Irritert og lei meg pga svigermor......

[Anonym bruker]

Jeg har en familie som er i fullstendig oppløsning. Jeg har heller ingen slektninger. Den eneste jeg har hatt å støtte meg skikkelig til siden jeg var 16, er min svigermor. Hun har alltid stilt opp. Hun er en flott farmor som også var der fra dag 1 da vi fikk barn, både økonomisk og sosialt. Hun har alltid støttet oss.

Mine foreldre er ved randen av skilsmisse, mamma er blitt alkoholiker og tross i at de også stilte opp og virkelig forsøkte, så har det kommet til at de ikke lenger er beregnelige. Skal også legge til at min far alltid har kalt meg en dårlig mamma og klaget på alt jeg har gjort, fra jeg fikk min sønn(nå 4.5 år)

 

 

Problemet mitt nå er at jeg ikke liker hvordan min svigermor har blitt iløpet av.... Hun har utviklet seg till å bli meget spirituell. Jeg vet det er i mangel på noe annet å tro på, så hun har lagt hele sin sjel i dette. Nå mener hun at min sønn (som har evner som resten av sin fars-slekt, dvs klarsyn etc vi vet ikke helt nøyaktig enda) er noe hun kaller et "lysvesen".. Han er en gammel sjel som har VALGT meg og min mann som foreldre, for å lære oss noe. Dette står hun fullt og helt fast på, og jeg synes det er svært ubehagelig. Jeg er klar over min sønns "evner" men han er bare et barn, et menneske. Til jul ga hun ham et medaljong med et egyptisk symbol som står for "evig liv". Dette fortalte hun meg at var viktig at han bar på seg til enhver tid. Jeg er kristen, så dette er fullstendig imot min tro, men det er nå så.

 

Selve problemet er hvordan hun nå oppfører seg mot meg(oss).. Hun kritiserete oss da hun hadde gutten på overnatting noen dager etter nyttårsaften. Vi hadde latt ham være oppe til rakettene kl 00.00, og det var ikke smart. Vi slet med døgnrytmen hans i flere dager etterpå. Da farmor skulle ha ham fikk jeg en sms: Seriøst, jeg vet ikke hvilken døgnrytme dere har innført hos X men han nekter å legge seg. Han er også redd for ALT. ...

 

Jeg ble veldig lei meg. Vi har alltid hatt en god rytme, og han er også ofte hos farmor. Her hjemme er han aldri redd, og har heller aldri vært det hos farmor tidligere. Han er der i snitt 4 ganger i mnd på overnatting pga deres gode forhold og vår jobbsituasjon.

 

I tillegg til dette virker det som om hun tror hun vet bedre enn meg hvordan å forstå min gutt. Hvordan oppdra ham. Mulig hun forsøker å gi meg råd, men jeg tar det ikke på den måten. Han har ofte tatt feil av navn og sånt når han snakker. Ofte kaller han meg pappa eller mormor, han kan kalle farmor for oldermor eller mamma, pappa osv, for deretter å si;: oi nå sa jeg jo helt feil !! Dette tok min svigermor som at hun var hans 2 mamma, da han kalte henne mamma ved en feil.

 

Jeg valgte å ikke ta dette opp med henne da hun skrøt av det. Jeg syntes det var helt feil. "Jeg er som en mamma for ham"...... Jeg likte ikke at hun sa det på den måten. Hun vet like godt som meg hvor mye gutten gråter hvis han først finner ut at han vil hjem til mamman sin. Synes ikke det passet seg, så jeg ble både lei meg og sint.

 

Ellers har jeg og samboer vært endel uenige, og dette vet hun. Hun har spurt ut gutten vår om dette, og han har vel svart at han er glad i oss og ikke liker at vi krangler osv..... Nå hadde hun da et EGET svar på HVA VI burde gjøre med den saken og skulle i sitt åndelige sted ta en prat med oss begge sammen, da gutten var svært engstelig for sine foreldre ( 4 og et halvt år gammel!)

 

Her er det ikke snakk om ting som påvirker ham egentlig. Alle familier har diskusjoner?

 

Jeg forsøkte å si imot henne. Sa at jeg mente hun ikke hadde noe med ting og tang ,men hun overser meg. Jeg er takknemmelig for alt hun har gjort og gjør, men jeg synes hun tar over litt der hun ikke burde. Min sønn er min sønn, og jeg vet mye bedre hvordan han skal oppdras enn henne. Hun er ikke akkurat et godt eksempel, hun som sto og så på at hennes mann banket hennes 4 årige sønn med jevne mellomrom, inntil han var 14......

 

[Anonym bruker]

forstår deg godt. Har egentlig ikke så mange råd uteom at kanskje du og din mann burde sette dere ned og snakkt med din svigermor, og fortalt hun hvordan dere føler det osv.

 

Lykke til i hvertfall

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men dette virker SYKT...

Denn damen prøver jo å ta fullstendig makt over dere.

Veldig lei med din familie. Sikkert godtd å ah fått støtte av farmoren. Men nok er nok. Egj hadde blitt fullstendig fra meg om noem prøvde å ta over mitt barn slik hun du beskriver! Synes det er vanskelig nok selv med en svigermor som gjør seg nokså gjeldene her, men langt ifra så ille som din.

Du og mannen din må alliere dere her slik at den damen ikke tar over og legger seg opp i ting hun ikke har noe rett til å ha innflytelse over!

Din mann må komme på banen, det er jo hans mor!

Lykke til.