Ble dere "drittkjerringer" etter dere ble gravide...?

[Gulosten™]

Hehehe... Snakker da om "hormontroll" som hylskriker fordi mannen har lagt en sokk på gulvet i stedet for i skittentøyskurven.

 

Og ble det bedre eller enda verre etter fødsel?

 

Jeg merker jeg har kortere lunte, er spent på hvordan dette skal gå...!! Hehehe

[melkekua™]

Ja, ble skikkelig hormontroll under første svangerskapet....Og har vært det siden..... :-s

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Til vanlig kan jeg være bitch i periodene rundt mensen, men da jeg venta førstesnupp var jeg strålende blid og tålmodig og riktig så enkel å være gift med (bortsett fra da han måtte tørke spy etter meg da).

 

Denne gangen derimot (venter tydeligvis gutt) er jeg hormontroll av dimensjoner, i alle fall nå etter at kvalmen og diverse har gitt seg. Blir deppa av ingenting, griner av ingenting (enten det er deppetårer eller happytårer), blir sinna av ingenting og kan juble av ingenting. Som regel alt innenfor en tidsramme på en time eller så, haha... Tror jeg lever opp til alle myter om gravide kvinnfolk denne gangen *sukk*

[Hva skjer'a?♂]

Nei, tror det der er en myte som mange bruker som unnskyldnig for å herske litt med kjæresten.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Så det tror du, molo og gyda? Siden du ikke har kjent hormonene herje, tviler du på at andre kan kjenne det?

[Sistah*G07*J09*]

jeg blir lettere irritert nå mens jeg har mensen, enn jeg ble før jeg fikk en liten tass helt greit det, fordi sambo skjønner hvorfor jeg er irritert, så han tar det ikke personlig

[*Lissi*]

Var et skikkelig "hormontroll" når jeg gikk med jentene mine. Stakkars sambo... Har kun vert grinete etter fødselen om jeg ikke får nok søvn.

[Gjest]

Ja, denne gangen er jeg i ganske råttent humør ja. Kan ikke huske jeg var så ille de andre gangene, men jeg har kanskje bare fortrengt det, hehe... Hylskriker ikke, men er skikkelig kjerring til tider ja, sur, vil ikke ha fysisk kontakt nesten, blir irritert for ingenting osv. Sikkert veldig hyggelig å bo sammen med for tiden :-/

[Meg og knoll&tott]

Med andre var jeg så bitch som du kan tenke deg... Hadde fex dilla på gullerøtter, og sku ut og lage meg en ladnig. en kveld. Sambo hadde brukt ostehøvelen, (får ikke til å skrelle med sånn potetskreller), og jeg klikka helt løk. Skreik og hylte, slengte ostehøvelen etter han... Gu, får helt vondt i meg når jeg tenker tilbake. Var masse liknende episoder... Så, det ble med di to barna våre. Tør ikke teste hormonene mere...

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Nei merka ingen forandring.

[Gjest]

Jeg er vel kroneksempelet på alle drittkjerringers mor!!! hehe

Jeg er hormonell, kjefter,smeller, kommanderer, utakknemlig, sippete, og overhodet ikke kosete...

Var på langt nær så ille med frøkna!

 

Jeg varierer også veldig i humørlag, jeg kan være glad og bekymringsløs, og plutselig gå til å være redd, bekymra og tenker på alt det fæle som kan skje med meg og familien min.

Dessuten er jeg blitt LIVREDD, og da mener jeg LIVREDD for å dø.

 

[lillefot]

He he he.. jaaaaaa! Var skikkelig atal de første mnd, og en pest å bo sammen med for mannen min. Så det holder med de to vi har og. Kunne bli hysterisk for en klut som lå på feil plass. For ikke å snakke om den sokken som skulle vært i skittentøyet og ikke på gulvet. Og så i neste sekund bryte sammen i vill gråt. Av og til skremte jeg meg selv med disse hormonene. Stakkars mann, hvordan skulle han forstå meg når jeg ikke gjorde det selv?

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

nope.

 

Har vært en drøm å leve med hele tiden. Mannen har fått høre fra andre kompiser at jeg visstnok ikke er som andre damer;o)

Er 35 uker på vei nå. Og alt har vært som før ( utenom at jeg gjerne sover litt mer da når mannen er på jobb og ungene på skolen)

 

Har hatt et fantastisk svangerskap, så har ikke hatt noe å klage på.

 

Eller, har kanskje vært litt mer morgengretten når jeg tenker meg om. Men føler ellers at jeg nesten har fått mer tålmodighet. Kanskje bare kroppen som innstiller seg på at jeg øyeblikk skal bli tvillingmamma;o)

[Plutselig_gravid]

Nope, tvert i mot. Er blidere enn før tror jeg, til tross for at jeg mer eller mindre er invalid.

Men, nå har jeg en mann som jeg slipper å irritere meg så masse over. Han er kjempe hensynsfull, ser hva jeg "trenger" før jeg ser det selv og er flink til husarbeid ;)

 

Var litt merkbarere sur i forrige svangerskap, men da hadde jeg en mann som ikke gjorde en dritt og ikke tok så mye hensyn så da hadde jeg jo mer "grunn".. Så det var vel mer det så gjorde det enn hormoner.

[Tøysetipp]

Var ikke bestandig like myk og rund i kantene, det har aldri gått over LER

[Gjest]

Som mannen min sa (klokelig i etterkant): "Du ble litt mer hurpete..."

 

Hm, ja. Er visst tilbake til mitt skjarmerende selv igjen...

[ula ;o) og gutta]

Nei, har ikke merket noen ting på noen av svangerskapa. Heldigvis for både meg og samboeren ;o)) Har ikke hatt noen sære lyster heller,forsåvidt.

[Tøysetipp]

Søstra mi hatet meg forresten, hun synes jeg var et monster. Joda såh!

[cherry coke]

Nei, var som vanlig....trooor jeg=)

[LapScouse]

Med første; ja. Var helt psyko!

Hev sokker ut vinduet, knuste lamper og klippet opp ene t-skjorten hans.. Så ikke helt i lodd med andre ord.

 

Med andre; nei. Da var jeg helt helt normal. Og det var godt for både meg og sambo

[Gjest]

Jeg hadde veeeeeldig kort lunte og var en del trist. Men ble mest å holde kjeft og være stille, for jeg klarte å forstå at det ikke er de andres feil.

 

Nå har jeg bare kort lunte når det er lenge siden jeg har spist og når jeg har smerter.