jeg angrer på at jeg fikk barn.........

[Anonym bruker]

Hadde jeg ikke hatt barn, kunne jeg bare glemt hele barnefaren for alltid, og aldri tenkt på ham igjen.

[Anonym bruker]

Angrer du når du ser på barnet ditt? Når du ser det lille mennesket som du har båret inni deg i 9 mnd? Jeg har også et tragisk "forhold" til barnefar, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg beholdt. Når jeg ser på barnet mitt, kjenner jeg at hjertet mitt renner over av kjærlighet...

 

Er du inne i en tung periode kanskje? Huff, håper det ikke er SÅ ille

 

Klem..

[Anonym bruker]

Stakkars barnet ditt som har en mor som tenker slik......

[Anonym bruker]

herregud da anonym 19:16.. Faen, så teit du er.

Sikkert aldri vært i en tøff periode du. Sikkert hatt glansdager hele ditt forbanna liv du. Voks opp da menneske..

 

Hl, du klarer dette vettu. Du har jo fått verdens beste gave Stå på.

[Gjest]

Barnet er en like stor del av deg selv må du huske.

Og det kan godt hende du hadde tenkt på bf selvom du ikke fikk barn med han.

 

Du får heller tenke at uansett hvor mye negativt du finner ved bf, så kom det NOE godt ut av forholdet/eller hva dere hadde med han...

 

Nemlig, barnet ditt som bare du og han kunne laget! =)

[Miss Misantrop]

Hvor gamle er barna dine, HI? Fortell litt om hva som er leit i forholdet til bf. Det finnes mange som vil kunne hjelpe deg med problemene dine. Skjønner at det kan være tøfft om bf setter seg på bakbeina.

[Anonym bruker]

De er 1, 3 og 5 år. Han stakk da vi ventet sistemann. Helt uventet, men han var lei av å stille opp da jeg var syk (hadde svangerskapsdiabetes, og ble veldig dårlig). Tror bare det var dråpen, for han har gitt uttrykk for i mange år at han ikke er noe glad i å ta ansvar. Men han har aldri sagt det direkte.

 

Nå krever han barna 50%. Jeg har vært så samarbeidsvillig til nå, at jeg har latt ham ha dem så mye han vil. Det har vært hver eneste helg i evigheter, for å blidgjøre ham. Jeg ser tross alt barna store deler av dagen. Men avtalen var at vi skulle skrive avtale på at han skulle ha dem annenhver helg, fordi han bor 1 time og 50 minutter unna for å jobbe der. Jeg studerer.

 

Men nå har han bestemt seg for at barna skal være der 50 %. Han har skaffet barnehageplasser til dem annenhver uke, og så skal de gå i barnehagen her annenhver uke. Alle som tenker etter, vil vel skjønne at dette ikke er bra for barna. Men han gir seg ikke. Så nå blir det rettssak. Var siste sjanse på mekling i dag.

 

Vurderer å gi dem til ham, for deres egen del. Det må være helt grusomt å bli kranglet om, selv om vi ikke krangler foran dem, er jeg sikker på at de kjenner stemningen. Men han jobber døgnet rundt, så de ville vært i barnehage så mye, og i tillegg vært nødt til å ha barnevakt på ettermiddagen. Så jeg klarer ikke å se noen grunn til at de ikke har det bedre hos meg...

 

Føler meg bare som en utrolig dårlig mor for tiden, siden vi ikke klarer å bli enige. Han forteller meg også at jeg er en dårlig mor siden jeg nekter dem å se faren sin mer, selv om jeg ikke nekter dem det. Vil bare at de skal ha stabile liv. Alt hadde vært lettere om vi bare ikke kranglet så mye..

 

hi

[Anonym bruker]

hvordan hadde han tenkt å gjøre det når eldste begynner på skole da? Blir jo et stykke unna skolen i det ene hjemmet.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, hvem vet? Han har dessverre for vane å tenke litt kortsiktig.. Han er blitt fortalt av mekler hver gang at vi bør finne en avtale, for blir det rettssak, ser hans sjanser til mer enn annenhver helg dårlige ut. Men han gir seg ikke. Så mye styr for ingenting. Ikke lett å samarbeide med noen som ikke vil...

 

HI

[Anonym bruker]

jaja, så da er han en mye bedre far, som vil holde barna mye borte fra mor, mens han jobber og har barnepass for å kunne jobbe?

 

Og hvordan har han tenkt det skal være når eldste begynner på skole, og de to yngste fortsatt går i bhg? Skal søsken skilles da?

 

For en kan bare gå på en skole. Trodde faktisk at dette gjalt for bhg, også?

 

Det er nok tøft for deg, men har du ikke en advokat som jobber for deg? En skal jo bo nær hverandre og ha godt samarbeid for å kunne ha 50/50, og det kan vel ikke sies i denne saken? Sjelden dommeren gir medhold i 50/50.

[Anonym bruker]

jeg er alenemor til 2 selv jeg..har ny samboer nå da. Men jeg og min ex har hedligvis bra samarbid. Men var mye tull det 1. året etter bruddet.

 

Jeg mener at man skal ha et hovedhjem jeg da. Og skal man ha 50-50 så bør man bo i nærheten og spesielt ikke langt unna skolen.

 

Så jeg har liten tru din ex vinner frem med å få 50-50 siden dere bor så langt fra hverandre.

[Miss Misantrop]

Håper du skaffer deg en god advokat. Det kan være vel anvendte penger. Du kan også ha krav på fri rettshjelp. Du har selvfølglig rett i at en sånn 50 50 ikke er bra for barn. Det sier psykologene også. Jeg har ingen tro på at mannen får 50 50, Blir helt svett av sånne menn. Det er han som er en dårlig far, ikke du som er en dårlig mor. Du må bli skikkelig sliten av en sånn situasjon. Håper du får avlastning. Du må få hjelp til å forstå at dette ikke er din feil. Du MÅ kjempe for dine barn. Det er mye viktigere at de har det bra en at dere tilsynelatende er enige. Flott at du klarer å la være å krangle forran barna. Håper du har venninner som du kan synge ut din fustrasjon til. Jeg regner med at familievernkontoret er prøvd. Jeg vil anbefalle deg å få en psykolog privat, ikke fordi det er noe galt med deg. Men fordi det kan være godt å ha en betalt venn i en den stressende situasjonen du nå er i og under rettsaken som kommer. Jeg syntes det du skriver tyder på at du er veldig glad i dine barn og at du gjør ditt ytterste for å gjøre dem glade og så trygge som over hode mulig. Lykke til, jeg heier på deg til det beste for dine barn.

[jente08ogspire:)]

Ønsker deg masse lykke til!

 

Klem

[Anonym bruker]

Nei du skal IKKE gi barna til sin far. For meg hørest det ut som han vil ha 50/50 kun for å gjøre det enda vanskeligere enn deg og ikke for å tenke på hva som er best for barna.

Stå på, dette klarer du.

Jeg har vokst opp hos min far og savnet min mor i flere år, gråt meg i søvn.Så jeg lever i troen på at barn trenger sin mor (spesielt når de er så små)

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke man skal ha barn 50/50. Dette er fordi de ikke får et sted de hører ordentlig hjemme, men at de må reise frem og tilbake hele tiden!

Dette er jeg ikke alene om å mene, det vet jeg å jeg tror også av den grunn at bf ikke får medhold i 50/50! En annen grunn til at jeg ikke tror han får det er at om han jobber døgnet rundt som du sier å at barna må ha barnevakt så er det ikke noe vits at de er hos bf!

Om de skulle vært der så skulle det ha vært for at far ville tilbringe tid med dem å ikke sende de videre til noen andre!

 

Når det kommer til sånne saker som dette så skal alt gjøres etter hva som er til det beste for barna!

Det beste for barna er å ha et hjem de hører til, og det å ha foreldrene hjemme å ikke barnevakt hele døgnet! (Min søster er i en lik sak å der er det lagt vekt på hvem som har anledning til å være ferdig med jobb når barn er ferdig i barnehage).

 

Tror rettsaken kommer til å gå bra for deg, men det er nok ikke dumt med advokat sånn som mange over sier. Mener også at du har rett på fri rettshjelp når du er student (?), men det får du vite når du tar kontakt med en advokat!

Du tenker nok slik du gjør fordi du har det tungt, for jeg syns det virker som at du er veldig glad i barna dine å kun vil deres beste..

Det ordner seg nok etterhvert:)

Lykke til!!

[Anonym bruker]

"han har gitt uttrykk for i mange år at han ikke er noe glad i å ta ansvar"

 

og nå vil han bli alenepappa for tre små annenhver uke? Tydelig at han kun gjør dette for å være vanskelig:(

 

Håper det ordner seg, og sender deg en god klem!

[Anonym bruker]

Hei Hi

 

Vil bare ønske deg lykke til og kan "nesten" love deg at det kommer bedre dager seinere. Jeg hadde det litt sånn som deg av helt andre grunner, men den store morskjærligheten kom ikke med en gang. Men etterhvert kom den og når livet generelt ble lysere ble den så sterk at jeg nesten er skremt den andre veien. Ta du den tiden det tar og det kommer bedre dager.