Krusemynthe Skrevet 9. januar 2009 #1 Skrevet 9. januar 2009 Gulp. Jeg får alltid litt skrekken av definitive avslutninger på ting. Egentlig ikke noe dramatisk med ammestoppen, men jeg innså plutselig at puppen ikke har vært framme på nesten ei uke. Babyen er et halvt år, og har egentlig vært tvangspuppet den siste måneden, og det har dabbet sakte men sikkert av. Men dette er mitt tredje og siste barn, Har i tillegg til mine tre, to bonusbarn - og valgte å sterilisere meg da jeg fødte i sommer. Angrer ikke på det, altså - familien er komplett, men da gikk det brått opp for meg at jeg altså har ammet for siste gang i livet. Rart.. Jeg er nok litt av en nostalgiker blitt. Med førstemann var hver milepæl og hvert fravokste plagg en seier. Nå skjærer det i hjertet hver gang pysj er for liten. Men hallo - må slutte å tenke på alt som er avsluttet og heller nyte alt som er i gang, som er tidsaktuelt, aldersadekvat og sjarmen i hvert trinn på veien. Men et lite "sukk" slenger jeg ut til dere lell.
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 9. januar 2009 #2 Skrevet 9. januar 2009 Skulle ønske jeg var like nostalgisk som deg, siden det er siste gangen jeg "frivillig/planlagt" går gravid. Sa senest i går kveld til gubben over at jeg egentlig burde kose meg litt mer med magen til tross for mye ubehag, men det klarer jeg jaggu ikke. Og det irriterer meg, for jeg husker fra sist gang at jeg savnet magen ganske kjapt etter fødsel, hehe... Men når han kommer UT, da blir jeg nok kjapt mer nostalgisk over utvokste størrelser og nye trinn på utviklingsstigen )
FrøkenSprøken Skrevet 9. januar 2009 #3 Skrevet 9. januar 2009 Jeg forstår deg veldig godt! Vi har bare et barn, men skal snart starte på nummer to. Mannen vil imidlertid si stopp etter nummer to, mens jeg gjerne vil ha et tredje barn Jeg får også litt noia av å tenke på at jeg snart skal gå gravid for siste gang, og at jeg vil være ferdig med å føde barn før jeg fyller 25 år:( Det er så raaaart! Hva i alle dager skal jeg gjøre resten av livet mitt, da? Kos deg med tiden som er, og tenk på at det snart kommer nye milepæler. Overnatting hos venner, leirskole, sykle uten støttehjul, ukelønn, første karakterbok, pubertet, første kjæreste, russetid, sertifikatet, høyere utdanning o.s.v. Tilslutt kommer det nok barnebarn også Jeg kan nesten ikke vente med å finne ut hvordan sønnen vår kommer til å bli npr han vokser til! Og hvilket yrke han kommer til å velge! Han har nå i over ett år sagt at han skal bli "lege og pappa" når han blir stor, og så holder han opp alle ti fingrene og sier "til såååå mange babyer". Hehehe.... Så får vi vel se da, og han endrer synspunkt på det med tiden:)
Krusemynthe Skrevet 9. januar 2009 Forfatter #4 Skrevet 9. januar 2009 Jeg var også ferdig med barn for noen år siden. Var i praksis alenemor, selv om jeg var i et "ekteskapslignende" forhold. Men så gjør livet noen uante svinger,... ... og etter samlivsbrudd og litt tid traff jeg selveste drømmeprinsen. Så denne gangen har alt vært annerlades, vi var to om svangerskapet, vi er to om hele ungeskokken (på 5) og vi er to om alt. Det er så utrolig - trodde ikke at lille jeg skulle kunne tenke et dette a4-livet er så deilig. Men jeg har en trettenåring også! Og vet jo innerst inne at det er sant at hver alder har sin sjarm og sine utfordringer. Så ja, jeg skal prøve å slippe tak i alt som har vært og nyte det som er - og lure på hva som skal bli!!! Stå på studentmamma!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå