Dere med ca 2,5 år mellom barna

[Musemor med tre søte små]

Hvordan forberedte dere den eldste på at h*n skulle få en lillesøster/bror?

Hvordan unngikk dere for mye søsken sjalusi?

[mai mammaen til to]

jeg har akkurat to år i mellom.... men svarer likevel..

 

tror det kommer veldig an på hvordan eldste er. min var veldig flink til å prate så jeg kunne forklare henne litt. vi pratet om hvor kjekt det skulle bli med baby. at hun skulle bli storesøster. så leste vi i en bok om det å få en lillesøster eller hva det var.

 

vi har enda ikke opplevd noe sjalusi. hun har nå vært storesøster i 8 mnd. hun har vært kjempe stolt av ham. hun har fått holde han så ofte hun vil. i starten var hun alltid med å skifte bleie. fysj av meg sa hun når hun så den gule bæsjen. hehe..

 

ellers så er det viktig at folk som kommer på besøk hilser på den eldste først. det var alle flinke til her. hun fikk alltid mye oppmerksomhet.. og det var hun som viste frem lillebroren sin stolt som bare det..

 

lykke til. blir nok kjempe kjekt med en lillesøster/bror..

[Gjest]

Hei, her er det ca 2,5 imellom. Nå er de 1,5 og snart 4 og har utrolig stor glede av hverandre. De rotter seg sammen og gjør rampestreker...kan leke sammen lenge "alene" på rommet.Storebror har aldri vært sjalu, tror han var litt for liten til å skjønne hva det innebar å få en lillesøster. Det eneste vi slet litt med var at han syntes det tok lang tid med amming i starten. Og det gjør det jo...

[Bægge dætern]

vi har hatt den holdningen at det er "vår" baby, jeg og eldstemann passer på babyen sammen. jeg har tolerert en innpåsliten 2,5-åring som henger på mens jeg ammer, som rister babyen litt i armene og som får holde og kose babyen så ofte og mye h*n vil. passer på å ikke gi inntrykk av at den største er i veien, må være forsiktig og passe på hele tiden, istedet for å si "nei, nå må du være forsiktig" har vi sagt, "h*n er liten og tåler ikke/vil ikke bli løftet, klemt" osv. jeg tror det er viktig at den elste får være med å gi omsorg og slipper å bli irettesatt for alt den gjør med babyen, selv om en 2,5-åring er altfor klønete til å håndtere en baby er det viktig at h*n ikke føler at alt h*n gjør blir galt og hele tiden må vise hensyn. babyer tåler ganske mye og det fins som sagt diplomatiske måter å ordlegge seg på for å hindre at babyen blir skadet. et annet godt råd er å la 2,5-åringen få være baby når h*n måtte ønske det, her i huset ligger de ved siden av hverandre på stellematta på gulvet og blir skiftet på noen ganger, stor stas!

 

det er flott med søsken, kjærligheten dem imellom gleder oss stort hver dag, lykke til!