Barn som ikke får sove med mor og far

[Anonym bruker]

Ungen min får masse kjærlighet og er en god og harmonisk unge. Jeg har aldri tatt han over i min seng og nå er han tre år. Hvis han er syk tar jeg han opp og trøster, men legger ham alltid tilbake i senga si. Dette er noe jeg nesten ikke tør å si høyt. Alle jeg kjenner har ungene i senga halve natta. De klager voldsomt, men når de hører at min aldri er oppi blir de forskrekket og ser på meg som jeg er helt forferdelig. De få gangene han har kommet inn til oss om morgenen herjer han slik at jeg bare står opp. Er det bare jeg som holder på at senga er for mor og far og at barn med marerit/eller er syke kan få trøst på andre måter. Det tar kanskje litt lenger tid for meg når noe står på, men jeg får det jo igjen alle de nettene med friske barn som sover i sine egne senger.

[Anonym bruker]

Alle er forskjellige.

 

Jeg har hatt datteren min i sengen vår fra hun var født. Men nå har jeg krevd sengen tilbake etter 2 mnd. Må si at jeg faktisk savner å sove med henne. Men hun sover bedre i sin egen seng for da blir hun ikke forstyrret av våre bevegelser.

[Anonym bruker]

Kan ikke fått vært mer enig, får ikke sove med ungene i senga. Men har dessverre en mann som mer enn gjerne tar de opp i seng om natta. HAr gått å lagt meg i sorebror seng flere ganger for å få sove.

Klart har de vært syke eller mannen bort har de ligget i senga sammen med meg men på min manns plass eller på hans arm.

[Tommage♀♂]

Etter 2 mnd ja.. Hehe.. Prøv å sove med en 2 åring du. Eller en 3-åring! Ja, det hadde vært deilig å hatt sengen for seg selv av og til, (og det har vi da også, for all del), men herlighet så deilig det er å krølle seg sammen med en liten kropp, og vite at der og da føler den lille kroppen seg tryggest i hele verden!

 

Men jeg ser ikke noe galt i å holde sengen hellig heller, for all del! Viktig at barna er trygge i egen seng også=)

[Anonym bruker]

vi har ungene i senga kun når de er syke.hadde de sammen med oss tidligere,men nåe det nå blir 3 så blir det veldig trangt.senga er kun mamma og pappa si:)

[Gjest]

Vår heller er aldri i senga vår... hun er ikke intressert i det... annet en for å hoppe rundt og herje. Type når en av oss har sovet frem på og hun skal "vekke" oss:)

[Anonym bruker]

Jeg tar henne over i min seng hver gang hun gråter om natta. Rett og slett fordi jeg er grusomt lat, og synes det er enklere. Men hun sovner fint i sin seng likevel. Tror ikke jeg har ødelagt henne, selv om senga mi ikke er hellig. Syns forresten det er utrolig fint å ligge å kose om natta, og det beste jeg vet er å våkne av at hun kysser meg på nesen. Hun er 2,5 år.

[Anonym bruker]

Er såvidt jeg lar mannen sove ved siden av meg. Jeg sover særdeles lett... Ikke faen om unger eller dyr kommer oppi senga mi, det hadde jeg ikke taklet. :-)

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som aldri har villet ligge i sengen min. Kun sin egen, og har alltid vært sånn. "Tvinger" han når han har vært syk.

 

Så har jeg en som er VELDIG glad i mammas seng. Helst sove der hele tiden.

 

Og jeg har gjort det samme med begge to.

 

Så dette har vel like mye med barnet å gjøre, som med hva en lar de gjøre av og til?