Utdanningen til barnehageansatte burde vært basert på grinete foreldre..

[Anonym bruker]

ikke læren om barna...er jammen foreldrene som er krevende, ikke barna til tider....

[Anonym bruker]

Burde iallefall bygge mer på de ansattes personlighet. Har møtt så utålmodige mennesker at jeg aldri hadde trodd de kunne jobbe i barnehage. Har man en slik jobb, må man takle mange typer mennesker.

[Anonym bruker]

Godt sagt:-)

 

Hvis det er noen trøst er det det samme i dyreverdenen: Det er som regel ikke dyrene, men EIERNE som er utfordrende å håndtere.

Jeg pleier å prøve å telle til ti og tenke at jeg ihvertfall ikke er barnehageansatt eller barnelege :-))

 

Noen mener at vanlig høflighet ikke gjelder når det er nusse eller lillegull som er syk...

 

Stå på, HI, du har en av verdens viktigste jobber. Ta til deg skryten du får og la alt maset prelle av som vann på gåsa!

[Anonym bruker]

Hi; godt sagt. Jeg er enig med deg og jeg jobber ikke i barnehage. har ofte blitt overrasket over hva folk kan irritere seg over på foreldremøtene. Små bagateller blir blåst opp til "det er ikke mitt barn verdig", Ler meg ihjel! Hører også i pauser på jobben hva forskjellig folk tar opp og noe er nyttig, men mye er bare "suring". Noen foreldre tror jeg får ut maktbehov i barnehagen. Hvis de ikke kan være hjemme med ungene selv så får de tåle at alt ikke går etter deres pipe i barnehagen. Jeg har en gang hatt lyst å si noe til en barnehageansatt, men da gikk jeg ut og talte til 10 og det er jeg glad for i dag. Ellers kunne jeg blitt en av disse "klagemødrene". Vi må tåle at ting blir gjort litt annerledes enn vi selv ville gjort. det. Nå mener jeg selvsagt ikke at alvorlige ting som mobbing etc. skal taes opp. Men om maten er i kjøleskapet eller ei. Det får barnehagen bestemme.

[Anonym bruker]

Vet ikke om du har noen eksempler, men jeg synes det er mer skummelt når ingen tør si noe jeg for jeg tror det også ofte er realiteten for mange!

[Anonym bruker]

Man må takle alle typer mennesker, å man skal faktisk møte de med et smil uansett hvor vansklige de er.

 

Bare en far jeg har vært virkelig på kanten med, han tålte ikke tryne mitt, for han viste at hvis han leverte eller hentet barnet hans påvirket av alkohol, så ville jeg ringe politiet. (altså fordi han kjørte bil til og fra bhg)

Sa i fra til han, at jeg brydde meg ikke om hva de andre ansatte i bhg gjore, men jeg ville ringe, for hva om jeg ikke ringte, å han kjørte inn i en jeg elsket, eller barnet hans ble skadet, hvordan skulle jeg kunne leve med meg selv etter det.

 

Men uansett, så møtte jeg han altid med et smil, han var en hyggelig fyr, med store problemer. Men han tålte virkelig ikke tryne mitt.

 

Må legge til, at jeg sa det på en så hyggelig måte man kan få sagt det. Var ikke "dust med vilje", men ville at han skulle vite det, ville ikke han skulle tro jeg var som de andre, som lukket øynene å håpet på det beste.

[Anonym bruker]

Vi har fått beskjeder om at unger ikke skal sove fordi de skal sove om natta (forståelig, men natta skulle begynne kl 19 for en halannet åring som er i barnehagen til det stenger hver dag..)

Vi har fått beskjerder om å brette ut bleiene før vi setter di på, slik at bølgekanten ikke er skrukkete og kommer utover..

Vi får gule lapper i sekken til en unge om hvilken rekkefølge det skal kles på i når ungen skal sove.

Vi får også beskjed om å ta vare på hårstrikker og hårspenner etter en halvannetåring uten hår omternt som drar det ut så fort hun kommer i bhg.

 

og alt er samme mora. Nå har pokker meg faren begynt også...

Kanskje man bør komme på banen å anbefale flere søsken?

 

Jeg irriterer meg til tider så over denne mora- at jeg er villig til å betale meg fri for å slippe å være primærkontakt på den overbeskyttende, bortskjmte ungen...

 

 

Jeg bør heve meg voer det, men er ikke kjangs.. Klarer ikke å fikse henne... mora altså

[Anonym bruker]

Da prater du altså om EN person! De færreste er som dette! Om det er noen trøst jobber jeg som saksbehandler i det offentlige og blir utsatt for slike mennesker du beskriver hver eneste dag jeg også. Er arbeidslivet det! Ikke noe spes med der du jobber

[Anonym bruker]

Velger man et yrke, der man jobber med mennesker, må man tåle slikt.

 

Det er du som velger å la deg irritere.

 

Slike foreldre lytter jeg på, smiler jeg til, å så gjør jeg mitt beste for å oppfølge barne dems slik de ønsker.

Når det gjelder strikker og slikt, så sier jeg i fra, at det er ikke bhg ansvar om slikt blir borte i bhg, så om de vil ha med slikt, så er det på eget ansvar.

Å de må gjerne lete etter det selv, dersom de har tid før det stenger, men jeg har andre oppgaver.

Men at jeg selvfølgelig tar vare på "hva det måtte være" når jeg ser det.

 

Får jeg en teit kommentar, vidre bringer jeg den til ped.leder, å med mindre det er noe jeg bør ta til meg, så putter jeg den bort.

Gidder ikke bruke energi, på å bli dratt ned av krevende foreldre.

 

[Anonym bruker]

Jada, jeg er ikke 17 åring og uten andre muligheter;)

Vi fikk penger mellom hendene, som gjorde at jeg fulgte magefølelsen på hva jeg ville. Ville ikke slutte å jobbe- hadde blitt vrang selv:P

Jeg vet at jeg skal heve meg over disse to foreldrene, men sliter BIGtime, altså!!

 

Jeg sitter igjen med tanker som: Hvis ingen gjør en "bra nok" jobb med ungen, hvorfor betaler de ikke en dagmamma og får en som BARE tar vare på deres lille prinsesse/skatt/snupp/tuppe??

 

Mulig vi assistentene er stygge, men vi lurer noen ganger på å ringer til lunsj for å høre om det er greit at hun får prøve nytt pålegg.....

 

For mange av de som jobber her, har jo jobbet i bhg i årevis. Jeg har "bare" jobbet på kontor....Men de har ikke vært borti maken..

[olle-bolle]

Et lite innspill...Forstår frustrasjonen, men noen av disse innleggene har ingenting her å gjøre! Taushetsplikt liksom...anonymforum eller ikke....

[Eplejuice Fødeklar]

Man har lov til å snakke om hva man har opplevd på jobb, så lenge man ikke utlverer info så de man forteller det til skjønner hvem man snakker om.

 

Som f.eks nevne navn, alder, bhg ect

[Anonym bruker]

Er det ikke også slik at foreldre gjerne må være krevende fordi barna faktisk er for små til å kreve visse ting? Det er ikke opp til en 4 åring om han skal ha ullklær under dressen - er det -15° så er det de ansatte som skal påse at ungen har klær på seg før de sender ham/henne ut. Og en ettåring krever ikke selv at tissbleia skal byttes - og dersom sløve rutiner gjør at ingen bytter bleia iløpet av dagen så bør det være foreldre som tar det opp.

 

Mange foreldre er krevende - og mange barnehageansatte burde aldri fått jobbe med barn. Enkelt som bare det.

[Eplejuice Fødeklar]

Syns det er så utorlig grunnskole nivå, når man sitter på pauserommet å baksnakker foreldre.

 

Ikke at jeg er en perfekt super assistent, men å baksnakke foreldre er lavmål. Hatt så mange diskusjoner på det.

 

Antageligvis vil hun ikke ha ungen hos dagmamma, fordi barnet får mere sosialisering i bhg.

 

20:29

 

[Eplejuice Fødeklar]

feil klokkeslett, mente det til 20:42

[Anonym bruker]

Har lest denne tråden noen ganger nå, og bare ventet på at noen foreldre som kanskje kunne føle seg truffet kom til å hive seg rundt!!

 

Ære være dere som gidder å ta vare på det viktigste vi har- når vi selv ikke kan!! (viktigst i verden, sier vi- men sparer gjerne en tusing eller to på barnesetet....)

 

 

-Syn.....e-