Lei av livet......

[Anonym bruker]

er så lei av livet. Er lei av alt. Har verdens snilleste og blideste gutt men likevel så er det et slit å dra seg opp av senga om morran. Jeg er så glad i BF, klarer ikke å komme over han. alt jeg vil, er å ha tilbake han. Det er så synd i lillemann som må ha en mor som meg akkurat nå. Det skal jo være kos å stå opp med han, kos å være med han hele dagen, leke, tulle osv. Er glad jeg ikke er i BF sin situasjon som bare ser han annenhver helg.

 

Off, er så lei.. vet ikke hva jeg skal gjøre.. alt er et slit. Jeg sitter å griner HVER FORBANNA KVELD. Har snart ikke tårer igjen..

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg. Livet er ikke lett bestandig. Men jeg skal si deg, nei love deg, at livet ditt blir bedre. Livet går i bølger for de fleste av oss, ingen kan ha det bra alltid og bestandig være superlykkelige, men opp og nedturer kommer og går.

 

Du er nok inne i en depressiv periode, men snart kommer våren med lysere dager og alt vil virke lettere. Husk at vonde og tunge stunder blekner med tiden også.

 

Jeg slet med depresjoner før, gråt mye. P-piller og hormonelle prevensjonsmidler gjorde dette verre, så ble mye bedre da jeg sluttet med de.

 

I tillegg trente jeg meg mentalt. Hver gang jeg følte meg uttafor, sa jeg til meg selv at det var bare tull. Jeg var tross alt heldig. Jeg lever i et flott land, har en jobb og tak over hodet. Jeg har et friskt flott barn og selv om ikke alt er som jeg ønsker, så er jo slett ikke livet ille... Fokuser på de gode tingene i livet, og du vil oppdage fler og fler!

 

Ønsker deg lykke til med livet ditt, bare ikke gi det opp, for det har så mye mer å gi. Selv om du ikke ser det nå.

 

Varme klemmer fra meg!

[Anonym bruker]

livet er ikke enkelt. Jeg har jo masse å være glad over. Men jeg føler ikke den gleden jeg skulle hatt. Det er 6mnd siden det har blitt slutt med BF å han har kommet tilbake 4 ganger nå, sist i helgen. Da var jeg opp til han hele helgen, men så er det null kontakt igjen. Når vi er sammen så har vi det så bra, vi koser oss, ler sammen, tuller. Ja, vi trives sammen. Jeg vet ikke hva han vil, men noe er det. Han er redd for et eller annet. Redd for å dumme seg ut foran kompisene sine med å komme tilbake til meg.

 

Nei, huff. Jeg må lære meg å ikke gi etter, men det er så vanskelig når jeg elsker han så mye

 

Vet ikke om jeg klarer dette jeg.. Vennene mine har prøvd å hjelpe meg men det funker ikke..

 

Hi