Jeg er gravid, ikke invalid!

[Frøkna vårbarn 2014]

En del på jobben vet om det nå og jeg var veldig trøtt i kveld. Men da hun ene trengte hjelp til å flytte pasient i en seng (jeg er sykepleier) så sa jeg at jeg kunne hjelpe, men hun ville heller ha hjelp av en mannlig sykepleier som satt der. jeg ble litt paff og sa: jeg er gravid, ikke invalid. Å, sa hun bare da... Man ser jo ikke på meg at jeg er gravid engang, det er jo ikke sånn at magen er i veien... Hun ville sikkert bare være hyggelig, men jeg ble litt satt ut ja....

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Skjønner deg godt. Hun mente helt sikkert bare å være grei, men klart det ikke føles bra for deg. Jeg har lyst til å vente så lenge som mulig med å fortelle noe til noen. Jeg har liksom vært "bare meg" i så mange år nå, og det føles veldig uvant å skulle gå over i en annen "status" på en måte. Å bli "den gravide", og få den oppmerksomheten liksom.

 

Jeg har forresten lest at gravide skal være litt forsiktige med tunge løft, så kanskje hun egentlig har rett. Men det er ikke noe lett å gå fra å vere den sterke og flinke som fikser alt selv, til å måtte bli tatt hensyn til. Du, som sykepleier, er jo vant til å være den som GIR omsorg og hjelp, som løfter og bærer og er sterk.