til dere som venter nr 2 (samme som skravle)

[ninsoer]

Hær er en beskrivelse av hvordan en unge føler d å få en søster eller bror i begynnelsen...

Tenk deg inn i følgende situasjon: En dag kommer samboeren din hjem med en ny partner og sier til deg: "Vær nå snill mot denne nye kona (eller mannen), jeg elsker dere begge like mye, og tenk så moro dere får det etter hvert."

 

satte meg litt på en vekker i allefall.. ha ikke tenkt slik på d før..

[Tweety 2]

hei har lest en del om slikt. venter min nr 2 nå. første fødte er 5 år. et godt råd som jeg leste er:

mor og far har ledige armer når barnet kommer på besøk på sykehuset.

og at barnet får hilse på babyen når han/hun har lyst selv (ikke bli dyttet på).

og at minsten har en gave til barnet( gjerne som du vet at barnet ønsker seg kjempe masse). da kan barnet leke med leken mens besteforeldre hilser på minsten.

tenkte vi skulle gjøre det sann..

 

men skjønner godt hva du mener over her!!!!! men jeg tror enn får prøve å gjøre det beste ut av det...... men viktigst IKKE GLEMME DET STORE BARNET!!!!

[ninsoer]

ja velidg viktig å ikke glem d store barnet.. den som trenger mest oppmerksomhet.. oxo viktig at familien rundt er inneforstått me d. slik at besøkene går fra å gi all oppmerksom på d store barnet til at bare d lille nurket som ligger deg og ikke trenger så mye oppmerksomhet som får den..

samme d at far må være litt flink til å ta seg av babyen slik at den store ungen får litt tid sammen me mor.

 

 

[Tweety 2]

veldig viktig. minsten vil vel egentlig helst bare sove og den store ha mest mulig oppmerksomhet. dette er jo forferderlig rart for dem.

[har spire i magen min]

huff ja dette "problemet" har jeg gått gjennom tusen ganger i løpet av min graviditet nå...og har gjort meg en del tanker rundt det.

Gutten vi har fra før er snart 4 år (i mars) og for meg er han jo så liten akkurat nå...men når babyen kommer vil nok han virke veeldig stor plutselig.

Men vi har det litt enklere i og med at jeg ikke skal amme...sånn at jeg blir ikke så hektet på babyen som de som ammer. Far skal ta mer ansvar her for baby til og begynne med sånn at jeg fortsatt kan ha mine rutiner med store-babyen:) Alltid jeg som dusjer og pusser tenner om kvelden og følger i barnehagen...og det har vi tenkt til å fortsette med. Far leser alltid bok på senga og det har han tenkt å fortsette med. Tror det er viktig å holde noenlunde på rutinene man har fra før...det er tross alt babyen som må følge rutinene som alt er lagt i huset. (det mener jeg da...så langt det lar seg gjøre selfølgelig). Vi skal også ordne det slik at når far og storebror kommer på sykehuset på besøk så skal storebror få en gave av oss også skal han få gi en gave til babyen som han selv har valgt ut. På den måten blir det ingen forskjeller. Men til og begynne med er det tross alt storebror som trenger oppmerksomhet, da den lille babyen ikke skjønner så mye allikevel...dessuten sover den jo mye og da har man ledige armer til storebror. Tror man skal være flink til å ta seg selv mer i det og ikke bli helt oppslukt av det nye barnet...selv om det ikke er lett.

Man bør iallefall gjøre seg noen tanker rundt dette og for hvordan man vil ha det...så står man bedre rustet...

 

Lykke til:O)

[Tweety 2]

helt enig i alt du sier!!

her i huset er barnet veldig pappa gutt. og far har måttet gjort nesten alt siden jeg sliter veldig med bekkenløsning og går på krykker. min er nesten 5 år så det er en veldig pappa tid og det er jo positivt. for jeg kommer til å amme den første tiden i alle fall. men jeg har hele tiden syns at det er viktig at han vet så mye som mulig så han har vært med på ultralyder og legekontroller.greit at de ikke går å lurer syns jeg.