Dårlig samvittighet overfor datteren min

[*søtesmå*]

Jeg sliter med dårlig samvittighet overfor min lille jente på 3 år. Vi fikk en liten gutt i jula - nå 14 dager gammel - og det blir naturlig nok slik at han får en del oppmerksomhet fra meg (amming, stelling etc). Jeg er flink til å gjøre ting sammen med henne også for å unngå sjalusi og for å ta vare på henne og hennes følelser. Likevel sliter jeg med konstant dårlig samvittighet.

Jeg merker at det særlig kommer når jeg leverer henne i barnehagen. Hun surver og gråter litt da jeg går, men gir seg før jeg forsvinner ut av døra. Jeg vet jo at hun har det bra i barnehagen og at hun har godt av å være sammen med andre barn og leke - ikke bare være hjemme sammen med meg og lillegutt, men det føles virkelig feil. Følelsene mine ligger like under overflaten og det skal ingenting til før tårene triller. Jeg føler meg som en dårlig mor som ikke klarer å ta vare på barna sine. Samboeren min begynner på jobb grytidlig og slutter for sent til å hente, så alt med barnehagen ligger på meg. Jeg kjenner at det tærer på meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg har kjente som kan hjelpe meg med levering og henting - men da blir følelsen av å være utilstrekkelig og dårlig mor enda verre.

Noen andre som har det slik?

[Løven,fisken og vekten]

Jeg hadde også dårlig samvittighet ovenfor jenta mi da broren hennes kom til verden i oktober i fjor...Det eneste jeg kan si er at det blir lettere med tiden...

 

[-carina-]

Har jo hørt at det er slitsomt å ha to små barn... Men jeg syntes ikke det var så ille å få barn nummer to jeg. Men så var det samvittigheten da, den holdt på å slite meg helt i stykker! Uansett hvilke valg man tar så føler jeg at det går ut over det ene barnet. Jeg ble helt utslitt av den dårlige samvittigheten, gledet meg alltid masse til helg for da var mannen hjemme og jeg fikk vært mer sammen med begge barna mine. Men nå er minste min ett år, har fortsatt endel dårlig samvittighet. Har lært meg litt å leve med det og litt er det det at nå er barna mer "jevngamle", så man kan lettere være sammen med begge barna samtidig...

 

Jeg forsøkte å trøste meg med at denne barselpermisjonen her jo hører til minstejenta, eldste har hatt sitt år sammen med meg. Dessuten fikk han jo godene av å ha korte dager i barnehagen, noe han ikke hadde hatt like mye av om jeg måtte ha jobbet. En liten fattig trøst... Så lenge du gjør ditt beste (og det gjør du sikkert) så kan du ikke gjøre mer. )

[*TINCO*]

syns du virker som en god mor jeg, som klarer å ta vare på en nyfødt og samtidig får du gjort ting med henne og levere og hente... blir svett selv av tanken.

 

det er jo masse følelser i sving i barselstiden og det er vel der den dårlige samvittigheten kommer fra.

husk at jenten din har det fint i bhg, der får hun utfolde seg og treffe venner. det hadde sikkert blitt mer gråt hvis hun var hjemme hele dagen.

 

jeg har bare ett barn, men kan det være at du holder på å tilpasse deg til at du har fått to øyestener istede for en, og at det gir litt samvittighetsproblemer nå i starten?

 

også kunne det kaskje vært stas for jenten din å bli hentet av noen andre?

 

gratulerer med gutten