Jeg vil ha barn han vil ikke : (

[petra olsen]

Vi har begge barn fra tidligere ekteskap. Jeg har et inderlig ønske om flere barn men han vil ikke... Vi har en lang historie bak oss han er virkelig mannen i mitt liv. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor han nekter meg barn som betyr så enormt mye for meg. Jeg begynner å nærme meg 40 klokken tikker altså for min del. Jeg har også fått undersøkt at jeg har en tett eggeleder, noe som betyr at jeg vil kunne få behov for hjelp til befruktning. Jeg har nå gitt beskjed om at jeg vil ha barn med eller uten ham. Jeg driver å undersøker og vurderer å dra til danmark. Dette vil føre til brudd men det er nøye gjennomtenkt. Jeg er redd for at dersom jeg ikke gjør noe, og runder den magiske alderen, vil jeg min bitterhet ødelegge forholdet uansett. Og da ville det være for sent... Noen her i lignende situasjon? Hjelp!

[~sjiraff~]

Hvordan kan han være mannen i ditt liv hvis du er villig til å ofre det dere har, og ikke er villig til å respektere hans syn? Dere har flere barn til sammen, er ett barn til virkelig så viktig for deg? Så viktig at du er villig til å ødelegge den familien dere har i dag?

[petra olsen]

Takk for så direkte tilbakemeld... Jeg har ett vidunderlig barn. Lengter etter å oppleve dette mirakel en gang til. Kanskje du har rett, at jeg bare tror han er mannen i mitt liv? - Men ellers har vi det fantastisk sammen jeg elsker både ham og barna hans.. Har mistet et barn tidligere og har enorm lengsel i meg... Barna er store og jeg er ikke klar for å se for meg en tilværelse uten småtroll igjen.. Kaos i hodet mitt--

[~sjiraff~]

Jeg har ingen problemer med å skjønne at du ønsker deg flere barn, barn er fantastisk! Jeg kan ikke sette meg inn i ditt savn etter ett barn, men synes det høres drastisk ut å ødelegge en familie og et tilsynelatene fantastisk forhold pga forsøk på ett barn til. Jeg er usikker på om det ene barnet egentlig vil gjøre deg lykkeligere da du samtidig ødelegger en familie.

[hysterika]

Hvis han er på din alder, har jeg stor forståelse for at han ikke ønsker flere barn. Jeg er yngre enn dere, og kunne absolutt ikke tenke meg flere barn (men kommer de så kommer de, selvfølgelig). Jeg synes jeg blir trøttere og trøttere, nattevåk sliter mer og mer på meg ettersom årene går, og jeg gleder meg veldig til å ha store barn som klarer seg mer selv. Du må finne ut hva som er viktigst for deg og gå for det. Kan du være fornøyd med den familien du har? Eller vil bitterheten ødelegge? Hva om du får et barn som ikke er friskt? Er du klar for å være alenemor i et sånt tilfelle?

[petra olsen]

Jeg har brukt god tid på å først finne hvordan forholdet utvilket seg - så vært svært tålmodig med ham og håpet til det lengste at han skulle endre mening.. Ja, jeg er allerede bitter, og tror den blir sterkere når tiden har løpt i fra meg.. Er derfor redd familien vår går i stykker uansett. Har tenkt og tenkt på tilværelse som alenemamma, vet at det ikke bare er dans på roser (har erfaring), men likevel heller jeg mot at jeg ønsker å gjennomføre dette... Betyr ikke at jeg er helt rolig med tanken... Ønsker meg så INDERLIG - dette er vanskelig!

[hysterika]

Ja, ja, da tror jeg at jeg vil si: Man angrer ofte på det man ikke gjorde og sjelden på det man faktisk gjorde. OG; jeg har aldri møtt noen som angret på at de fikk et barn. Lykke til! Og om det skulle vise seg at det ikke blir noe barn, det vet man jo aldri, så kan du i hvert fall vite at du gjorde hva du kunne!

[Milly::)]

Hei, vet du hva da syns jeg du skal få et barn til... Du kommer aldri til angre på det, MEN du kan komme til å angre skikkelig hvis du ikke får barn, og tiden har løpt fra deg, og det er for sent... Syns ikke du skal ta mer hensyn til din mann, enn til deg selv... Men du kan jo ikke forvente at han vil være der hvis du bestemer deg for dette valget...Men det er du jo klar over så... En over her sa at hvordan ken du elske din mann hvis du ikke respekterer hans standpunkt i denne saken, da vil jeg snu det rundt å spør hvordan kan din mann elske deg hvis han ikke respekterer ditt syn i saken,,, Det går jo på det samme.. Og det er der jeg mener det kommer inn at jeg synest du skal lytte til deg selv mest av alt, det er du som skal leve med valget....

[petra olsen]

Jeg har nemlig også tenkt på dette spørsmålet omvendt.. Jeg kan ikke skrive alt her - men han vet at det finnes spesielle omstendigheter som forsterker min lengsel etter barn.. Han vet godt hvor mye det betyr for meg. Situasjonen får meg til å betvile hans kjærlighet. Han sier han kunne tenke seg småtroll men ikke flere tenåringsperioder. For meg er dette for tynt. Hadde situasjonen vært slik at han ikke kunne få barn eller vi ikke kunne sammen - så kunne jeg leve med dette. Men det at han ikke vil, det er vanskelig for meg. Vipper til at jeg må gjennomføre dette her. Jeg kan aldri angre på et barn. Og jeg har klart meg alene før. Men jeg kunne ikke tenke meg å lure ham. Heller ikke å desperat lete etter en pappa til ungen min. Ønsker ikke forholde meg til annen mann. Da tror jeg det er bedre med ordna forhold i Danmark. Dersom jeg mislykkes mister jeg mye...hjelp