Barns grenser

[___]

Når barn er helt små har de ingen grenser. Vi skifter bleie på dem, vasker dem og koser med dem som vi selv vil. Slik må det være. Etter hvert blir de eldre. Når skal vi begynne å la dem bestemme hva som er greit og hva de ikke har lyst til? Når skal vi begynne å fortelle dem at noen ting ikke er greit uansett hva de selv synes om saken?

[mortilgutt]

Det er ikkje så lett å svara på...men eg trur det vil koma av seg sjølv. Når du begynner å leggja barnet ditt til faste tider om kvelden, når du begynner å vekka "han" om dagen slik at nattesøvnen ikkje skal verta forstyrra.....osv det er grensesetjing like mykje som å fortelja kva "han" har lov til og ikkje... Det er faktisk berre ein LITEN bit av det å setja grenser. Alle faste rutiner du innfører er MYKJE viktigare grenser enn å fortelja kva som er greit/ikkje greit å gjera! Kor tid det skjer?? Tja....det er vel veldig individuelt, men slike kvardagslege rutiner er VELDIG VIKTIGE for born, slik at dagen har faste rutiner og bereknelege for borna. Det er med på å gjera dei trygge. I tillegg er det veldig viktig at dersom ein lover ting så skal ein halda det ein lover. Om ikkje det går skal ein forklara borna kvifor ein ikkje gjera det som er lova, men det må vera unntaket og ikkje regelen.

Lukke til!

[___]

Det jeg tenkte på var egentlig hvordan vi respekterer barnas egne grenser, ikke hvordan vi setter grenser for barna. Jeg beklager at jeg uttrykkte meg klønete.

 

Jeg tenkte på forhold som å respektere at ungene ikke vil ha klem av mor når de skal legge seg, bare av far eller at de ikke vil ha hjelp etter toalettbesøk selv om det er nødvendig hvis vi skal være sikkre på at de tørker seg skikkelig osv.

[Anonym bruker]

Jeg har lurt på det samme poamin. Det er vanskelig i Når vi har så mye naturlig nakenhet. Hvor går grensen mellom nakenhet og seksuallitet? Det er en uklar linje for oss voksne, hvis vi ser på usa har de en helt annen forestilling om hva som er seksuellt en oss i norden. Selv har jeg gått noen år på skole i spania og vet at der var grensen veldig streng, vi hadde foreksempel ikke felles dusjer etter gym. Hvor går grensen der? Jeg husker at vi hadde en mannlig gymlærer som måtte innom i jentegarderoben. Hvor går grensen der? Hva er greit? Når kan jeg få bestemme hvem som får og ikke får se meg naken, når får jeg bestemme hvem som får ta på meg og ikke? Interessant.

[___]

Vi kan jo til og med dra det så langt som å spørre:

Hvorfor skal vi lære barna at noe er galt fordi det er seksuelt betinget? Er det ikke fordi vi lærer ungene at noe er galt de føler skam for seksuelle handlinger?

[Anonym bruker]

Ja, du reiser et validert spørmål. Barn har en seksuallitet det er viktig at de får utvikle. Det vi vil ungå er jo at de blir utnyttet på en måte som gir skader senere i livet. Og er det greit at 4 åringene sier Nei til å kle av seg hos helsesøster? Skal det respekteres? Og hva med 7 åringen?

[___]

Jeg kan jo skrive litt om hva jeg selv mener.

 

Jeg tror det er viktig at man lærer fra liten av at noen ting må man gjøre selv om det er litt ekkelt eller man ikke har lyst. Det kan være som å kle av seg forran helsesøster, uansett om man er 4 eller 15, eller skifte og dusje i en offentlig garderobe. Vi bør ikke lære ungene at man skal føle skam for egen kropp, derfor synes jeg at det er greit å presse dem litt i slike situasjoner akkurat som man ofte må presse dem litt for å få dem til å pusse tenner hver dag. Det er ofte de ikke vil det heller.

 

Når det gjelder klemming er jeg litt usikker. Mine foreldre tok mine "grenser" veldig alvorlig og lot meg styre selv hvem jeg ville være "intim" med. Det ført til at jeg ble mer og mer ubekvemm med klemming og nærhet helt tli jeg skiftet miljø og traff noen mennesker som totalt ignorerte mineforsøk på å ungå fysisk nærhet. Til å begynne med var det skikkelig ekkelt. Jeg nærmet meg 20 og frøs omtrent til is når noen gav meg en klem, men det tok ikke så lang tid før jeg vennet meg til det og syntes det var hyggelig. Min erfaring er dermed at barna ofte bør utfordres litt på disse områdene. Det er noe som må læres, men jeg vet fortsatt ikke akkurat hvor skillet går mellom å utfordre og lære ungene dette og å trampe over barnas egne grenser.

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg tenker tilbake på min ungdomstid blir jeg nesten litt irritert på at jeg gjorde så mange ting jeg egentlig ikke ville fordi jeg trodde at jeg måtte. Det eneste jeg er stolt av er at jeg ikke veide meg forran helsesøster og jentene i klassen. Jeg hadde bestemt meg på forhånd om at jeg ikke ville utsettes for dette. (Jeg var veldig tynn) Jeg burde vært lært opp til å sette mange flere egne grenser og ikke bare følge strømmen som lille æbæ.

[___]

Det vanskelig er vel at vi ønsker å gjøre ungene trygge i alle siuasjoner, slik at det for eksempel ikke skal plage dem å veie seg forran helsesøster, men samtidig skal vi lære dem å ikke trå over sine egne grenser og være modige til å si "nei" når det er noe de missliker eller synes er ekkelt.

[Anonym bruker]

Helt klart at det er mye en trodde en måtte som en aldeles ikke må. De sa at vi burde tenke selv og avgjøre selv, at vi hadde ansvar for egen læring. Men hvis en eller annet gikk et lite steg ut av flokken ble det fullt oppstuss.

 

Tror barn bør få sette grenser rundt kropp og nærhet når de er veldig små. De bør også lære seg å respektere andres kropp og intimsoner.

[Anonym bruker]

Jeg ble mobba skikkelig etter den j.... helsesøster veiinga. En av jentene fortalte det til guttene. Hvor tung jeg var. De skrev det på tavla og hadde det kjempe gøy. Jeg skulle ønske at jeg hadde lært meg at det var lov å si nei. Jeg kunne nemlig ha forutsett at det kom til å gå sånn, da jeg var en smule tung.

[___]

Hva da med barn som omtrent ikke har intimsoner, skal man prøve å lære ungene at de bør ha det?

Min 4 åring synes for eksempel at all nakenhet er helt normalt, hun reagerer ikke i det heletatt på selv å være naken på offentlige steder eller at andre er det. En underlivsundersøkelse ville sansynligvis vært mindre traumatisk for henne enn å gre håret.

Hun vil gjerne bade i badekaret med pappa og ønsker å gjøre en grundig undersøkelse av tissen hans, av ren nyskjerrighet. Når bør man lære dem at de er for store for sånt, så lenge det ikke plager pappa selvfølgelig?

[Anonym bruker]

Vi har en 2,5-åring som er vant til å se mor og far nakne. Det er ikke sånn at vi sprader rundt i stua nakne, men sover nakne og er nakne sammen på badet om morgenen når vi steller oss. Det er normalt for oss, så jentungen reagerer lite på å se nakne mennesker. Vi dusjer gjerne sammen med henne, og hun spør ofte om vil vil komme sammen med henne i dusjen.

 

Jeg syns det er fint at barn blir fortrolig med sin og andres kropp, slik at de senere ikke skal føle at det er tabu med nakenhet, offentlige dusjer, helsesøster, lege, osv. Intimsoner skal de selvsagt ha, slik at de etterhvert som de blir større ikke lar seg selv bli utsatt for overtramp, at de lærer å si nei når noe ikke føles riktig eller blir for intimt, og også lærer å respektere andres intimsoner.

 

Vi respekterer hennes ønske om å ikke gi nattakos til pappa/mamma, alt etter som, eller hadekos til slekt og venner. Det er jo mange som spør om å få det, men det er ikke alltid hun vil, og det syns jeg er viktig å respektere.

[Anonym bruker]

Hva om mannen din skulle få en ufrivillig reisning når hun leker med kjønnsorganene hans, vil det da være ok?

[Anonym bruker]

Barn må lære de til en hver tid gjeldene samfunnsnormer. nSlik at de blir veltilpassede voksne.

[___]

Nå tror jeg ikke hun gjør det til vanlig. Det var vel bare den ene gangen da mannen min lurte litt på hvordan han skulle takkle det, men om han hadde fåt ereksjon, hadde det egentlig gjort noe? Så lenge vi er 100% sikkre på at hun ikke blir utsatt for noe tror jeg ikke synet hadde plaget henne, men jeg tror mannen min hadde følt det forferdelig pinlig.

Hun kan selvfølgelig ikke lære at det er helt OK å leke med sin fars kjønnsorganer. Det strider jo fulstendig med tabuene i det samfunnet hun vokser opp, men i seg selv tror jeg ikke det er skadelig.

[___]

Jeg er enig i at de skal lære hvilke samfunnsnormer som finnes, men jeg synes de også, etter hvert, skal lære at det er samfunsnormer det er slik at de kan velge selv hvilke normer de vil følge og hvilke de vil bryte. Jeg vil ikke inprente mine barn at nakenhet og kropp en noe å skamme seg for. Jeg vil at de skal føle at det er deres kropp som de skal få bruke slik de vil i det samfunnet de lever i. Jeg vil ikke at de skal skamme seg fordi om noen ser dem nakene, men jeg vil at de etter hvert skal vite at andre ville gjort det og kan bli flaue.

 

Problemet er å oppdra dem slik. Det vet jeg ikke riktig hvordan man bør gjøre.

[mortilgutt]

Hei igjen!

Beklager så mykje at eg misforsto innlegget ditt!!!

Det du meiner er eit vanskeleg tema. Eg for min del har opplevd det at mi mor ikkje tok mine signal på alvor når det gjaldt å gje meg ein klem. Eg kan ikkje hugse kor gamal eg var då ho byrja å trø over grensa mi, men eg var ganske stor. Då eg var liten hadde eg ikkje slike grenser - ikkje som eg kan hugse. For min del handla det ikkje berre om det å gje ein klem, men det at eg til tider ikkje kjende at eg vart teken på alvor. Eg var i puberteten når mor mi var i overgangsalderen - ikkje noko god kombinasjon for meg. Eg følte eg måtte ta hensyn til mor sine hormonelle forandringar, men følte ikkje at mine vart tekne på alvor.... og eg var aldri ein "vanskeleg" tenåring med smelling i dørene osv, men hadde like vel mine ting eg sleit med utan at nokon spurte etter korleis eg hadde det.... Så slik eg tenker er det å knyta gode relasjonar med borna frå dei er små, og la dei få kjensle av at dei er elska og verdsette for den dei er. Det er sikkert andre som har betre og andre svar enn meg, men ut frå mine erfaringar så er dette mitt svar. I det store og heile så handlar det om at "alle" foreldre gjer det beste dei kan ut frå sine forutsetningar og kunnskap der og då. Difor er det viktig at ein kjem til den sanninga at dagen kjem då ein må ta ansvar for eige liv og ikkje heile livet gå rundt å klandre foreldra sine.

 

uff, dette vart kanskje ein skjevebom, men berre nokre erfaringar frå mitt liv.

 

Lukke til. Uansett kva du gjer så gjer du det beste du kan ut frå dine forutsetningar og har ikkje grunn til å klandra deg sjølv! Ein vil alltid få ny lærdom og sjå at ting kunne vore gjort annleis, og då er det viktig å hugse at den lærdommen du får seinare er ikkje den same du har i "gjerningsøyeblikket". Så gjer det beste du kan - det er godt nok!!!!

[Anonym bruker]

Hei, ny som mor- Vil bare skyte inn et lite ps, vet ikke noe om temaet til debatten men det jeg ville si var; Jeg var også i tenårene samtidig som mor var i overgangsaldern. Stakkars pappan min.

[___]

Det er vanskelig, ja. Du opplavde at din mor ikke tok deg nok på alvor, jeg opplevde at min mor tok meg for mye på alvor. Det skal ikke være lett dette her ;-)

[mortilgutt]

Ver ei god og kjærleg mor heilt frå begynnelsen, og snakk med barnet ditt. Det er mange måtar å visa kjærleik på, veit du....å gje klem er berre éin av dei... Det er det som har "redda" meg....eg var aldri i tvil om at verken mor eller far var glad i meg, for dei hadde mange måtar å visa det på.

Dette klarer du!

[___]

Heldig vis ser det ikke ut til at dette er noe problem for ungene mine foreløpig, det var jeg selv som slet med det. Jeg ble veldig god til å sette egne grenser og holde på dem, koste hva det koste ville, men jeg ble lite flink til å ta imot nærhet, selv om jeg heller aldri var i tvil om at foreldrene mine var glade imeg.