Et brev/dikt til den ikke-kommuniserende mannen min.

[Anonym bruker]

Si hva du syns.

Vi prater så utrolig dårlig sammen, det er akkurat som om alt misforstås. Ikke føler jeg at vi er sjelevenner, jeg er redd for at vi giftet oss på litt feil grunnlag:(

Han var alt det stabile som jeg aldri har hatt, familien hans er helt fantastisk. Jeg har tenkt så mye på dette, at det er hodet som giftet seg med han, ikke hjertet... Jeg har tenkt at vi kommer til å vokse oss sammen, at et fornuftig ekteskap er det jeg trenger.

Men nå er jeg virkelig ikke sikker lenger. Jeg føler at vi er på hver vår planet og sjelden eller aldri når hverandre.

Det er i grunn skikkelig trist.

 

 

Jeg lurer på...

 

Elsker vi hverandre fortsatt?

Er det oss to for evig og alltid?

 

Jeg trodde det.

Men nå er jeg ikke fullt så sikker lenger.

VI TO. Er vi en enhet?

Gjør jeg deg glad?

Kan du dele tanker med meg?

 

Jeg klarer ikke å finne de følelsene jeg hadde.

Kanskje er de gjemt der et sted, kanskje har de dratt sin vei?

Vi virker så uinteresserte i hverandre, kjeder jeg deg?

Jeg lurer på hvor fortroligheten er.

Jeg vil være dønn åpen og ærlig, men klarer ikke.

Føler meg ikke trygg nok på deg. Enda.

Hvor lenge skal enda vare?

 

Vi har en fantastisk sønn.

Verdens herligste gutt!

Alt det ytre er i orden,

Vi har et perfekt skall.

Men hva er det på innsiden?

Er det ikke litt tomt?

Jeg trodde ihvertfall at Kjærligheten skulle være MER.

 

Jeg lurer på om det er jeg som er Den Rette for deg.

Er jeg det? Helt ærlig?

Det gjør vondt å kjenne på disse tankene,

Jeg ønsker ikke at vi skal ta slutt.

Men jeg tror ikke vi gjør hverandre lykkelige.

Tror du?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror veldig mange har det sånn i perioder. Utfordirnger en å ikke gi opp, men å jobbe med det, og prøve å finne tilbake til det som var. Det er veldig lett å tenke at man ikke elsker den andre lengre, men det er ikke der problemet ligger.

 

Jeg ville gitt det en sjanse. Det beste for dere å ghøre er kanskje å snakke med en parterapeut som kan hjelpe dere med å kommunisere. Jeg vil anbefale et prep-kurs f.eks.

 

En annen ting er å prøve å sette av tid til å være kjærester, gjenoppdage hverandre, komme tilbake til det som var da dere ble sammen i utgangspunktet. Ta en romantisk helg sammen, en tur kino, en kjærestekveld i uken, etc.

 

Et parforhold trenger næring, ellers dør det ut. Siden dere ikke har noen store konflikter er det mulig å redde det med litt innsatst og litt hjelp kanskje. Det fortjener den lille gutten deres også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, jeg er veldig enig med deg. Men han er så innmari "skure-og-gå" av seg, så jeg føler at det ikke nytter. Men jeg har ikke tenkt til å gi opp helt enda.

 

Lurer på om jeg skal sende han dette lille brevet på mail, det er vel ikke altfor dumt det?

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du takler at mannen din kommer hjem og sier "jeg er enig med deg. Jeg er ikke klar for dette. Jeg flytter ut" Da kan du sende det til han. Hvis du vil at han etter å ha fått et slikt brev skal ringe deg å kanselere alle planer å bare konsentrere seg om deg. Overøse deg med blomster og komplimenter og være en oppriktig oppofrende mann skal du la være å sende det. Slike menn finnes ikke. Det var forøvrig et fint dikt som du kan sende inn til Romantikk hvis det finnes lenger

[Anonym bruker]

he he, bra svar.. enig med deg.. Fint dikt,da..

Send heller en mail: "ti grunner til at jeg elsker deg". også lager du en fin liste.

[Anonym bruker]

Det er det som er greia, jeg håper egentlig at han skal komme hjem og si at han er enig med meg...

 

Ja, ikke sant, det er allerede sendt til Romantikk.

[Anonym bruker]

HI

[Anonym bruker]

Har du truffet en annen. Helt ærlig! Eller vil du at forholdet deres skal bli bedre!

[Anonym bruker]

Ingen annen. Men jeg klarer ikke å se for meg at vi blir gamle sammen og jeg tror at vi begge kan komme til å treffe andre som vi er mer på bølgelengde med.

 

Har ikke tenkt til å gi opp enda da, men jeg vil så gjerne "filleriste" han litt, få han til å snakke, se at forholdet trenger næring, at det dør ut hvis det ikke får det. Men det er kanskje feil måte å gjøre det på, kanskje jeg heller skal sende en mail og fortelle ti grunner til at jeg elsker han.

 

Det er bare det at jeg ikke føler at jeg elsker han nå. Han er en bror, som jeg ikke helt klarer å være meg selv sammen med....

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror du har truffet en annen!

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

ikke gi opp. Jeg tror ikke du bør sende diktet uten noen samtale rundt det. Det kan misforstås og kanskje er det ikke noe mer å bygge videre på da. Hvis du ønsker å skrive noe til han, så prøv heller å skrive en mail om at du ikke føler deg elsket, at du vil at dere skal få det bra igjen, at dere har verdens nydeligste barn sammen, at du vil ha en mann du kan kommunisere med osv (det du har fortalt her inne). Ikke rakk ned på han, og ikke si hva han gjør galt/ikke gjør osv. Si hva du føler og hvordan du ønsker det skal være/bli! Si at du er villig til å jobbe og satse på han og dere.

 

Hilsen første anonym :-)