I dag fikk jeg flashback

[Attpåklatten :-)™]

til lille rosa sin ankomst til verden.

Leste avisa og der sto en artikkel om et par som mistet baby rett etter fødsel pga feilvurdering av lege på fødestua........I dette tilfellet hadde den fødende selv bedt om ks (av ukjent grunn) men fått avslag og testene som ble tatt av babyen i magen ble feilvurdert (!) av legen. Jordmødrene hadde til og med bedt om ks, men ble avfeid av denne legen.

 

Jeg betviler ikke at legen har det fryktelig i etterkant av en sånn tragedie, eller at helsepersonellet også må slite med sine ting. Men de jeg tenker mest på er foreldrene til dette barnet....som i ettertid får vite at legen ikke leste resultatene korrekt og tok feil avgjørelse og at det var snakk om kun 4 timer som skilte mellom liv eller død.............noe så grusomt.

 

Og da fikk jeg tilbake den vonde vonde følelsen vi satt med etter fødselen til lille rosa, hvor jordmora fra helvete kranglet med overlegen, var arrogant og helt utafor normal oppførsel mot meg og sambo, og hvor det nesten endte galt, hadde det ikke vært for at overlegen ga henne klar beskjed hvor landet lå og hvem som tok avgjørelsene der..............en annen situasjon, men utfallet kunne vært det samme.

 

Jeg kjenner jeg blir forbannet på helsepersonell som slurver. Det er snakk om levende mennesker og liv eller død. Da er det ikke lov å koble ut hodet et sekund! For menneskelig svikt med døden til følge........hmmm.......og på det samme sykehuset, gang på gang...........say no more.

 

Det rant noen tårer, jeg må innrømme det. Først og fremst for dem som mistet, men også noen for egen del og gamle vonde følelser....

[Karomamma]

F...en heller at det går an!! Det er så grusomt å tenke på dem som mister og sitter igjen når det går skikkelig galt. Det er menneskelig å feile, men det er som du sier, alvorlige ting som står på spill akkurat for den yrkesgruppen....

 

Kjedelig at du skal bli minnet på din opplevelse om og om igjen...,

[Reveenka]

For en grusom tragedie for foreldrene til den lille det gjaldt - det er fryktelig at helsepersonell ikke er mer ydmyke overfor det faktum at de har mye makt. Enkelte blir i overkant nonchalante - enten fordi de er for ferske og mangler erfaringsgrunnlaget som forteller deg at "alt kan skje" (ikke uten grunn at jeg er forkvinne i Eldre Engstelige Mødres Forening...) - for alt kan skje, ting som er plankekjøring kan gå galt og man må passe på hele tiden. Andre er nonchalante fordi de ser seg selv som så erfarne at de blir overmodige, og glemmer å være ydmyke og være nøyaktige og påpasselige _hele_ tiden.

 

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har en jobb hvor vi står i situasjoner hvor liv/død skilles av marginer hele tiden mens vi er på jobb.

Det er ingenting jeg er så redd for som å gå glipp av viktige endringer i situasjonen jeg står i, slik at jeg ikke skal rekke/være i stand til å gripe inn når det er nødvendig.

Vi er totalt avhengige av at de vi jobber sammen med er nøyaktige og nøye. Desverre skjer det fra tid til annen at det forviller seg folk inn på vårt fagfelt som aldri skulle vært der. Som regel finner de ut av det selv etter en stund og forsvinner, men før de gjør det kan de rekke å stelle i stand mye galt.

 

Jeg er glad dere i deres situasjon greide å "stå på krava", og tenker at en slik jordmor ikke burde fortsette i jobben sin og at noen burde fortelle henne det siden hun ikke greide å innse det selv. Kan gråte noen tårer sammen med deg i dag jeg.

 

Legen det her gjelder burde også gå noen runder med seg selv, og tenke over om han/hun virkelig er på rett hylle. Selvinnsikt og ydmykhet er en fin ting å ha i denne jobben.

[Attpåklatten :-)™]

Ja det tenker jeg også! At selvinnsikt og ydmykhet kanskje har blitt en for stor mangelvare i samfunnet.....og det er ikke bra.

[Gjest]

Jeg leste å den grusomme historia,og tankene på hvordan di har det vil ikke slippe taket i meg.Å møte slike leger når man er i faresonen,det er ikke til å tro.Skulle vært bura inne,den personen.

 

Heldigvis gikk det bra hos dere klatten.Men aldri vil man glemme hvor ille det nesten gikk.

Møtt noen jævler i hvite frakker jeg å,og det sitter i.

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Uff ja, vi skal vel kanskje alle innom noen inkompetente mennesker som ikke gjør jobben sin noe særlig bra alle som en i løpet av livet.

 

I dag leste jeg at saken deres går videre, men at de kunne regne med opptil 2 års behandling i fbm erstatning.......gni det inn, og for guds skyld ikke la mennesker som ligger nede få gå videre i livet............fy flate altså!

 

Jeg er evig takknemlig for at det gikk bra hos oss ja.....vær du trygg!

[Gjest]

Jeg las denne saken jeg også og tårene rant, har selv opplevd en arrogant jordmor og hun fikk sparken ETTER at hun feil vurderte enda en gang...Veit babyen ble velig skade, men veit ikke om barnet lever idag.

 

En blir så minna på hvor skjørt livet er, men at det skal være pga en feil vurdering er bare forkastelig.Ulykke kan en ikke gjøre noe med, men dette er regelrett slurv.

 

Jeg er evig takknemlig for at gutten min snart blir 11 og jeg ikke har en grav jeg må gå til.

 

 

 

[*Askepott og hjelperene *]

Forfedelig. Man kan bare ikke forestille seg hvordan de må ha det.

Og så vente i 2 år....vet du hva, det er helt ubegripelig. Det skulle ikke vært lov.

 

Ikke lett å komme videre der nei.

 

Jeg er glad for at dere som har opplevd like ting har barn som er friske og fine....

[♥Snulder]

Kan ikke engang forestille meg smerten ved en slik opplevelse! Redsel og gru!