bra heller, det er som om jeg spiser veldig lite med vilje saann at jeg skal gaa mye ned i vekt og folk skal "se" meg og problemene mine. Jeg sier veldig veldig sjelden fra til andre om problemer jeg har, er en typisk sterk person utad og snakker ikke om det som ikke er bra for jeg vil ikke oppfattes som svak. Vet dte hoeres helt sykt ut. Det er vanskelig aa ha det saann, jeg har aldri tenkt paa det som en spiseforstyrrelse tidligere, men ser jo naa at jeg har et moenster som ikke er bra i det hele tatt..

 

Haaper du tar tak i dette, og vil takke deg for aa ha "vekket" meg litt og. Tror kanskje jeg trenger noen aa snakke med om alt som er vondt og vanskelig.