27mnd og vil ikke prate...

[Gjest]

Har et lite gull som ikke vil si så mye...Å nå bekymrer det meg stort.jeg klør meg i huet og skjønner ikke hvorfor.

Noen ord har han,og jeg vet han kan mer.men å prate,nei ikke søren om han vil...

Jeg prøver "tvinge" han til å si hva han vil,men det blir kun med tegn.

Er det flere der ute som lukker munnen med syv seil eller? Hva gjorde dere for å få frem talen??

Av og til glemmer han seg å sier et ord,men da blir han på en måte sjenert og snur seg bort om jeg roser og blir glad.

Han har to mnd på seg til å lukke opp skravleboksen.Hvis han ikke da har starta skal vi gjennom ulike tiltak.Men mamma vil jo helst han klarer dette selv da.Ingenting i veien med hørsel heller.Han hører om det knitres i godtepapir... ;o)

 

Men jeg lurer på,er det flere der ute???

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Jentungen her hadde 4 ord frem til i august da hun begynte i barnehagen. Spurte jeg henne om hun kunne si ord så fikk jeg bare nei til svar.

Hun gjorde seg for det meste forstått ved hjelp av peking og kroppspråk generelt.

 

Etter 2 mnd hadde hun kanskje 20-30 ord, nå babler hun masse hele tiden.

Aner ikke hvor mange ord hun har nå, men hun setter sem sammen til setninger med 2-3-4 ord. Hun snakker ikke rent og setningene er gjerne helt på jordet når det gjelder rekkefølge på ord osv.

Men hun gjør seg forstått og lærer nye ord omtrent hver dag nå.

Bare iløpet av jula kom det rundt 10 nye ord.

 

Ikke press ham, men les masse og syng sanger så kommer det nok etterhvert.

Er hørselen hans testet? For det kan være noe der selv om han ellers ser ut til å høre det som blir sagt.

 

Barnehagen har kontaktet PPT som skal komme å observere jentungen, for å se om det er noe mer vi kan gjøre for å forbedre språket. Dette siden hun enda ligger en god del etter de fleste andre på hennes alder, og hun blir frustrert og sinna når hun ikke får til å gjøre seg forstått.

[Gjest]

Forstrår bekymringen din. Har ei som blir 2år i april, hun sier noen ord og viser tydelig at hun forstår det meste, men sier svært lite og gir mest tegn. Foreløpig har vi fått beskjed om å gi henne noe tid, lite tyder på at det er hørselen her også, for det later til at hun hører helt utmerket.

Men hun vil skjelden svare oss, og snakker skjeldent på oppfordring. Veldig beskjeden når det kommer til fremmede eller mennesker hun ser skjeldent.

 

Har fått beksjed av helsestasjonen om å gi henne tid, de vil ikke gjøre noe foreløpig....kan plutselig løsne av seg selv. Søsknene har vært skravlebøtter fra de var året...så det er uvandt for oss dette her og kilde til noe bekymring.

Motorisk er hun veldig tidlig ut, gikk støtt da hun var 9 mnd, utrolig fingernem og kan peke ut alle fargene, former og mange ting, kroppsdeler, så hun får med seg det som skjer rundt henne. Mangler bare det at hun sier det muntlig..hehe..

[Attpåklatten :-)™]

Ene niesen min sa nesten ikke et ord før hun fylte 3 år. Og vi rundt var som deg, bekymret og lurte på hvorfor.

Men jeg skal love deg at den dagen hun først satte igang så stoppet hun ikke igjen;-D Og hun snakket mye tydeligere enn de fleste som starter med bablespråket.

Så prøve å ikke bekymre deg. Sikkert ikke noe galt. Men hør på musikk, les og gjør morsomme ting med ord.

Vi fikk noen kort med bilder og ord på av mormor. Fine farger og tegninger av alt mulig. Så satte vi oss ned med henne og hun lærte seg ord i en fei hun lille rosa.

Prinsen din har jo lenge igjen før han fyller 3 år, så ta det med ro:-)

[Reveenka]

Og eldste her var likedan - nesten ikke et ord før hun var tre år, selvom hun godt skjønte hva vi sa og antageligvis hadde et ganske stort ordforråd selv. Snakket med bhg den gangen, og de var ikke det minste bekymret husker jeg så vi lot det bare ta den tiden det tok.

 

Ikke noe i veien med hverken ordforrådet eller skravlingen i dag, nei.......

c",) - når det først løsnet bar det i vei med pratinga.

[*TINCO*]

Kan det være lurt å ikke gi noe spesiell oppmerksomhet på det når han prater? Jeg tenker at det kan bli for mye oppmerksomhet rundt det og at det får motsatt effekt?

 

Han er jo ikke sååå gammel ennå, og han klarer jo å komunisere. Og det viser jo at han har evner til det.

 

Skjønner godt at du er urolig jeg, for du vil jo at barnet skal følge de jevngamle... men som jeg sa over så får ofte press motsatt effekt...

 

Foreslår at når han glemmer seg og sier noe, så bare fortsetter du samtalen som om ikke han hadde gjort noe spesielt.

 

min gutt er 22mnd og har bare enkle ord, men jeg ser at han forstår meg og jeg forstår han godt og derfor slår jeg meg til ro med at det går seg til.

 

hilsen en som også gleder seg til at gutten skal begynne å prate

[Himmel og hav]

Kommuniserer han godt med kroppspråk, fakter og lyder, og forstår godt hva dere sier til han?

 

Hvis han gjør det, så ville jeg bare gitt det litt tid. Snakk med han som om han kommer til å svare tilbake, og ikke gjør noe nummer ut av hvorvidt han gjør det eller ikke.

 

Stå av og til med ryggen mot han når du skal spørre han om noe, og nevn i "forbifarten" at du ikke kan se han. F. eks når du står ved brødfjela og skal smøre mat:

- vil du ha leverpostei eller kaviar?

-

-jeg kan ikke se hva du peker på, kan du si det en gang til?

-

- ok, da tar jeg kaviar på.

(om han da ikke vil ha kaviar, så må han ihvertfall prøve å formidle det til deg på et vis)

 

Lek med telefon eller walkie talkie. Først i samme rom, med lyder og tullball, så i hvert deres.

 

Ellers så henger jeg meg på det med at noen barn virker som de "samler opp" ord før de begynner å snakke, for så brått en dag å gå fra å være et taust barn til å snakke veldig godt. Kusina mi var sånn. Hun sa omtrent ikke et pip før hun var nesten tre, men da kom det setninger omtrent fra den ene dagen til den neste.

[Gjest]

Tusen takk for gode svar alle sammen =))

Å jadajada,jeg vet det kan komme...Men med to fra før med plager så blir jeg redd ting dukker opp med han å..Jeg er mamma og overhysterisk,hehe ;o)

 

Han har endelig lyder ja.Tåkeluren er ofte fremme,er aktiv,babler masse,gjør seg forstått med peking og med å ta meg med dit han vil ha ting eller noe.

Men å prate? nei da kniper vi munnen igjen.Å dette syns jeg er rart.Hvorfor så innmari beskjeden når man kommer til ord???

Helsesøster ga han frist til Mars.Da setter vi igang et eller anna.Jeg tenker på barnehage i første omgang.Kanskje han vil tø litt opp da.

Han er glad i å synge.melodier har han,men mangler ord.

 

"Himmel og Hav",di tipsa der skal jeg prøve.Tusen takk =))

Er lett å bare mase,og det kan jo gjøre vondt værre.

 

Mulig han er en slik som hamstrer inne ord for så å slippe alt samtidig.Men med 4 unger fra før som ikke var slik,så ble jeg jo litt bekymra for mistemann.

 

Men jeg får bare vente litt til.Tenker den dagen kommer hvor jeg sitter med øra full av prat ;o)