Onna Skrevet 8. januar 2009 #26 Skrevet 8. januar 2009 Ta en test. Om du har nok Hcg til å få symptomer har du antagelig nok til å slå ut på en test. Om det beroliger deg så kan jeg si at jeg har hatt symptomer hver måned uten å ha vært gravid. Kvalme, ømme pupper, tørste, trøtt- You name it. Kjente etter på alt! Den måneden jeg faktisk var gravid, hadde jeg ikke andre symptomer enn at jeg ble veldig oppblåst. Kvalmen kom ikke før 5+4. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, men ikke uroe deg for tidlig. De symptomene du mener du føler kan ha noe med angrepillen å gjøre også.
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2009 #27 Skrevet 11. januar 2009 Har du testet HI?? Vanskelig valg du har forran deg...
-Nikken- Skrevet 12. januar 2009 #28 Skrevet 12. januar 2009 Hei:) , jeg syntes du skulle si det til mannen din , og til venninnen din. du kommer så til å angre om du tar abort og ikke si det til dem. Tenk litt på om han sier han elsker deg elr venninnen sier du er verdens beste venninne , så får du jo dårlig samvittighet fordi du ikke har sakt det. Jeg syns du skal si det til dem , å diskuter om barnet.
Shortcake<3 Skrevet 12. januar 2009 #29 Skrevet 12. januar 2009 Hmmmm...deg, mannen din, venninna di, mannen hennes....... Tenker du ikke på BARNET da??? Hvilket forhold det vil ha til sin biologiske far, og ikke minst til DEG?? Før eller siden vil barnet vite om sitt opprinnelige opphav, uannsett hvor mye du vil skjule det... Da står du ovenfor mange etiske dilemaer... Som blant annet, hva slags forbilde du er! Kanskje ødelegger du forholdet til det eneste barnet du kommer til å ha, tenk på det du... For et kaos du har stelt i stand... Jeg dømmer deg ikke, alle gjør feil...det er bare menneskelig. Men, man er nødt til å ta konsekvensene også.. Det eneste positive jeg ser i denne situasjonen din, er at det enda er tid for å gjøre bot. Rette på dine feil, få nye sjanser, og nye muligheter du har i livet ditt... Er adopsjon helt utelukket for deg og din partner? Mange barn der ute som kunne trengt din kjærlighet sååååååå mye mer enn det "mulige" ufødte barnet ditt trenger å bli født inn i en sånn start på livet... Som dere sier- barn er uskyldige, det er vår jobb å beskytte dem, ikke forårsake deres mangler i livet...dem fortjener kun det beste man har å gi. Nå er det opp til deg å finne ut hva det er.... Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2009 #30 Skrevet 13. januar 2009 Hvordan går det med deg? Har du fått testet nå?
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2009 #31 Skrevet 13. januar 2009 åh *puh* nå er jeg lettet! mensen kom i stad, og alt er bra!!!!!!! dette holder jeg for meg selv, og det skal ALDRI gjenta seg. det var min lærepenge!!!!!! takk for støtten jenter )
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2009 #32 Skrevet 13. januar 2009 Det var faktisk godt å høre!!! Håper du har lært nå, vi kvinner liker ikke manne-stjelere;) Lykke til videre i livet, håper dere snart får en spire du og mannen din:)
plutomamma_har_nr3_i_magen Skrevet 15. januar 2009 #33 Skrevet 15. januar 2009 Hei! Nå har ikke jeg lest alle meldingene nedover her, og jeg skal ikke dømme deg for det du driver med for det har jeg ingen rett til. Jeg skal heller egentlig ikke gi deg noe særlig råd, bortsett fra et, og det er at om du velger å ta abort og du og din mann fortsetter å prøve. Så håper jeg du tenker deg godt om. For på meg viker det fryktelig rart at du prøver å få barn med din mann når du har et forhold til en annen. Hadde jeg vært deg ville jeg tenkt meg nøye om i forhold til hva du vil videre i livet og tatt et oppgjør med deg selv. Det er ingen god situasjon å bringe et lite barn til verden i den situasjonen du er i nå. Ønsker deg masse lykke til videre med valget ditt nå, og valgene du kommer til å ta i fremtinden!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #34 Skrevet 15. januar 2009 jeg skjønner heller ikke hvordan du kunne ha et forhold til en annen mens du prøver og prøver med mannen din. hmf *rister på hodet* lykke til vidre! Vær snill kone fra nå av! ;-) Håper det var en lærepenge.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #35 Skrevet 5. februar 2009 Jeg syns svaret på dette er helt opplagt: ta abort. Det er det riktigste mot alle parter, deg, din venninne, hennes mann og barnet.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #36 Skrevet 5. februar 2009 Hun var jo heldivis ikke gravid og hadde aldri vært det. Får håpe hun fra nå av holder seg kun til mannen sin. Må jo ha vært en fryktelig påkjenning å tro man er gravid etter å ha vært utro. Uff og huff. Til deg som skrev det første innlegget. Lykke til med prøvingen sammen med mannen din. Får håpe det lykkes for dere snart:-)
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #37 Skrevet 6. februar 2009 Merkelig å styre sånn med denne lange diskusjonen uten å teste først...? Er det bare jeg som synes det er litt rart?
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2009 #38 Skrevet 12. februar 2009 Nå vet jeg at det i ditt tilfelle løste seg av seg selv, du var heldig... Jeg håper du lærte en grundig lærepenge. Jeg var nødt til å lære det "the hard way" og vil gjerne dele min historie med alle dere. Jeg og min mann hadde prøvd å få barn i to år og det begynte rett og slett å tære litt på vårt ellers veldig gode forhold. I et anfall av galskap innledet jeg et kort forhold til en annen mann, noe som endte med et "kondom-uhell", påfølgende angrepille men allikevel... graviditet. Det var den grusomste perioden i hele mitt liv, jeg var helt utenfor meg selv .. jeg kom til at enn hvor mye jeg ønsket meg et barn, ville dette bli helt galt i forhold til alles fremtid. Valgte jeg å få barnet, ville jeg ikke orket løgnen for hele familien, mannen min og alle andre og jeg ville levd med en skam for alltid som jeg tror ville snudd livet mitt opp ned. Ikke minst ville det knust familien min når de fikk vite det. For en start på et lite liv. Jeg valgte altså å ta abort. Jeg informerte den "uheldige" elskeren min, jeg ville at han skulle vite om avgjørelsen og heldigvis var han helt enig. Forholdet var allerede da avsluttet og jeg har ikke følt noe annet enn anger og sinne mot meg selv som kunne havne i denne situasjonen. Dette er nå et år siden, og jeg og min mann har funnet tilbake til det gode forholdet vi forsåvidt alltid har hatt. Jeg er nå blitt gravid på rett måte med rett mann, og selv om det er vondt å tenke på opplevelsen fra den gang er jeg overbevist om at det var det rett avgjørelse. Nå får vi et barn som blir ventet med ren glede istedet.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2009 #39 Skrevet 15. februar 2009 Så flott at alt endte bra for deg. Får håpe hun som startet denne tråden er like heldig. Jeg for min del kunne aldri ha hatt et forhold på si. Har så fryktelig vanskelig for å holde på hemmeligheter. Plopper liksom bare ut. Lykke til med svangerskapet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå