Når blir det lettere tro? ang 2 tette.

[lengter daler ned i skjul...]

dette er tøfft syns jeg.....

 

har en på 17 mnd og en på 3 mnd. største er krevende, alltid vært. og veldig aktiv, klattrer høyt og lavt, roter, tømmer ut bleiepakker, tømmer skap og skuffer, sutrer, vil bli bært osv.

 

han på 3 mnd er ganske rolig.

 

men hva gjør man når lillemann våkner og vil ammes akkurat når storebror spiser?

 

når begge gråter, vil bli bært og trøstet, hvem tar man først? hvem må gråte?

 

føler ikke at jeg strekker til, føler at hodet mitt eksploderer av ungeskrik.

 

største blir sint og ssjalu når jeg styrer med lillemann, og jeg sitter med dårlig samvittighet uansett.

 

prøver å planlegge, tilrettelegge. men det funker ikke kjempebra.

 

jeg er alene med begge fra 4 og resten av kvelden, med begge unga, annenhver uke, og de timene sliter meg helt ut.

 

noen som kjenner seg igjen?

[lengter daler ned i skjul...]

synes dere andre at det er en dans på roser å ha 2 tette? hehe!

[Norwegian by injection]

YES; YES ;YES!!!!

 

Jeg gjør det! Stakkars deg... jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg fikk jente nr.2 kun 13 mnd. etter jente nr.1! Jeg fikk faktisk litt fødselsdepresjoner tror jeg (vet ikke da, gikk aldri til legen). Uff ja, dette med to tette er kjempetøft synes jeg. De som sier at det er "så koselig"... yeah right sier jeg....de lyver! 85% slit og 15% kos er sannheten.

 

Men jeg kan trøste deg med at det blir bedre og lettere for hver mnd. og hvert år! Mine jenter er nå 8 og 9år....og det går kjempebra...de får masse glede av hverandre, krangler litt selvølgelig! Jeg tror man kan ærlig talt si at det er best når minsten er ferdig med bleier....når de er ca. 3 og 4 år....da var de mest kos og ikke slit :-)

 

Et råd fra meg er at selv om det er kjempetøft så må du prøve å nyte disse dagene hjemme sammen med de....de går altfor fort! Jeg angrer litt på det, jeg ønsket heletiden at de ble større. Jeg satt ikke så pris på jentene mine da de var babyer, så på de mere som "jobb"! Dette synes jeg er kjempetrist og angrer noe sinnsykt på....men men! Jeg er jo bare menneske... Lykke til og en trøsteklem fra meg!

[Djoolia 07+08+12]

Kjenner meg godt igjen det du skriver,har 17 mnd mellom mine.

 

Det går seg til etterhvert, jeg følte det på akkurat samme måte som du. Men jeg var bare hjemme med begge annenhver dag til kl 15.00.

 

Jeg var nødt til å prioritere minstemann for det meste. Storesøster var heldigvis ikke sjalu,men hun var jo selvfølgelig på det verste hver gang jeg ammet,siden hun skjønte at jeg ikke kunne gjøre noe da.

 

Når minste var rundt 5 mnd,ble alt plutselig så mye lettere. Nå er han snart 7 mnd,og alt er bare velstand. Storesøster er veldig opptatt av at han skal ha det bra.

 

 

Hold ut, det går seg heldigvis til

[Brunost]

Jeg har 18 mnd mellom mine to. Minste er 2 år og største er 3,5 år. Nå først syns vi det er mer stas enn jobb med to tette. Ikke for å ta motet fra deg, men det er tungt med to så små samtidig. Letter mye når den ene slutter med bleie og blir mer selvstendig, syns vi da.

[Stratos med 3 barn]

Ja det er tøft og ha to tette, men det virker som om det er tøft å ha to med en viss alderforskjell også. I hvertfall er det slik uansett hvem jeg prater med

 

Noen tips har jeg dog kanskje:

- amme kan du vel gjøre ved kjøkkenbordet etc? Selv om eldste spiser?

- ingen må gråte! Du setter deg simpelten i sofaen med en unge på hver arm og synger/prater de til ro

- la eldste bli med på stell etc av yngste. La han sitte på fanget ditt mens du ammer slik at han føler han liksom er med på stellet

- ta de med deg ut en tur. la minste sove i vogna og eldste ake e.l. litt så går timene mye raskere

 

Dette er bare en periode og de er snart mer samstemte og har like behov

 

[Kakeåndsen]

Jeg syntes det faktisk gikk veldig lett frem til minsta var ca 6 mnd. Men det henger nok sammen med reaksjonene mine da jeg fikk nr 1 med alt for lave jernlagre etc som igjen ga depresjonlignende symptomer. Så da minsta ble født passet legen veldig godt på akkurat den biten. Minsta var i tillegg mye mer krevende som baby enn størsta, likevel hadde jeg 100 ganger mer overskudd da minsta var baby.

 

Etter ca 6 mnd, hvor jeg da hadde vært alene med jentene annenhver helg fra minsta ble født, kom eldstejenta i skikkelig trassalder. "Rusen" etter fødselen ga seg, jeg ble bare plutselig kjempesliten. Denne perioden varte noen måneder, for så å bli bedre og bedre igjen.

 

Nå er jentene henholdsvis 3 år og 19 mnd, og helt ærlig jeg synes ikke det er spesielt slitsomt. De leker superbra sammen, og når jeg spør eldstejenta hvem som er bestevennen hennes så sier hun søsteren:-) Selvfølgelig har vi også mindre bra dager, men det er ikke mange.

 

Når det gjelder bæring, jeg har relativt velutviklede biceps i begge armer etter å ha bært på begge ungene samtidig. Bæresjal kan kanskje være en idè til minsta.

 

Må jo bare legge til at eldstejenta var veldig selvstendig tidlig, og var allerede flink til å kle på seg og spise helt selv da hun ble storesøster.

[Kakeåndsen]

Gode tips:-) Stratos.

 

Jeg har mange timer i sofaen med to jenter i fanget.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

her er de tre yngste tette. løste problemet ang trøsting av alle med at jeg satt meg i sofaen med alle i fanget..

 

å de gangene det ikke gikk måtte jeg bare ta de i tur å orden.

 

er stort sett alene med legginga hver uke, å det kan være utrolig prøvsomt!!

 

men legger minsta først å de to yngste gutta samtidig (de deler rom:)

de to eldste legger seg selv:)

 

det blir lettere når de blir litt større:) synes alt er mye lettere nå jeg å minsta er 15 mnd. de andre er 2,5år,4år,8år,11 år:)

 

men husker hvor slitsomt det var når hun var baby å jeg var alenemor..

[Gjest]

15 mnd mellom mine. En som snart er to, og en som akkurat er blitt tre.

 

Kan ikke helt svare deg på spørsmålet om når det blir lettere, for tror ikke jeg er kommet dit enda;)

 

Det skal sies at jeg har to meget aktive barn...

Jeg har vært og er kjempe sliten. Men kanskje kommet meg litt etter at de begynte i barnehagen og jeg begynte å jobbe.

 

Å ja, det er mer slitsomt å være hjmme med de to krabatene mine enn det er å være på jobb.

Men det skal sies at jeg elsker dem over alt på denne jord, og de to er veldig glade i hverandre.

De er så herlige at det veier opp for blå ringer under øynene, null privat liv, ingen tid eller ork til hobbyer osv osv osv...

[Mamma til to tette]

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!

Jeg kjenner meg igjen og de som før snakket om at det ville bli så enkelt for de var så små at storebror på 16 mnd ikke vil bli sjalu osv osv tok så inderlig feil. Nå er mine 5 mnd og 21 mnd og først nå begynner det å gå seg til. Eldste er i barnehage og noe annet gikk ikke. Han har vært veldig sjalu, blitt sinna og aggresiv og var fra før en meget aktiv gutt som er høyt og lavt. Nå den siste måneden så er han blitt veldig opptatt av lillesøsteren sin, roper etter henne og løper henne i mot når han kommer fra bhg. Hun er en utrolig blid liten jente som tolerer å leke for seg selv men blir utrolig glad og smiler og ler høyt hvis noen prater og tuller med henne. Jeg ser at det kommer bare til å bli bedre for oss framover, men hektisk vil det nok alltid være ,-)

 

Å være alene med de to er en utfordring og er kun ønskelig for noen timer for min del. Må mannen min bort så får jeg ofte besøk av venner eller familie for å hjelpe til. Hver for seg er barna drømmebarn med gode rutiner, godt humør og "lette" men når det er to av dem så blir det ofte å prioritere hvor mye skriking man skal tåle. Det er jo ikke alle barn som tolerer at nå sakl vi lese som når hun får mat. Men takk og lov for tv sier bare jeg ,-)

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

ang tette barn så opplevde jeg det som mye mere slitsomt da de to eldste var små.

2,7 mnd mellom de.

 

nr 3 kom 4,5 år etter de, å de andre små som perler på en snor.

men takket være de eldre barna mine så har jeg mye hjelp i de:)))

 

så selv om det er slitsomt med fem, å tre små tette så er det alikevell lettere:)

 

de kan se etter de små mens jeg ordner meg på badet, lager middag o.l..

å de hjelper gladelig til:)

 

åsså har de så utrolig stor glede av hverandre, å leker masse sammen.

jenta har blitt en skikkelig guttejente ja,hehe:))

[lengter daler ned i skjul...]

takk for mange svar...

 

hmm... ingen trenger å gråte?! da gjør jeg noe alvorlig feil, hehe! det er oftesty når lillemann ligger i vogna å skal sove men ikke finner roen, samtidig som storebror skal spise kveldsmat og stelles for natta, da er han passe sliten, lei og grinete og vil ha mammas fulle oppmerksomhet og sofakos. og hvis jeg da vugger vogna med en skrikende lillebror så har jeg 2 skrikende barn gitt!

 

jeg kan jo amme ved bordet, men største trenger jo endel hjelp, osv ved måltider, plutselig har han youghurtenn i fanget osv. da er det vanskelig hvis jeg ammer samtidig....

 

ellers var det gode forslag. sitter mye med begge i fanget.

 

storebror er nok for liten for å skjønne at det er gøy å være med å stelle lillebror, ihvertfall vil han ikke. har prøvd med bleieskift og sånt men han er helt uintressert. han henter vipperstolen og sier navnet til lillebror, vil at han skal sitte der sånn at habn kan få mammaen sin i fred, hehe!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hehe.. vogn problemet løste jeg med å ha gutta i fanget mens jeg rugget vogna med ene foten.

 

gikk stort sett greit.

 

men mange ganger skulle jeg ønske jeg hadde 10 armer å verdens største fang!!

 

det ER vanskelig å få det til å fungere helt med tette barn. (ellers å da..)

 

føler man aldri strekker helt til.

 

men når de sier jeg er verdens beste mamma så må jeg vel gjøre noe riktig? hehe..

[Mrs. Bouquet]

Jeg må bare le av tipset til stratos jeg da. Ser for meg situasjonen der den eldste (snart 2 år) vrenger og vrir seg rundt av sinne og irritasjon på fanget mitt, og mest sansynlig skaller bakhodet i yngste om jeg skal synge/prate dem til ro samtidig. Det ville endt i katastrofe her i huset. Men godt råd til de som har litt mer englebarn enn meg.

[Norwegian by injection]

He he, leste den nå jeg også! Flott om man får det til, men tror det var lite sannsynlighet for det da mine var så små .... enig med deg Gutsbestebarn.

[lengter daler ned i skjul...]

haha, ja det funker ikke her heller. storegutten sitter ikke i ro for å sid et sånn, og han er ikke fornøyd før han sitter oppå lillebror, helst på hodet. og hvis beina til lillebror er borte i han så blir han sur og dytter vekk lillebror. han også skaller, hopper rundt i fanget, vrir seg rundt, står, hopper osv. hehe! så jeg gjør bare alt i min makt for å beskytte lillegutt fra å ikke bli flat som en pannekake, hehe!

[lengter daler ned i skjul...]

haha, ja det funker ikke her heller. storegutten sitter ikke i ro for å sid et sånn, og han er ikke fornøyd før han sitter oppå lillebror, helst på hodet. og hvis beina til lillebror er borte i han så blir han sur og dytter vekk lillebror. han også skaller, hopper rundt i fanget, vrir seg rundt, står, hopper osv. hehe! så jeg gjør bare alt i min makt for å beskytte lillegutt fra å ikke bli flat som en pannekake, hehe!

[Mamma til to tette]

Ha ha det med vippestolen kjenner jeg til. Her pekes det også til pappa og vi konstanterer "ok du vil at lillesøster skal til pappa+" og vips så er mamma fri. Men det funker jo bare inntil hun også får en vilje ,-)

 

Nå går det egentlig kjempebra med de to men det er kun inntil noen slår seg, er sulten, trøtt, syk osv så egentlig er det hele tiden he he

[Norwegian by injection]

Jeg har en gutt(16mnd.) som er ganske lik din tror jeg, veldig aktiv....han er rett og slett slem noenganger....slår meg og skaller storesøstrene. Herregud, jeg skjønner ikke hvordan det hadde vært om jeg hadde hatt et spedbarn itillegg! Jeg føler med deg.

[Kakeåndsen]

Hm... Innser at jeg har vært heldig med mine to frøkner. Ingen sjalusi før minsta var rundt et halvt år. Da var det minsta som ble sjalu og sint hvis hun ikke hadde min fulle oppmerksomhet.

 

De er også aktive, men liker også å sitte rolig mens vi leser/synger osv.

[Gjest dagen*i*dag]

Kjenner meg ikke igjen, men kjenner på meg at jeg er utrolig glad jeg ikke har valgt to tette....