uff så sliten (bare klager litt)

[Anonym bruker]

Har blitt alene nå etter jul. Var planlagt lenge men vi har bodd sammen mens vi har prøvd å få allt i orden. BF reiste for ca en uke siden og siden har minste på 6 mnd sovet veldig dårlig.

 

Må ta henne med på stua så ho ikke vekker størstemann, men blir jo ikke noe søvn på meg da. Starter tidligere og tidligere hver natt , i natt startet ho opp i to tiden.

Og har ikke sovet siden, skal ligge ved siden av meg og "skravle" mens ho holder fast i meg. Så lenge ho får gjøre det er ho blid men er jeg ute av syne, ikke ligger ved siden av ho et øyeblikk så er det hylskrik.

ikke sover ho noe spesielt på dagen heller, bare korte lurer.

Kan sove i vogna så lenge vogna beveger seg men stopper den så er ho våken, i vippestolen hvis jeg sitter ved siden av og beveger på den også videre.

 

Har begynt å skjønne at det er redsel for at jeg skal forsvinne slik som pappan.

 

Jeg trodde det var elsdte som skulle reagere jeg og hadde forberedt meg på det, trodde ikke at en baby på 6 mnd ville merke det på samme måte.

 

Bf kommer ikke hit for å se dem før om en mnd heller, pga av jobb.

 

er vant til lite søvn med baby i huset men dette begynner å bli så lite at det virkelig tærer på meg.

Håper virkelig at dette går over snart. Men vet liksom ikke hva jeg skal gjøre for å bedre det heller.

 

[Anonym bruker]

Det er Knall Tøft å være alenemamma.Er selv alene med ei på 4 og en på 1.Av og til vet jeg hverken ut eller inn+jeg er til tider veldig nedfor pga den situasjonen jeg befinner meg i.Har ingen råd uten om en ting jeg selv prøver på og det er å ikke syns så synd på meg selv og heller tenkte på hvor heldig jeg er som har barna.

[mcar]

Dokka mi hold på sånn i en periode i den alderen... i tillegg til at hun skulle ha puppp hver 2. time døgnet gjennom. Puh! Ikke har hun sovet noe særlig på dagen heller, så lenge det ikke beveget seg, aldri gjort.

Men på den tiden bodde vi med barnefaren...

Etter et par uker roet det seg, hun sov greit mellom hver puppetid.

Så flyttet vi, reiste fra far (midlertidig) da hun var ca 11 måneder og hun begynte slik igjen. Det holdt på et par uker.

 

Jeg er ikke så sikker på at det er på grunn av at pappa er borte.

Tror det er mer en del av hennes utvikling. Hun er ikke spedbarn lenger, er mer nyskjerrig på omgivelsene, tar på, kjenner på, smaker på. Så kommer kvelden og hun skal sove. Med søvnen kommer drømmene, hun skal sortere alle inntrykk hun har fått i løpet av dagen. Da er hennes behov for fysisk nærhet stor og mamma er helt klart det beste alternativet (men om mamma ikke hadde vært der, men "tante" isteden hadde det sikkert vært greit).

 

Unger merker stemningsforandring i huset og at mamma er mer stresset... Du har nok forandret deg også, selv om du ikke er det bevisst. Men at en 6 mnd gammel unge er bevisst at pappa er borte "for bestandig" er nok å ligge litt for mye i det.

For henne består tilværelsen av mat, kos, opplevelser og søvn :-)