Uff, jeg fikk så vondt av datteren min i dag =(

[Gjest]

I dag er det lekedag i barnehagen og hun har gledet seg lenge til denne dagen.

I jula fikk hun en heksekjole av farmor som hun bruker hele tiden hjemme og endelig skulle hun få vise den frem.

Hun pakket ned kjolen, et smykke og en krone i vesken sin og bablet ustanselig på vei til barnehagen om hvor mye hun gledet seg.

 

Da vi kom frem hadde de andre tatt frem lekene og jeg sa at det var greit at hun skiftet. Mens jeg leverte lillegutt på hans base gikk hun spent inn på avdelingen sin.

Og da jeg kom inn for å si hade til henne, så var hun borte.

To av de andre jentene hadde sagt til henne at hun ikke var fin og at de bestemte over henne og at hun ikke hadde lov til å bruke kjolen i barnehagen.

 

Jeg fant henne gråtende på toalettet, mens hun skiftet tilbake til sine vanlige klær.

Jeg trøstet henne og noen av de andre jentene kom også inn, samt en voksen. Hun ville ikke være i barnehagen, hun ville hjem, hun hatet å være der. (Skal sies at hun begynte der i høst, etter 3 år i en annen barnehage og savner bestevenninnen sin og alle de andre i den gamle barnehagen)

Etter litt overtalelse og et løfte om å snakke med de to andre jentene (jeg skulle ikke være sint eller noe, bare fortelle at ingen bestemmer over noen og at man kan gå kledd akkurat slik man vil), tok hun på seg kjolen. Mens vi lette etter de andre, så fikk hun heldigvis mange fine kommentarer på kjolen sin, og jeg så at det betydde mye for henne.

Så viste det seg at de voksne hadde tatt hånd om situasjonen, de to andre jentene var "satt til å gjøre andre oppgaver". Jeg regner med at de voksne hadde også tatt en prat med dem, det er ikke greit å få andre til å gråte.

 

Det endte heldigvis godt, datteren min løp smilende inn med noen andre jenter. Men mammahjertet mitt blør. Sånn vil det være i mange år fremover, det er alltid noen som tråkker en ned når man føler seg fin og dette er ikke siste gangen jeg vil se henne gråte over noe som har blitt sagt til henne.

 

Dette ble langt, men det var godt å skrive det ned. Det hjelper av og til å skrive det av seg. Var det noen som gadd å lese hele sulamitten?

[Gjest]

Glemte å skrive at datteren min snart er 6 år gammel og i hennes avdeling er det bare 2003-modeller.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Uff, får helt vondt jeg også... Gruer meg til noen skal gjøre sånn med jenta mi... Men så bra at det endte bra da=) hun var sikkert kjempesøt :-)

[jordbær mathilda]

Huff av meg,fikk tårer i øynene selv jeg;(

Er så vondt å se sitt barn i en sånn situvasjon! Godt det løste seg da,og at de andre barna kom med rosende ord om kjolen:)

[Spente med nr 3 i vente...]

uff... ikke lett det der... huska jeg jobba i en bhg, der det var ei jente som alltid fikk mye klær av mamma`n sin.. var helt sjukt hvor opptatt av klær 4 åringer kunne være....det var rosa, rosa, rosa... de var mye sammen med ei jente på 3, ho var like bestemt på klær...

 

om noen av de andre jentene fikk skryt av sine klær, så milte hun og var enig, deretter viska ho inn i øret, at de ikke var fine.... da ho dreiv med dette var ho nok 5-6 år...(ho som fikk mye klær)

[krokofant666]

åh sånt er så trist. Gruer meg til slike situasjoner.

[Gjest]

Unger er så slemme=( Jeg sier ikke at min datter er en gullunge hele tiden, men jeg har enda tilgode å ferske henne på å snakke stygt om eller til noen.

 

Jeg ble veldig lei meg på hennes vegne i dag, det var vondt å se henne så lei seg. Jeg har faktisk ikke sett henne så lei seg pga noen andre før. Hun ene jenten som kom inn til oss var kjempesøt, hun var med på å trøste datteren min og sa at hun ville leke med henne uansett hva de to andre sa.

 

Og jeg ble ikke overrasket over de to jentene som sa dette, hun ene der har jeg tatt i hvisking og tisking om andre før, både voksne og barn.

[*ViMsA*]

Uff, sender deg en trøsteklem. Det gjør så ufattelig vondt i mammahjertet når det skjer noe sånt. I vår bhg er det en jenteklikk som styrer hele avdelingen med jernhånd og alle de andre har gått sammen lenge(de er også minst et år eldre enn min), mens min 3,5 åring begynte i høst, og jeg har slitt så veldig med å se på mobbing og utfrysningen til de andre... Det som tok kaka var egentlig da ene av de to jentene som er bestevenninner og kjernen i klikken var syk så min jente hadde vært bestevenninne med de andre av de i et par uker. På morgenen løper jenta mi bort til henne og vil gi henne en kos og en nuss og sier at "*******, jeg er SÅÅÅ glad i deg!", og tilbake får hun et dytt og slengt etter seg "Du er DUM! og jeg gidder ikke leke sammen med deg!!!" Så da var tydeligvis hun andre tilbake... Min jente var knust! Hun gråt og gråt, og ville ikke i bhg. Hun er sjenert, sår og forsiktig i utgangspunktet. Bruker lang tid på å venne seg til nye situasjoner og få nye venner. Jeg ble sint og tok opp dette med bhg. Det var flere ting med den jentene men husker ikke hva det var, men jeg tok det opp med bhg og vet de tok både jenten og foreldrene hennes.

Ting går gudskjelov mye bedre nå Lykke til til dere!

[Piken på landet]

Hehe, jeg leste hele sulamitten, og jeg fikk også tårer i øynene :-) Stakkar liten....

 

Jenta mi på 3,5 har akkurat skiftet barnehage, og kommer med småkommentarer som viser at hun savner de andre veldig. Når jeg var der med henne under innkjøringen pakket hun inn en tegning hun hadde sitte alene og laget. "Å er det gave til mamma du lager?" var det en av personalet som spurte. "Neei, det er til Teo...." svarer hun forsiktig (som er bestekameraten i den barnehagen hun gikk før jul). Kjente at jeg seriøst hadde problemer med å holde meg for å begynne å stortute av den lille kommentaren. Og jeg er seriøst ikke sippete! Men når en ser at ens egne små er såret og leie seg, så er jeg håpløs.

[Gjest]

Uff, stakkars jenten din! =( Har hun fått noen nye venner der nå?

 

Datteren min er helt ny i barnehagen og har slitt litt med å finne sin plass. I den forrige barnehagen var hun en av veteranene, venner med alle, likt av alle. Når hun kom i barnehagen, så kom de andre jentene løpende ut i garderoben og jeg fikk mye skryt av henne der, for hun var så empatisk og ville leke med alle, stengte ingen ute.

Det var veldig godt miljø i den forrige barnehagen.

 

Men her er det da to jenter som sjefer over de andre og forteller dem hva de skal og ikke skal gjøre. Hun har fortalt med om dem før, men jeg har ikke tatt det så seriøst. Bare lek, tenkte jeg. Men i dag... uff, det var så vondt å se henne så lei seg.

 

[bobler av lykke ♀ ♀]

huff så leit for jenta di!!

 

vondt når de små gleder seg til noe og så blir det ikke slik de hadde håpt.

 

godt jenta di ble glad igjen og hadde en fin dag videre da

[millie+2klumper]

uff. Fikke hetl vondt inni meg på hennes vegne:(.. Dette er det jeg gruer meg mest til når gullet mitt vokser til. At andre barn skal være stygge med han:(. Nå har jeg en sønn da og er vel ikke så ofte gutter mobber hverandre for klær og utseende og slikt...

Noen ganger tenker jeg faktisk at jeg håper jeg ikke får en jente for jenter kan være så ufattelig stygge mot hverandre! Og gutter kan være veldig stygge mot jenter også..

Tenker liksom at gutter er "enklere".

 

Kan godt forstå at du fikk vondt i mamma hjertet ditt ja.

Men det endte godt da heldigvis:)

[Gjest]

Åh, det er så fælt=( Det river i mammahjertet. Mange ganger har jeg angret på at vi flyttet så langt vekk fra den forrige barnehagen. Men det er for sent å gjøre noe med nå.

 

Og jeg tenkte hele tiden at "de glemmer fort, unger er veldig tilpasningsdyktige", men hun snakker fortsatt om den gamle barnehagen, og særlig bestevenninnen sin der.

 

Og det finnes få følelser som er verre enn å se barnet sitt så lei seg og vite at det er ganske lite man kan gjøre med det=(

[Gjest]

Det var det noen som gadd ja:)

 

Så bra du håndterte det. Må innrømme at den første tanken min ville vært å skjelle ut de jentene.. stakkars jenta di. Unger kan være så nådeløse med hverandre..Men heldigvis lærer de fort å svare tilbake da.

[Gjest]

Takk skal du ha. Jeg ble jo sint på dem fordi de såret datteren min på en så totalt unødvendig måte, men visste jo at sinne ikke ville hjelpe. Og jeg var faktisk mer lei meg enn sint.

Heller appellere til samvittigheten deres, som de sikkert har skjult under trollskapen sin, hehe.

 

Jeg snakket med de andre som var tilstede under opptrinnet og de var alle enige med meg i at ingen bestemmer over andre og at alle kan kle seg akkurat slik dem vil.

Så forhåpentligvis vil rettferdighetssansen hos de andre barna vinne over disse jentenes stygge kommentarer.

[camilla^]

Hadde lignende episoder i høst hos oss også, men ikke så ille som dette. Jenta mi er ganske sjenert, og sier ikke alltid ifra før hun kommer hjem.

 

Men jeg syns ikke det virker som om foreldre tar tak i ting de ser i barnehagen. Det er ikke alltid voksne er alle stedene som ungene er eller hører alt. Har tatt tak i noen småsaker som har skjedd når jeg har levert eller hentet mine barn. Og når det har vært andre foreldre der så ser det nesten ut som de har fått seg ett slag i tryne. Bare det å trøste ett barn som snubla er for meg en selvfølge, selv om det ikke er mitt barn og det er i barnehagen. Så hører jeg noe ufint, ser ufine ting snakker jeg med barna uansett om det er mine eller andres. Mitt barn skal ikke se at jeg bare lukker øyne for slike ting, og kun bryr meg om hva mine unger sier eller gjør mot andre. Ingen har lov til å såre andre mener nå jeg.

 

Men heldigvis er det veldig hyggelig i barnehagen hos oss. De tingene som har vært mest bagateller,og de som jobber der tar tak i ting fort. Ikke fått med meg at det er noen klikker der heller.

[Gjest]

Jeg er sånn som deg, om det er noe så tar jeg tak. Om det er noen som trenger hjelp eller trøst, så gjør jeg det. Og jeg har også sagt i fra til andre barn når de gjør noe de ikke får lov til, eller noe ufint, at man ikke skal gjøre sånn fordi at -sett inn grunn her-.

 

Disse to jentene var bokstavelig satt bort til andre oppgaver, vi lette barnehagen gjennom uten å se dem. Så jeg fikk ikke snakket med dem. Om jeg ser de i ettermiddag til hentingen, så vil jeg ta meg en prat med dem så klart.

 

Jeg håper at datteren min ikke vil bli så knust igjen, men det er vel å håpe på for mye. Men synes at denne jentementaliteten godt kunne ventet noen år!

[Mom2Two]

Jeg gadd å lese det, Olgamor, og fikk vondt inni meg. Tror alle vi kvinner vet så utrolig godt hva du mener.

 

Minstejenta min er bare 3 år, så hun er ikke helt der datteren din er ennå i forhold til at det betyr så mye hva andre sier osv.. Men jeg vet at det kommer, og gruer meg til jeg må trøste en gråtende jente som har fått stygge kommentarer fra "sjefete" jenter. Vi hadde vel alle noen av den sorten, både i barnehagen og på skolen. Jeg skulle egentlig ønske at foreldrene til disse små bossyjentene var mer klar over hvordan jentene deres oppførte seg, og de snakket mye med dem om hva som er greit ikke greit...

 

Hmm...lettere med gutter altså..

[Gjest]

Jeg pratet faktisk med en eldre venninne med skolebarn om dette i dag:(

Jeg har to jenter selv og har alltid vært den som falt utenfor når jeg var liten.

Jeg ser med gru på at min datter vokser til og blir mer og mer som meg. Sta, høylytt, tøff i trynet og uredd. Og gruer meg veldig til hun blir eldre, da hun enten vil få de samme problemene som meg eller bli en av de som er "slem". Begge deler frykter jeg av hele mitt hjerte:(

 

Godt jenta di ble glad igjen, jeg er sikker på hun var helt nydelig i dag!

Kanskje du skal gi henne en liten hilsen fra alle oss jentene her også og fortelle at vi tenker på henne og synes hun er kjempeflott i dag?!

[Gjest]

Takk, du er nå søt=) Hun var kjempefin i dag og jeg tror kanskje disse to jentene ble litt misunnelig for at hun kom med heksekjole og krone i dag. Jeg fikk ikke helt med meg hva de kom med selv, men jeg lurer på om misunnelse kan ligge bak kommentarene de kom med.

 

Datteren min er også lik meg og jeg vekslet mellom å være "offer" og "slem" da jeg gikk på skolen. Til slutt lærte jeg meg å ikke bry meg, og da var det greit. Men det krever ganske mye å komme til det stadiet hvor du bare gir blanke i de andre ungene, og en 5-6 åring har en lang vei å gå.

 

Jeg vil bare at alle skal være venner og gode med hverandre, men dessverre bor jeg ikke i Utopia.

[Gjest]

Det var forferdelig trist å se på i dag. Hvordan noen småjenter kan få datteren min til å miste all selvtillit og trygghet på at hun er verdt noe.

 

Disse bossyjentene kommer man ikke unna, man treffer på dem overalt. Når man er voksen så lærer man seg til å ikke bry seg med dem etter et langt liv hvor man har møtt sin del av sorten.

Og jeg tror ikke foreldrene ser det, eller vet det. Jenters erting er vanskelig å se, vanskelig å tak i.

 

Håper det blir lettere med lillegutten min, for dette var vondt å se på=(