jeg er så skuffet over "beste"venninna mi..

[LisaColli]

for ca et halvt år siden flyttet vi 6 timer unna hjembyen. venninna mi har kanskje ringt meg maks 2-3 ganger på den tiden.. hver gang jeg ringer henne, så skal hun noe så hun må legge på etter noen minutter. jeg har invitert henne på besøk flere ganger, og hun har lovt å komme på en helgetur. først i høstferien, men det ble ikke noe av, hun skulle komme i desember istede. men da var det plutselig viktigere å dra på tur med noen andre venninner som hun ser hver dag.. i dag blir datteren min 2 år, og hun har ikke ringt en gang. ikke en melding eller hilsen på facebook, eller noen ting. datteren min er den eneste ungen i venneflokken min, men alikevel får hun verken julegaver eller bursdagsgaver fra denne "beste"venninnen min..

 

når hun snakker om å komme på besøk skal hun begynne å ha med seg flere venner, sånn at de da på en måte får seg en roadtrip/helgetur sammen. det virker ikke som det er MEG hun vil besøke liksom..

 

er bare skuffa, trodde vi var bedre venner enn som så etter 17 års bekjentskap.. alt endret seg da jeg ble gravid, da var jeg ikke verdig lenger fordi jeg ikke kunne drikke og feste.. og nei - vi er ikke SÅ unge, så hun burde ha litt andre verdier..

[Patetica fåkksi]

Verdier burde ikke ha noe med alder å gjøre.

 

Hvor ofte drar du og besøker henne da?

[Meg og knoll&tott]

Gratulerer med dagen til jenten din.

 

Er ikke alle som tenker lengre enn nesen sin... Jeg mistet og kontakten med noen veninner da jeg fikk barn. Eneste rådet jeg kan gi deg er å drite i hun!!! La hun ta kontakt neste gang. Ta litt "hevn", og vær like buissy som hun. Da kan det hende hun bjynner å tenke!!!

[LisaColli]

jeg har besøkt henne én gang, det er pga økonomi og jobb at jeg ikke har vært der flere ganger. men hun har langt bedre økonomi, og hun har skoleferier (student). skjønner at hun ikke alltid har tid, men hun sa hun skulle komme i desember, og dro heller på tur med noen andre venninner. sviktet meg.. og hun dro enda lenger unna da, og det kostet mer.. så det..

 

ja jeg har prøvd å la henne ta initiativ, men det blir bare verre og verre. ikke ringer hun meg opp igjen når jeg prøver heller..

[~sjiraff~]

Det at barnet ditt ikke får bursdags- og julegaver, eller en hilsen på bursdagen sin, samt at hun ikke er kommet på besøk synes jeg ikke det er noen grunn til å ta på vei for.

 

Derimot at hun lover ting hun ikke overholder, aldri har tid til å snakke med deg er trist. Det tyder vel egentlig på at hun har ett liv som ikke lenger inkluderer deg i like stor grad som før. Trist men sant, men også litt naturlig i og med at du har flyttet så langt.

 

Jeg har gode venninner som kun bor ett par tmers kjøring unna. Hvor ofte tror du jeg besøker de? Eller de meg? Svært sjeldent. Ikke en gang så ofte som en gang i året. Vi snakkes heller ikke ofte på tlf, ingen av oss som er særlig tlfskravlere. Er vi mindre venner av den grunn? Nei. Vi er helt på nett da vi møtes, sms'er, mailer og bruker facebook og msn. Ikke ofte, men vi er allikevel barndomsvenner som antagelig aldri vil miste kontakten. Godt å vite at vennskapet mitt ikke måles i antall telefoner og besøk, men heller hva vi har bygget opp igjennom årene og hvordan vi har det da vi sees!

 

 

[LisaColli]

jeg har flere venninner som jeg har litt kontakt med, som jeg ikke er skuffet over. de har heller ikke besøkt meg, men ei heller lovt det. de ringer heller ikke ofte, men de har tid til å prate med meg når jeg ringer de. de tar kontakt av og til, ikke alltid jeg.. nei, jeg vet ikke jeg, vi var som erteris for tre år siden, helt til jeg fikk meg type. vi var de som enten var hos hverandre, eller snakket i telefonen når vi ikke var sammen. da jeg ble gravid, ble jeg byttet ut.. og nå gidder hun ikke å ringe meg en gang. synes ikke det er noe rart jeg er skuffet jeg..

[~sjiraff~]

Da synes jeg du skal ta hennes oppførsel for hva det er og slutte å bruke energi på henne. Bruk energien din på venner som faktisk bryr seg og som er verdt å ta vare på )

[LisaColli]

ja du har nok rett.. men jeg klarer ikke la være å irritere meg heller da skjønner du..

[TurboPrinsessen:-)]

Jeg har det litt på samme måte med min bestevenninne.

Eller, det blir jo ikke det da, men jeg også er skuffet over henne.

Vi har vært mye med hverandre, jeg fikk type før henne, men tok meg likevel tid til henne. Var ofte på besøk, gjorde ting sammen.

Så fikk hun seg type, og jeg så henne nesten aldri igjen.. hver gang vi skulle treffes, var det enten hos henne, eller i byen - aldri hos meg.

Hun ville jeg skulle være forlover da hun giftet seg, men jeg måtte si nei da det var for tett oppunder terminen min. Nå fødte jeg 11 dager over termin, og 6 dager etter bryllupet, men det visste vi jo ikke da jeg var 4mnd påvei.. Vi flyttet 45min unna da vi fikk snuppa, og hvem var det som måtte ta med seg en baby og dra på besøk? Jo det var meg. Hun var fadder for datteren min, og dåpen var eneste gang hun var hos meg. Typen hennes bodde 45min fra meg, andre veien, og de kjørte forbi huset vårt 2 ganger annenhver helg - og joda de skulle komme innom. Men det skjedde aldri! Vi bodde der i 1,5år. Snuppa får gave til jul og bursdag, men kommer ikke på besøk... Jeg må innrømme at jeg har gitt litt opp nå, og jeg er veldig skuffet. Nå har hun fått barn også, så nå ser jeg henne enda mindre. Jeg hører jo om andre venninner hun til stadighet finner på ting med, men har ikke tid til meg..

Er sårende... angrer av og til at jeg valgte henne som fadder...

Som andre så over her, så er det jo best å ikke bruke energi på henne, men det er ikke lett det heller...