Hvordan er statusen?

[LilleLine_]

Hvordan har du det, og hvordan har det hele gått? Hvilke tanker har du rundt alt som skal skje om ikke så lenge?

 

Synes det blir fokusert mye på problemer osv, så jeg tenkte kanskje det hadde vært fint å fortelle om min positive graviditet uten så mye plager...

 

Jeg må bare få si at jeg stor koser meg med magen, og synes tiden går litt for fort.

Dette er min første, og er 30 uker på vei med ei jente som jeg gleder meg kjempe mye for å se. Hvem er hun lik, hvilket navn kommer til å passe osv er tanker som flyter mest for tiden.

Når jeg ser fremover har jeg bare få uker igjen synes jeg det er litt trist. Vi to har hatt det så fint med hverandre, sparket og gitt tegn når jeg har ønsket det. Hun fikk meg til å slutte med røyken, og har gitt meg en tid og erfaring jeg aldri kommer til å glemme - og mer skal jeg få...

Formen har vært kjempe fin enn så lenge, håper at jeg skal kunne få fortsette sånn til jeg er ferdig =).

Vi begynner sånn smått å bli klar til å ta imot ho, få ho hjem og lære ho bedre å kjenne.

Fått inn det meste av utstyr og klær, så nå er det bare å nyte resten av tiden.

[Itsrejk]

Så koselig innlegg!

 

Jeg er 40+0 i dag, og har altså to dager til termin. Bortsett fra et kranglete bekken (som har ført til at jeg har vært sykmeldt hele svangerskapet) har jeg hele tida vært i veldig bra form, og er det fremdeles. Dette er mitt andre (og høyst sannsynlig mitt siste) svangerskap. Har som deg kost meg masse med småtten i magen, og kjenner igjen det du skriver om "feedback" fra bebisen når man trenger det. Mannen min, sjuåringen vår og jeg gleder oss nå veldig til å få treffe det lille bøllefrøet som har vokst seg stor i magen min. Gleder oss til å se ham og bli kjent med ham!

 

Det som gjør meg litt urolig nå er at han ikke vil legge seg i noe fornuftig leie. Etter å ha ligget i hodeleie, og ifølge legen min vært festet, snudde han seg plutselig med rumpa ned få uker før termin. Ytre vendingsforsøk var i utgangspunktet vellykket, og han lå igjen i hodeleie i halvannen uke. Men så, da jeg var 39 fullgåtte uker, snudde han seg igjen. Nå veksler han (tror jeg) mellom sete- og tverr/skråleie. Dette gjør at det blir mer dramatikk rundt fødselsforberedelsene enn jeg setter pris på. Hvis vannet går må jeg legge meg rett ned der jeg er og vente på ambulanse. Hvis riene starter må jeg dra kjapt inn til sykehuset. Jeg skulle så gjerne forberedt meg på en helt normal fødsel, vært hjemme lengst mulig osv. Men jeg prøver å tenke at jeg er heldig som lever i et land og ei tid der slike situasjoner (som ville vært dramtiske mange steder) lar seg håndtere.

 

Skal på kontroll i morgen (dagen før termin), og da vil jeg vel muligens få litt mer klarhet i ting rundt fødselen.

 

Likevel, selv om jeg går rundt og er ganske engstelig nå på slutten: Jeg koser meg veldig med å kjenne bebisen røre på seg, og jeg gleder meg veldig til å treffe knøttet!

 

 

[Underveis -->]

Er 29+5 i dag og magen har det ganske så greit, virker det som. Har også litt bekkenplager, men siden jeg er sykemeldt så går det ganske så bra. I motsetning til HI så synes jeg tiden går utrolig tregt. Er en myte at 2. trimester går fortere enn 1. og jeg synes 3. trimester går om mulig like tregt. Det begynner å bli morsommere å være gravid nå da. Magen synes ganske godt og Junior spreller med jevne mellomrom. Han ligger nå med hodet ned, og har gjort det et par uker nå. Gjorde et megahopp i dag morges og snudde seg med kroppen fra høyre til venstre side. Tok visst på, for etterpå hva han vært litt stille ;-)

 

Ellers er jeg spent på morgendagen jeg også. Skal til jordmor igjen og da blir jo SF-målet tatt. Lå litt over normalen forrige gang, så er spent på hvordan det ligger an nå. Det trenger jo ikke bety stor baby, men vil jo helst ligge innenfor, selvfølgelig. Time will show!

 

En annen spesiell ting er jo at mannen har gått glipp av mesteparten av svangerskapet siden han har vært i Afganistan. Er der forresten ennå, men kommer tilbake om 9 dager ;-) Det blir deilig! Føler vel omtrent som om graviditeten ikke gjelder helt før han er tilbake. Er liksom ingen å dele de banale artighetene med. "Oi! Der sparket han meg skikkelig i siden!" og "Hm... Lurer på hva hvan gjør når det kjennes sånn ut" og "Høh! Der skvatt han gitt!" eller "Se på magen! Nei.. For sent...". Er jo ingen normale mennesker som synes slike kommentarer er i nærheten av å være interessante *hehe*

[LilleLine_]

Jeg personlig synes 2 trimester har gått så fort at jeg ikke har fått det med meg. 1 trimester gikk veldig tregt. Så dette 3 og siste tror jeg blir å gå sånn midt i mellom.

 

Det å dele "se magen rører seg" - "et spark til!" osv... er virkelig en glede å dele med samboeren som dessverre ikke får oppleve situasjonen slik vi får. Men av å til må jeg innrømme at jeg skulle ønske at han kunne bære litt, bare noen minutter... i allefall opp de tunge bakkene Hadde det bare vært så enkelt hehe...

[Hakkamella]

Her er det 3 uker og 2 dager igjen til hun etter planen skal være her. Hun er mamma sin bittelille godklump, og det hender jeg bare tar et godt grep om magen som best det lar seg gjøre, og klemmer til og sier ÅÅÅ MAMMA ER SÅ GLAD I DEG!!! Vi kommuniserer godt, og når hun hører at jeg sier hun ikke må skremme mammaen sin sånn og være så stille så lenge, så kommer det noen late spark og dult. Når jeg drikker teen min så går det litt tid og hun romsterer som bare hun kan. Og når hun merker at pappaen er i nærheten så virker det som at hun legger seg nærmere der stemmen hans kommer fra.

 

Det blir helt sikkert et savn å ha henne der inne, men jeg må jo innrømme at nå som det er så nært forestående så kan jeg knapt vente et sekund til innen jeg får lov til å holde, kose, kysse, klemme og stryke verdens vakreste lille skapning. Høre stemmen hennes, se øynene hennes, alle krøllene jeg vet hun får, og ikke minst bollekinnene som jeg har sett på 3D UL. Bite litt i de bittesmå perletærne hennes og holde hånden rundt ryggen og rompen hennes som knapt er stor nok til å fylle håndflaten! At det går an å skape noe så praktfullt? Gleder meg sånn til hun er her i armene mine!!!

[Gjest]

Jeg er 39+3, dvs Termin på Søndag Fullmåne da, så er lov å håpe!

Synes det hele har gått surrealistisk fort, frem til nå hvor jeg sitter hjemme om dagene og gjør ingenting. Har hatt svake murringer de siste dagene, samt stikninger som innimellom er veldig vonde. Jeg håper at det er et tegn på at ting nærmer seg.. På det lengste tar det da ca 18 dager til jeg får en baby i armene mine, men det virker jo ikke spess lenge når jeg tenker på at jeg har vært gravid i straks ni mnd Kan egentlig ikke klage på svangerskapet mitt heller, for jeg har vært relativt oppegående og jobbet helt til permisjonstiden min ( Jobbet 50% fra uke 28, men allikevel ) Jeg gleder meg SÅNN til babyen kommer, og greier liksom ikke "kose" meg og nyte den siste tiden jeg har alene, uten barn. Jeg er utrolig spent på om vi får en gutt eller jente, det blir spennende å se, for jeg aner ikke Lurer på hvordan babyen ser ut, hvem den ligner på osv. Gleder meg til å kose og klemme og holde babyen min for første gang. Førstegangsmamma, så alt er nytt for meg. Alle babyklærne og alt utstyr er på plass, har til og med kjøpt inn bleier for nyfødte, sinksalve, babyolje og engangs vaskekluter. Må jo ha alt klart synes jeg. Sykehusbagen står forsåvidt og ferdig pakket, nå GLEDER jeg meg bare til riene starter eller vannet går. Nesten

 

Lykke til alle sammen Måtte tiden gå fortere, og vi raskere kunne møte de søte små englene våre * sukk*