Noen som er husredde her?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er veldig husredd og tør ikke være alene hjemme om natten .Om samboeren min er vekk en natt ,må jeg enten ha noen som kommer og sover her (mamma,venninde søster osv)eller så må jeg sove hos venner ,fam osv...

 

Er er ikke så ille når jeg bor i leilighet ,men nå bor jeg i rekkehus .

 

Og de gangene jeg har vært alene her ,så har jeg sovnet på soffaen ,med fullt lys og med tven på..

 

Noen andre som har det sånn ?

Og er det noen som har noen tips for at jeg ikke skal være så redd.

Jeg er så lei det.

[Anonym bruker]

Ja også veldig husredd:( Nå bor vi i leilighet, og det gjør det lettere. Jeg må ha oversikt over husetleilighetene. Vokste opp i stor enebolig, og var alltid redd hvis jeg var alene hjemme. Gikk (selvsagt) ALDRI ned i kjelleren. Mørkredd også da:(

 

Hvis jeg er alene har jeg tv'en og pc'n på, føler meg ikke så alene da. Også ligger jeg inne hos en av ungene, hehe. Ellers må det helst være lys i alle rom, ytterdøra låst og synlig fra andre rom. Vi har også en lang gang, det må da ikke være mørkt i enden av gangen. Er liksom ikke noen man snakker høyt om dette.....men det er nok flere av oss.

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat slik som deg. Samboeren min jobbet mye borte i en periode (var hjemme i hæljene). Men aldri i verden om jeg hadde turt å være hjemme alene om natta. Jeg sov alltid hos mamma.

Nå har ting blitt mye bedre. Har flyttet i nytt hus, og her føler jeg meg mye tryggere. Kan ha noe med at bestemoren min er nabo. Og jeg har vært her mye da jeg var liten.

Men har ikke noe tips for at du ikke skal være så redd. Liker meg fortsatt ikke hjemme alene på natta. Men det kan til nød gå. Sover med lyset på.

 

Føler meg neste som en liten unge når jeg skriver dette. Men er ikke noe moro og føle deg sånn

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dytt.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Ja, det er jeg. Har til tider problemer med å gå på do om natta, hehe, tar springfart og løper tilbake etterpå... (Går ikke så veldig bra med bekkenløsning da men...)

Jeg bodde alene en periode fra jeg flyttet fra eksen min til jeg flyttet sammen med sambo, og det var helt jævlig, men jeg ble sånn noenlunde vant etterhvert. Måtte lese noe morsomt på senga, og helst sove med lyset på.

Nei, jeg er glad det er svært sjelden jeg må sove alene, tror faktisk ikke det har skjedd etter at jeg flyttet sammen med samboeren min.

På dagen går det som regel greit.

[Anonym bruker]

Å være redd slik dere beskriver det... kan ha mange grunner

 

Og en av dem er nok at dere er meget sensitive.. for energier som finnes rundt oss mennekser til en hver tid..

 

Noen ganger senser visse mennekser mer... og faktiskt kan dette bli sterkere når vi er gravide..

 

Det dere føler og er redd for... i mørkret . er allt i fra sjeler... som har blitt igjen... til minnen som stter igjen i dere.. fra dere for eksempel var små/ungdom.... Det kan vare så enkelt som at du har sett er skremmende film... og så sitter minnet igjen i deg....

 

Hva kan mann gjøre ?

 

Det å jobbe med seg selv- da mener jeg med energidelen av deg... oppsøk en alternativ terapeut.. healer... som kan hjelpe deg å rydde .... i deg selv.. slik at du ikke trenger være redd lengre...

 

Jeg har gjort det

Det hjalp masse :-)

 

Se www.livh.no

 

:-)

 

God klem

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det har du nok litt rett i ,Jeg er veldig åpen og tror at folk kan gå igjen osv..(Har opplevd det flere ganger ) .

 

Men jeg har også hatt innbrudd mens jeg lå og sov .Og det syns jeg var veldig ekkelt og har blitt mye mer redd etter at det skjedde.