Er dere flinke til å være konsekvnete med barna deres?

[Desemberprins kom 20des :)]

At når dere sier noe så er det slik og ikke gir inn for barna?

 

Mannen min mener at jeg gjør alt hun ber meg om (noe som ikke er sant),men hun går aldri til han for noe.Ikke for å få et glass vann,han får ikke legge henne eller noe annet. Så da blir det automatisk at jeg gjør alt med henne.Men har klarer regler om hva som er lov og ikke. I går ville hun ikke høre på meg og da sa jeg at da leser vi ikke bok når hun legger seg,ble selvsagt et rabalder! Han prater med henne og så ber hun etter meg og så sier han at jeg skal lese bok selv om jeg ikke vil siden jeg mener at da går jeg tilbake på det jeg har sagt. Når jeg da kommer ned sier han at jeg må bli strengere......hmmmm....det var jo han som sa at jeg skulle lese for han orket ikke høre på det mer....

 

Er dere flinke til å være konsekvente?

[alvis]

Vi er veldigt konsekvente med gutten vår og håper vi kan bli det med lillebror også. Storebror er 3,5 år nå og han er typen som "tar av" hvis du ikke er konsekvent. Vi merker godt hvis det har vært noe ekstra, som at han eller noen av oss har vært syke, julhelgen eller besøk eller noe og ting har sklidd litt ut. Da bruker vi noen dager på å ta det inn igjen.

Vi har jobbet sammen som foreldrer og jeg syns vi har gjort en god jobb. Jeg tror at gutten vår syns det er godt når han vet hvordan ting fungerer og at ting er forutsigbare. Mye kjærlighet og bekreftelse og skryt får han men jeg vil si vi er veldigt konsekvente...Men det er ikke alltid så lett!

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Jeg er veldig konsekvent..

Har jeg sagt nei, så er det nei! Verre med mannen min.. Hvis f.eks junior spør om å få sjokolade og jeg sier nei.. Så kan han gå til pappan så får han.. (dette skjer YTTERST sjeldent da, skjer bare under bursdager o.l)

[___]

Vi er stort sett konsekvente, men ikke bestandig. Vi er ganske nøye på at det ikke skal gå å skrike seg til ting, men det hender noen ganger at vi sier at "no gjør vi ....likevel, selv om vi egentlig sa nei". PÅ lørdag var vi for eksempel i butikken. Jenta spurte om is før vi kom dit og jeg sa "Nei, det er alt for kaldt". Så var det ikke mer snakk om den saken. Da vi skulle avslutte handlingen sa jeg noe sånt som "Nå tar vi os jommen en is likevel, selv om det egentlig er alt for kaldt i dag". Jeg tror ikke det gjorde noen skade.

 

Så lenge det ikke blir noen vane, og ungene stort sett er grreie og hører på det vi sier synes jeg det er greit

[Desemberprins kom 20des :)]

sånn sett er vi enige med tanke på godterier og sånn,jeg synes jeg er konsekvent.Men ikke alltid like lett når hun hyler i nesten 30min for å få viljen sin,jeg kan lukke ørene mine,mens mannen min irriterer seg.Da blir jeg liksom stresset og prøver alt for å få henne til å stoppe uten å bryte grensen min.Hun blir 3år nå i februar

[Gjest]

Jeg kan godt gi etter på ting som ikke er så farlig. Hvis han for eksempel har fått to sjokoladebiter som avtalt, men argumenterer for å få ta en "aller siste" -så gir jeg ofte etter for det. På andre ting er jeg derimot veldig konsekvent - han må alltid holdt hånd når vi går på parkeringsplassen, ikke løpe i butikken, har jeg sagt nei til godt i butikken så mener jeg nei til godteri, at han må sitte rolig ved bordet og ikke grise osv osv.

 

Sambo synes ikke jeg er like konsekvent alltid, men vi har gode rutiner i heimen så jeg tror gutten føler seg trygg selv om jeg gir etter på ett og annet. Vi har i hvertfall en svært så høflig og snill gutt som er godt likt av både voksne og barn han møter. Vi har aldri problemer med skriking og protesteringi butikk heller - så noe riktig må vi vel ha gjort

[Desemberprins kom 20des :)]

Vi har ei jente som er veldig flink sånn sett,det er sjeldent hun spør om noe på butikken og sånn.Det er bare det at hun blir fryktelig sinna og da er det ikke alltid like lett,synes det er lettere når mannen min ikke er der å være konsekvent. Men det er liksom alltid når noen har passet henne (utenom barnehagen) så blir hun så grinete og sutrete mot meg. Det er ikke det at hun vil ha noe da,men da sier mannen min at hun blir ikke slik med han og da lurer jeg på hva jeg gjør galt

[___]

En annen ting er at vi prøver å ikke si "Nei" i utgangspunktet, hvis vi har en mistanke om at vi ikke vil holde det vi sier.

[Gjest]

Vi velger vre kamper for å si det sånn. Lar det være litt rom for ungene, men har klare grenser på det vi anser som viktigst. Vi er likeverdige partnere når det gjelder oppdragelse og omsorg, selv om han jobber endel og jeg da må ta mye alene, men når vi er her begge to så deler vi både på å være den snille og den strenge. Unga vet de har to de kan gå til hvis det er noe. Tror det er der dere bør begynne å gjøre noe. ikke riktig at du skal være eneoppdrager og ha nærmest alt ansvar.

[Gjest]

Når det gjelder å gi etter så er vi enige om at nei er nei begge to, så vi undergraver ikke hverandre. Feks hvis pappan har sagt nei til at de kan feks hoppe i sofan så får de ikke lov av meg heller ;-)

 

Det er viktigst, at man som foreldre støttet hverandre i avgjørelser, hvis ikke blir det evig sirkus og mas.

[Desemberprins kom 20des :)]

Vi er enige om at nei er nei fra begge,men jeg fatter liksom ikke helt hvorfor hun aldri vil at han skal hjelpe til.De kan godt male og leke sammen,men når det kommer til alt det andre er det liksom bare meg hun vil skal gjøre noe,om det er hjelp til å gå på do,lage mat,legge eller kle på henne.

 

Så sier han at jeg må bli strengere med henne for hun er så grinete når jeg kommer tilbake hvis jeg har vært borte.Synes jeg er veldig flink med grense setting:)

[Gjest]

Hmmm...hvordan er tonen og kroppskråket hans når han skal hjelpe henne? Hvis han er utålmodig og kansje småsur så kan det være grunn nok til at hun heller kommer til deg.

 

[Desemberprins kom 20des :)]

hun skal liksom ikke gråte for alt,noen ganger er han irritert,mens andre ganger er han den som er rolig.Men det er sjeldent han liksom koser med henne,han leker bare.Og hun får liksom ikke så mye kos hvis hun slår seg og der mener han at jeg må bli tøffere,jeg gir henne ikke masse trøst hvis jeg vet at hun gråter for å gråte.Men sånn som på nytt år så tøyset hun og slo hodet sitt i gulvet da gikk hun til han (han var nærmest) og han sa "så så,det går fint",da tittet hun på meg og ville selvsagt til meg siden jeg var der.Jeg synes hun burde få trøst når hun dunker hodet sitt,mens han mente at jeg gir henne for mye oppmersomhet da.......Hva er liksom riktig?

[Shabby Cheap Chic]

Ja er konsekvnet kan jo ikke gi etter etter en liten stund da har jo ungen(-e) oppnådd det de ville..

[Gjest]

Jeg er enig med deg i at de må få mye kos og trøst når de slår seg eller er lei seg for andre ting. Selvfølgelig "spiller" de også og kan kanskje forsøke å manipulere med gråtingen sin, men jeg tror ikke de tar noen skade av å få masse kos og trøst likevel. Værre er det kanskje hvis man begynner å gi etter for det kravet barnet forsøker å presse gjennom med gråten sin.

 

 

[___]

Men noen ganger er det vel bra at ungene får viljen sin også, selv om avgjørelsene deres kansje ikke er så smarte bestandig. Unger skal jo også lære å forhandle og at deres meninger betyr noe. Jeg ønsker meg i hvertfal ikke totalt lydige barn som bestandig gjør det de får beskjed om uten protester. Etter min mening må det være en viss balanse i det.

[Desemberprins kom 20des :)]

Det er det jeg og mener og er konsekvnet på at hun ikke skal få viljen sin gjennom gråt og raserianfall.Men synes liksom ikke en skal nekte de trøst,da lærer hun jo egentlig bare å gi mer sympati mot andre? eller tar jeg feil,får jeg en grinete unge?

[solstråle69]

Det liker jeg ihvertfall å tro! :-)

 

Men - vet at jeg ikke alltid er det, og det er mye tydeligere for mannen enn for meg selv. :-)

 

Har forøvrig til gode å oppleve at 3-åringen hylgriner eller trasser i mer enn 5 minutter - så noe må jeg vel gjøre riktig. :-)

[Gjest]

Vi har forresten alltid tatt han på fanget, trøstet og blåst på. Vi snakker også om det som skjedde, spør han hvor han slo seg og han peker for eksempel på kneet sitt. Da sier vi at "mamma skal blåse på kneet ditt" og etterpå sier han som regel at "nå ble det bra!" ler litt og løper videre. Eller han gråter ikke i det hele tatt - bare holder frem hånda og sier "blåse på tommelen mamma!" og jeg blåser litt. Hvis jeg ikke blåser fort nok så kommer gråten

[Gjest]

Tror de får mye å gi til andre av å få mye trøst og kos jeg. Og så tror jeg de kopierer vår adferd i forhold til dette når de er så små.

 

Et artig eksempel fra bhg. Gutten min hadde med leke fra hjemme. Når jeg skulle hente han så jeg at leken lå "ubevoktet". En av de andre ungene begynte å leke med den. Gutten min ilte til og sa med et tonefall jeg dro kjensel på at "Ikke leke med den. Se her! Ta den her du - den er fin å leke med!:)" Jeg har som regel funnet alternativer til han når han har begynt å leke med noe som ikke er lov. Artig å se hvordan slik adferd kopieres av de her små . Med nesten eksakt samme ord, i hvertfall samme tonefall.

 

Ser også at han blåser på de som slår seg. Riktignok ikke der det gjør vondt, men han gjør det likevel;) Og så sier han "sånn, nå ble du fin!"

 

Tror ikke du får en grinete unge av å trøste og kose. Jeg har stilt meg samme spm selv, men det har gått bra med gutten. Stort sett tåler han mye knall og fall, men det er selvfølgelig noen dager da det meste er galt.

 

 

[Desemberprins kom 20des :)]

Det har vært litt mye trass i det siste når det kommer til leggingen, hun har alltid vært kjempe flink med å legge seg.Til og med spurt om hun kan få legge seg,men den siste mnd tror jeg hun har kommet i en overgang hvor hun kanksje ikke burde sove på dagen og siden hun gjør det i barnehagen vil hun ikke legge seg. Hun sover ikke på dagen i helgen,kanskje hun dupper av i bilen. Så nå lurer mannen på om vi må snakke med noen ang dette,for hun er blitt så umulig i forhold til det hun var.Har prøvd å korte ned på sovingen i barnehagen,kanskje hun ikke skal sove der heller?Kanskje hun blir lettere å legge da.....Hun er jo kjempe snill,men selvsagt har hun sin egen vilje som alle andre!

[solstråle69]

Ja da ville jeg kuttet ut soving på dagtid. 3-åringen vår har ikke sovet på dagtid siden før hun fylte 2, og sover supert om natta. Lykke til! :-)

[Desemberprins kom 20des :)]

da himler de vel med øynene i barnehagen,det gjorde de når jeg ba dem la henne sove i 45 min i stede for 1 time.Hun kan jo slappe av i vogna si da hvis hun vil det:)