Alenemamma med spørsmål om fars samværsrett

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om noen har vært i, eller hørt om noen i samme situasjon som kan gi meg noen råd. Jeg skal prøve å være kort og konkret.

 

Er gravid. Faren til barnet og jeg er ikke sammen. Han har gått fra å skulle støtte meg uansett (første uken), til å forsøke og presse meg til abort, for så nå late som ingenting (når har du termin? er alt bra med deg? pass godt på den lille i magen) å skulle ha et koselig forhold til meg.

 

Gjennom denne prosessen har han vært veldig stygg mot meg. Jeg har gått gjennom graviditeten alene. Dette er ok. Har en fin familie og gode venner. Har med jevne mellomrom fått høre av han hvor egoistisk jeg er som beholder. Fortalt om hvordan hans andre barn lider under dette. Ved noen anledninger har jeg vært inne på sykehus - da har han fortalt meg at han håper jeg vil miste.

 

Har vært gjennom utallige trusler, løyner og utpressing ved hjelp av pikante bilder. Ønsker ikke gå nærmere inn på dette. Han har truet med å ta fra meg barnet (Dette er selvsagt umulig. Jeg er en ressurssterk kvinne. Det er imidlertid en stor påkjenning i en ellers tung situasjon).

 

Videre har han et (som jeg mener er) unormalt høyt alkoholforbruk. Han drikker minst annenhver helg. Veldig ofte mer enn dette. Han drikker selv om han har sine andre barn på overnatting. Hans barn som er for unge til å være alene, har vært alene hjemme over natten mens han har vært på fest og sovet hos jenter. I tillegg til dette har han en veldig dårlig økonomi med både hastegjeld, stor gjeld på kreditkort og andre forbrukslån, samt mange inkassosaker.

 

Ønsker å legge til at jeg her ikke har fortalt om alt. Dette er i grove trekk. Jeg har dog vært objektiv!

 

Han forsøker nå å ta kontakt et par dager i uken. Jeg besvarer ikke kontakten, da vi tidligere har blitt enige om at all kontakt skal gå gjennom rådgivningstjenesten. Jeg opplever han som truende og vil ikke føle meg trygg i en situasjon der jeg skal møte han alene.

 

Jeg vil naturligvis ikke føle det trygt å sende mitt barn til en slik person. Økonomien er utrygg og han er uten fast jobb (vikar), han har systematisk presset og truet meg gjennom store deler av svangerskapet, løyet om meg og situasjonen min til tilfeldige og drikker når han har ansvaret for barn.

 

Det jeg lurer på er nå om det er meningen at denne mannen skal ha samvær med babyen i magen?

Et barn har rett på samvær med sin far, men jeg som mor har plikt til å beskytte det mot situasjoner jeg mener er utrygge?

Selv om han nå er "blid, forståelsesfull og hyggelig", frykter jeg han. Han respekterer meg jo ikke. Jeg har bedt han la meg være i fred.

Lurer sånn på kravene og rettighetene hans. Jeg ønsker det beste for mitt barn. I denne situasjonen er det jeg som kan gi henne det, mener jeg.

 

Det jeg egentlig ønsker er ansvaret og omsorgen for barnet helt alene. Uten at far skal ha samvær. Han kan komme og hilse på med andre tilstede, men ikke være sammen med henne alene. Er jeg urimelig?

 

Innspill?

[Anonym bruker]

Siden du er alene nå og da vil stå som enslig ved fødselen, så har du automatisk ansvar/foreldrerett alene, og omsorgen.

 

Det første året vil det ikke være snakk om at barnet skal være med sin far alene. Far kan kun da ha samvær med barnet, med deg tilstede.

 

Og etter at barnet er 1 år, så vil en vanligvis planlegge etterhvert hva som blir samværsformen. En planlegger ikke dette før den tid. For dette har med barnet og dets personlighet og trygghet å gjøre.

 

Barnet har rett til å treffe sin far, men far har IKKE rett på annenhver helg osv helt av seg selv. At en velger kun dagbesøk, med mor tilstede er et alternativ.

 

Og har du bevis for at han går fra sine andre små barn natten over, slik at de ligger alene, så har du gode kort til å kunne stå på ditt.

 

Husk bare at du ikke må nekte all form for samvær. For det vil gi ham gode kort i en evt rettssak(som han da evt starter, for å få sine ønsker oppfylt).

 

Det er en balansegang, dette. Å skulle trygge sine barn, og samtidig ikke tråkke galt, slik at det slår tilbake på en selv.

 

En kan selv(som hovedomsorgsperson) få problemer med barnevernet, om samværsforelder blir meldt for omsorgssvikt. For det er hovedomsorgspersonen som selv da har ansvaret for at barna har det bra. Samtidig kan det føre til problemer i retten, om en holder barnet tilbake FORDI en vet at samværsforelderen ikke er skikket. For da får samværsforelderen fordeler i retten. Barnevern og retten(og advokatene) står på hver sin side i dette, og det gjør dette så utrolig mye mer vanskelig enn det hadde behøvd å være.

 

Hold tunga rett i munnen, sett deg selv til side litt, og tenk på barnets beste, samtidig som du lar barnet bli kjent med sin far.

[Anonym bruker]

når situasjonen er som beskrevet, har du også krav på at samvær skjer under tilsyn. tilsynet skal være en person barnet føler seg trygg på, makter du ikke selv å overvære dette, kan du jo la slektninger av deg, eller foreldrene dine være tilsyn om de har mulighet. en samværsavtale med hans underskrift er også en god ide da dette forenkler ting om han plutselig slår seg vrang.

[Anonym bruker]

Forstår at dette ikke kan være lett. Kjenner jeg er takknemlig for at jeg har en oppegående far til barnet mitt. Ser du har fått noen gode råd av anonym over her. Ville bare gi deg en klem og si lykke til jeg.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg å gå på lovdata.no og lese litt i barnelova. Spesielt kapittel 5,6 og 7.

 

Det er ikke så enkelt som at mor kan bestemme dette, barnet har rett til samvær med begge og foreldrene har rett til å avtale det som passer for dere. Det står ogsån at den som har barnet der og da har rett til å ta avgjørelser for barnet (som påkledning, hva en skal finne på, hva man skal spise osv) Den som har foreldreansvaret har plikt til å gi den andre opplysninger om dette når han ber om det. Annenhver helg og en ettermiddag i uka er regnet som normalsamværet ifølge loven (§43, andre ledd)

Han har altså masse rettigheter som desverre gjelder selv om han oppfører seg som en idiot. Hvis dette går til retten har jo de plikt til å avgjøre det som er barnets beste og man sender jo ikke småbarn på helgebesøk til en alkoholiker ( som det så ut til at han kan være) Men jeg kan som eksempel nevne en sak der faren til et barn har mange alvorlige psykiske lidelser, kun tenker på seg selv og har drept og sexmiskbrukt.kjenner ikke detaljene i det han er dømt for. Han sitter inne og skal gjøre det i lang tid, men retten dømte likevel at han skal ha samvær, 2 ganger i året under tilsyn fordi det er barnets beste å vite hvem faren sin er.

[Anonym bruker]

5.4 Tilsyn under samvær

5.4.1 Gjeldende rett

I henhold til barneloven § 43 tredje ledd kan det i avtale eller i dom settes vilkår for gjennomføringen av samværsretten. Bestemmelsen tar særlig sikte på vilkår om tilsyn. Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede, fordi det på grunn av samværsforelderens egenskaper ikke er ønskelig at han eller hun er alene med barnet, eller i en overgangsperiode hvis barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. Også andre typer vilkår kan settes i medhold av denne bestemmelsen, som er generell.

I forarbeidene (Ot.prp. nr. 56(1996–97) om lov om endringer i barnelova s. 66) framheves det som viktig at retten før tilsyn fastsettes, vurderer om det er mulig å finne en person som er villig til å påta seg oppdraget. Retten har ikke myndighet til å pålegge for eksempel sosial- eller barnevernkontoret å sette av ressurser til dette. Følgen av vilkåret kan bli at samværet ikke kan gjennomføres.

5.4.2 Utenlandsk rett

Danmark og Island har bestemmelser om overvåket samvær. I Danmark skal Statsamtet sikre at det er mulighet for overvåket samvær når det anses nødvendig, og foreldrene skal ikke betale for overvåkningen. I Island kan sysselmannen når det foreligger særlige grunner og etter samråd med barnevernsutvalget, bestemme at samværet skal foregå under tilsyn eller med bistand fra barnevernsutvalget eller en særlig utpekt tilsynsperson. Det antas at myndighetene har plikt til å medvirke. I Sverige kan det under forutsetning av at det er virkelig behov for det, bestemmes at samværet skal gjennomføres under overværelse av en tredjeperson. Domstolene kan anmode de sosiale myndigheter om å medvirke, men ikke pålegge det.

5.4.3 Arbeidsgruppens rapport

Arbeidsgruppen har gjennomgått flere rettsavgjørelser hvor spørsmålet om tilsyn har vært vurdert, og funnet eksempler på at tilsyn brukes både for å sikre barnet fullt ut mot risiko for overgrep, samt for å gi bostedsforelderen trygghet i en tilvenningsprosess. Arbeidsgruppen fant ikke saker hvor tilsyn ilegges for å gi barnet trygghet i situasjoner hvor det er lagt til grunn at barnet har vært vitne til vold og således må antas å føle frykt for samværsforelderen. Dette til tross for at det var flere saker hvor det var slått fast at far hadde vært voldelig overfor mor under samlivet. I den grad tilsyn ble ilagt i disse sakene, var det for en overgangsperiode og kun begrunnet med hensynet til mor.

Arbeidsgruppen pekte på to forhold som ga grunn til bekymring. Det ene var om samvær under tilsyn i noen tilfeller fastsettes i situasjoner hvor det overhodet ikke burde være samvær. Bekymringen om at det er for lite kunnskap om skadevirkningene ved å bli utsatt for eller være vitne til vold, kombinert med at samværsretten som utgangspunkt står så sterkt, medførte at arbeidsgruppen anså det som viktig å sette søkelys på dette.

Det andre forholdet som ga grunn til bekymring, var om tilsynsordningen ikke utøves slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidsgruppen pekte på at det bør rettes stor oppmerksomhet mot at tilsyn ved samvær for å sikre barnet mot overgrep må antas å kreve et konstant tilsyn hvor barn og samværsforelder overhodet ikke kan være alene.

Arbeidsgruppen ga imidlertid uttrykk for at det kan være situasjoner hvor det er positivt for barnet å kunne opprettholde kontakten med samværsforelderen, men hvor dette ikke kan skje uten tilsyn. Hvis domstolene kommer fram til at det er det beste for barnet å ha samvær under tilsyn, vil det imidlertid kunne være tilfeldig om dette lar seg gjennomføre eller ikke, så lenge det ikke er en offentlig instans som har plikt til å utføre tilsynet. Dette vil da kunne føre til at samværet helt bortfaller.

Arbeidsgruppen var derfor av den oppfatning at det vil være positivt at en offentlig etat pålegges en plikt til å utføre tilsyn ved samvær. Arbeidsgruppen understreket imidlertid at det er særdeles viktig at dette ikke oppfattes som et signal om at samværsretten er så viktig at det går på bekostning av barnets beste, og at samvær under tilsyn ikke må tilkjennes i større grad enn i de situasjonene samværet faktisk vil være til barnets beste.

Arbeidsgruppen foreslo at den lovpålagte plikten til å utøve tilsyn begrenses til særlige tilfeller og situasjoner hvor det på grunn av forholdene kun er aktuelt med sterkt begrenset samvær. Arbeidsgruppens forslag begrenser seg også til de tilfeller hvor det er aktuelt at retten pålegger tilsyn, og omfatter ikke tilfeller hvor tilsyn avtales mellom partene.

På bakgrunn av at behovet for tilsynet gjennomgående vil skyldes klanderverdige forhold ved samværsforelderen i disse tilfellene, vurderte arbeidsgruppen om den part som har samvær selv bør dekke kostnadene ved tilsynet. Tatt i betraktning at samvær bare skal tilkjennes når det er til barnets beste, og det er barnet som har behov for beskyttelse gjennom tilsynsordningen, kom arbeidsgruppen til at det offentlige bør dekke kostnadene.

Arbeidsgruppen vurderte forskjellige alternativer når det gjelder hvilken offentlig etat som bør ha en plikt til å utføre tilsyn ved samvær, herunder kommunen, familievernkontorene, barnevernet, Statens barne- og familievern og opprettelse av egne kontaktsentre. Arbeidsgruppen foreslo barnevernet, på bakgrunn av at barnevernet har mangesidig erfaring når det gjelder å utøve tilsyn, kompetanse innenfor overgrep mot barn, og ansatte som i praksis kan utøve tilsynet dersom det ikke finnes andre egnete personer.

Arbeidsgruppen pekte imidlertid på at det bør utarbeides retningslinjer for barnevernet for denne særlige type tilsynsordning, hvor det framgår hvordan tilsynet skal organiseres særskilt i forhold til barneverntjenestens alminnelige oppgaver og for å hindre at barnevernet får en dobbeltrolle i en og samme sak. Arbeidsgruppen mente også at det bør framgå av retningslinjene at hovedomsorgspersonen har rett til opplysninger om hvordan barnet har hatt det under samværet. Videre mente arbeidsgruppen at det bør vurderes nærmere om det er behov for særskilt lovregulering for å unnta tilsynsoppgaven fra plikter i henhold til barnevernloven og forvaltningsloven.

5.4.4 Høringsinstansene

Flertallet av høringsinstansene, Fylkesmennene i Rogaland, Buskerud, Oslo og Akershus, Vest-Agder, Hedmark, Troms og Sør-Trøndelag, Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet, Oslo kommune – Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, Oslo kommune – Barne- og familieetaten, Dommerforeningen, Borgarting lagmannsrett, Trondheim tingrett, Advokatforeningen, Barneombudet, Redd Barna, Krisesentersekretariatet, Norsk Krisesenterforbund, Stiftelsen Støttesenteret mot Incest – Oslo, JURK, Landsforeningen for voldsofreog Alternativ til vold,er hovedsakelig meget positive til forslaget. Det påpekes imidlertid sterkt at det må følge med økonomiske ressurser fordi det kommunale barnevernet allerede er sterkt belastet og har for få tilsynsførere til fosterhjem, samt at det er behov for retningslinjer. Det understrekes også at samvær også under tilsyn kan utsette barnet for fortsatt psykisk traumatiserende opplevelser og at samvær under tilsyn ikke må tilkjennes i større grad enn det faktisk vil være til barnets beste. Videre understrekes det at tilsyn ikke må bli en kompromissløsning som mer ivaretar interessene hos den som krever samvær enn barnet selv.

Kommunenes Sentralforbund, Forum for Menn og Omsorgog BarneFaren er imot forslaget. Fra disse fremheves følgende begrunnelser:

Kommunenes sentralforbund mener det vil kunne gi barnevernet en uheldig dobbeltrolle i enkeltsaker, at retten ikke bør kunne pålegge barnevernet nye oppgaver, at det enkelte barn gis stempel som barnevernsklient og at det vil ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

Forum for menn og omsorgmener at barnevernet kun bør kobles inn hvor det er tale om definert omsorgssvikt, hvor denne er solid dokumentert og for øvrig ikke blandes inn i ordinære sivilsaker om barnefordeling.

5.4.5 Barne- og familiedepartementets vurderinger og forslag

Etter dagens regelverk har ikke retten myndighet til å pålegge noen å sørge for at det oppnevnes en tilsynsperson. Følgen av at tilsyn settes som vilkår for samvær kan derfor bli at samværet ikke kan gjennomføres, fordi det ikke finnes en egnet tilsynsperson. Departementet mener det vil være positivt at det offentlige får en lovpålagt plikt til å oppnevne en tilsynsperson i særlige tilfeller.

Det er lovens utgangspunkt at det skal være samvær. Et vilkår om tilsyn under samvær er et vesentlig inngrep i samværsretten. Samtidig er det etter loven en forutsetning at samvær skal være til barnets beste. Dersom det er konflikt mellom utgangspunktet om samværsrett og hensynet til barnets beste, er det barnets beste som skal være utslagsgivende i henhold til barneloven. På bakgrunn av at det i utgangspunktet anses som positivt og viktig at barnet kan opprettholde kontakt med begge sine biologiske foreldre, vil samvær under tilsyn være et aktuelt alternativ å vurdere før samvær nektes helt. En tilsynsordning vil være mindre inngripende enn total avskjæring av samvær, og kan være en gunstig mellomløsning for å opprettholde kontakt mellom samværsforelderen og barnet i de tilfellene dette vil være til barnets beste.

Både arbeidsgruppen og flere høringsinstanser understreker viktigheten av at samvær under tilsyn ikke tilkjennes i større grad enn hvor det faktisk vil være til barnets beste. Departementet slutter seg til denne vurderingen og understreker at tilsyn ikke må bli en kompromissløsning for ikke å avskjære samvær helt. Det er en forutsetning at det foretas en grundig vurdering av hvordan samværet vil virke på barnet. Når det gjelder barn som har vært vitne til vold, synes det å være en generell, utbredt oppfatning at familievold har fått for liten oppmerksomhet og at kunnskap om skadevirkningene er for lite kjent. Departementet mener det må rettes særlig oppmerksomhet mot de skadevirkninger dette generelt kan forårsake og i hver konkrete sak foretas en nøye vurdering av om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet. Kunnskap om skadevirkninger både ved å være utsatt for og å være vitne til vold og overgrep, må legges til grunn ved vurderingen. Dette tilsier etter departementets syn at samvær under tilsyn vil være unntakstilfelle og at det kun vil være aktuelt med meget begrenset samvær av kort varighet i disse tilfellene.

Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens vurdering av at dersom forelder og barn lever på sperret adresse, vil en tilsynsordning ofte ikke gi betryggende sikkerhet for at deres bosted ikke blir avslørt. Barnets bosted og omgivelser vil være forhold som det er naturlig at barnet vil kunne komme inn på i mange sammenhenger og som derfor barnet uforvarende kan avsløre, uten at en tilsynsperson vil kunne forhindre det. Det er viktig at retten er oppmerksom på at samvær, selv under tilsyn, innebærer en stor risiko for den trusselutsatte ved at beskyttelsestiltaket mister sin virkning, som igjen vil kunne ramme barnet. Det vises i så henseende til de vurderinger som er foretatt under kapittel 5.5 om sperret adresse og fiktiv identitet.

Etter departementets syn bør en lovpålagt tilsynsordning også kunne anvendes i andre tilfeller. Det kan være andre situasjoner enn overgrepstilfellene hvor det vil være aktuelt for retten å stille vilkår om tilsyn for at barnet skal få tilstrekkelig omsorg. Det kan for eksempel være på grunn av sykdom eller psykiske problemer hos samværsforelderen. Det er vanskelig å se at det generelt er noen større grunn til at overgrepstilfellene skal sikres en tilsynsordning framfor andre situasjoner hvor det er nødvendig å fastsette tilsyn. Tvert i mot vil det synes urimelig dersom det er de som antas å ha gjort seg skyldig i overgrep mot barnet som får en særordning hvor de sikres tilsynsperson når dette er en forutsetning for samværet.

Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens vurdering av at det offentlige bør dekke kostnadene ved tilsyn i disse særlige tilfellene.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til at en offentlig etat skal ha en lovpålagt plikt til å sørge for tilsyn under samvær. Det er imidlertid også flere sterke innvendinger mot at det kommunale barnevernet skal ha ansvaret, og det pekes blant annet på at det vil kunne gi barnevernet en uheldig dobbeltrolle i enkeltsaker, samt at barnevernet allerede er sterkt belastet og har for få tilsynsførere til dagens fosterhjem.

Departementet er enig i innvendingene fra høringsinstansenes side. Det reiser seg også en rekke juridiske og praktiske problemstillinger dersom det kommunale barnevernet får ansvaret. Dette skyldes hovedsakelig at tilsynsordningen vil ligge i et spenningsfelt hvor det er uklart om det er et privatrettslig eller offentligrettslig tiltak. Bakgrunnen for denne usikkerheten er at vilkåret om tilsyn blir fastsatt i en privatrettslig sak mellom foreldrene, mens barnevernets oppgaver er offentligrettslige.

Departementet mener at Barne- ungdoms- og familieetaten på regionalt nivå vil være best egnet til å få ansvaret for å oppnevne tilsynsperson. Etaten har god kompetanse når det gjelder overgrep mot barn, og forvaltningsenheten er landsdekkende. Det vil fortsatt kunne være aktuelt å hente en tilsynsperson fra det kommunale barnevernet, men det blir enklere å skille oppgaven fra barnevernets egne oppgaver når det er en annen oppdragsgiver. Det vil videre være enklere å involvere familievernet, i tillegg til andre utenforstående som kan påta seg oppgaven. I arbeidsgruppens rapport ble det for øvrig også pekt på at forvaltningsenheten på sikt kunne være en egnet instans, men at den på daværende tidspunkt var for ny. Departementet foreslår derfor at myndigheten legges til departementet, som kan delegere oppgaven til Barne- ungdoms- og familieetaten på regionalt nivå. Det vises til lovutkastet § 43 tredje ledd.

Formålet med tilsynet må være å føre kontroll med at barnet ikke lider overlast under samværene. Departementet finner ikke å kunne si noe spesifikt om hvilken type kompetanse tilsynspersonen bør ha. Dette vil kunne variere og være avhengig av den konkrete situasjon. Det vil imidlertid være en fordel at både den instans som utpeker tilsynspersonen, samt tilsynspersonen selv, som hovedregel har barnefaglig kompetanse og en viss kunnskap om overgrep mot barn. Departementet antar at det for eksempel kan være en person innenfor barnevernet, familievernet, helsevesenet, sosialtjenesten, barnehage eller skole.

Departementet mener det vil være behov for en forskriftshjemmel for å utarbeide retningslinjer for oppnevnelse av tilsynsperson, samt for den nærmere utøvelsen av tilsynet og godtgjørelse for dette, jf. lovutkastet § 43 tredje ledd siste punktum.

 

[Anonym bruker]

Du jeg leser at mange sender deg lover og regler om samværsrett og dennslags....

 

men ut fra ditt innlegg så er ikke babyen født... hadde jeg vært deg (og jeg har barn med alkoholiker, så vet hva det vil si..)

hadde jeg tilbakehold informasjon om fars identitet ved fødsel... Så lenge dere ikke bor sammen, eller er gift så skrives en farsærklæring ved fødsel.... den kan du la være å fylle inn!!!

 

Det burde jeg gjort også, men var for "snill" så skrev hvem han er... nå 10 år etter har han mistet all omsorg og rettigheter ved dom... og det har vært en grusom prosess...(og nei, jeg er ingen bitch....men han er alkoholiker...og er vurdert som ikke tilregnelig av BV)

 

som sagt gjør livet letterer for deg og ditt barn...ikke skriv barnefars navn ved fødsel!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!