Bekymret? Ang vennskap og de søte små

[blond]

Sønnen min leker med hvem som helst, men mest med ei venninne på skolen. Han har ingen bestevenn eller kameratgjeng, er stort sett bare sammen med denne venninna. Det er fint det, men samtidig blir han sårbar siden han har få å spille på. Han viser bare tegn på å trives på skolen og vi hører det samme fra læreren.

 

Andre som har barn med liten omgangskrets? Bekymrer det dere? Jeg er ikke bekymret for sønnen min, men tenker at det ville vært fint om han hadde flere venner som han ville ha med hjem osv. Tror det hadde vært godt for han. Det ordner seg sikkert senere, eller?

[Anonym bruker]

Kan svare utifra erfaring jeg hadde som barn selv. Var også sånn at jeg knyttet meg til ett og ett menneske, noe som gjorde at jeg ble gående alene dersom denne vennen var syk eller heller ville leke med noen andre. Førte til en del såre episoder da jeg var liten, men det ble selvsagt bedre da jeg ble eldre. Men var nok helt oppi slutten av ungdomsskolen før jeg fikk stor omgangskrets.

Nesten så jeg skulle ønske foreldrene mine hadde "tvunget" meg til å leke med flere av gangen.

Dvs, lekte jo med flere, men ble bestevenn og ville helst bare være med den jeg til enhver tid så på som "yndlingen" min, hvis du skjønner.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg var også litt lik anonym, som helst lekte med 1 om gangen og hadde vanskelig med å tilpasse meg den gjengen som var når jeg var ny en plass.

 

Jeg er litt, bekymret er vel et sterkt ord, men tenker litt på hvordan det blir for våre barn også når de vokser opp, for vi er innflyttere til en liten plass 10 min utfor et lite tettsted. De som bor rundt her er jo helt greit, men de som bor på tettstedet har sine venner og sin klikk og de kjenner hverandre, og de kjenner foreldrene og søsken ol.

Tenker noen ganger over om det blir ensomt for våre.

 

Men et forslag er å invitere hjem noen av de andre som han kanskje omgås litt med? For å se om de finner tonen.

Jeg prøver å komme litt inn med voksne som har barn på samme alder som våre, for da kan jeg dra bort, og så tar jeg liksom med barna og da kan jo de leke sammen, nei så kjekt he he om du forstår!? =)

 

 

[SassyMom]

Du sier jo han trives og har det bra- hvorfor lage et problem ut av det da? Vi er forskjellige og han er kanskje den typen som synes det er slitsomt å forholde seg til flere på en gang i denne fasen av livet sitt. La han ha sitt eget tempo, så leng ehan har det bra. Jeg kjenne rmeg litt igjen i det, og jeg hadde det helt flotters.

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg er en slik person som egentlig hele oppveksten har hatt få venner. Jeg ha renda få venner, men jeg klarer meg, skulle gjerne hatt flere gode venner, men jeg synes det er vanskelig nå å skulle gå ut å finne meg venner.

Jeg synes godt du kan prøve å legge tilrette for mer sosial omgang for sønnen din blond.

Du vil jo fort merke om han setter pris på det eller ikke.

[*gruffalo*]

gutten vår på 7 år har en bestekompis, men jeg prøver å få han til å være med flere. Men han her gutten ringer heeeeele tida, så han får nesten aldri sjanse til å gå til andre.

Føler meg litt dum av og til når jeg nesten tvinger han til å ringe andre også, men er så redd for at han skal kun være med 1.

I tillegg så kommer han her kompisen kun til oss for å spille nintendo for det har han ikke hjemma. han vil aldri leke med noe, bare spille. Og kjenner at det irriterer meg litt. Og gutten vår har begynt å kommentere det selv også; "xxx kommer jo bare her for å spille" har han dagt mange ganger nå.

 

Skal nok ikke bekymre oss for mye, men jeg føler liksom det er litt viktig å ha flere og spille på. men jeg tenker kanskje helt feil selv...

[h@ppy elsker høstfargene :)]

tror ikke vi skal bekymre oss så mye om våre barns vennevalg i den alders gruppa her. Barna blir venner med de de vil ha som venn, og stoler på at de velger den riktige. Håper selvfølgelig at barna mine skal bygge seg opp en stor vennekrets etter hvert, men også at de kan ha en "bestevenn" eller to, som de kan stole på, og som de kan dele ting og hemmligheter med.

 

Vi har flyttet mye i mine barna 6 første år, og ingen har hatt mulighet til å binde seg til noen spesielle venner ennå.....jenta som går på skolen har vel greid å få ei fot innenfor vennegjengen nå, men får ikke huset rent ned av venninner...ennå.... men tror og håper at det vil det bli etterhvert.

 

Gutten som går siste års barnehage er jeg ikke så bekymret for, han begynner på skolen til høsten, og da vil jeg regne med t han får venner, spesielt siden de bare blir 2 gutter i klassen.....