"En er som ingen, to er som ti"

[Anonym bruker]

Stemmer det, eller er det en myte?

 

Var det "enklere" med baby nr 2 enn med den første? Eller var alt bare mye tyngre, siden man plutselig hadde to å ta seg av?

 

Har så lyst på søsken til barnet vårt, men er ikke sikker på om jeg greier det.

[Anonym bruker]

dette lurer jeg også på?

[Trebarnsmamma30]

Jeg synes 1 er som 1, og 2 er som..hm..kanskje 5 til tider? Synes det er mye travlere med 2 barn enn 1.. babytiden har vært hektisk, med en 2-åring hjemme i tillegg til babyen som har vært ganske krevende av seg i forhold til førstemann.. De er nå 3 og 9 mnd, og det er travelt!

 

Er nok mye forskjellig som spiller inn på hvor travelt det blir da:

- aldersforskjellen, jo tettere jo travlere vil jeg tro

- om andremann er rolig eller ikke, sover dårlig osv..

- om eldste går i barnehage

- mors helse

osv..

[KineMor ♥C&M&O♥]

Jeg synes ordtaket stemmer noenlunde, hehe:) I begynnelsen var alt kaos, med en toåring som var veldig nyskjerrig og en baby som ikke sov, bare skrek(kolikk)...Babyen skrek i 9 uker, og etter det har ting gått lettere og lettere:) Så nå går alt veldig greit føler jeg;) Her i huset er storesøster og lillesøster veldig glad i hverandre, ingen sjalusi heldigvis Cornelia blir 3 år i mars og Marina er 5 mnd:)

[Vilja<3]

jaaaa!!

[Dailis]

Bare tull!

Mye greiere med to.

[Miss Foster]

Enig med Dailis. Og med 3 - lekende lett )

[Trebarnsmamma30]

Må innrømme at det er mye travlere med 2 enn jeg hadde forestilt meg på forhånd...sa det til mannen min senest i dag..

[Gjest]

Jeg syns det var lettere å få nr 2 )

Men nr 3, da begynte det plutselig å bli litt værre

Men nå er mellomste min en liten villstyirng, så han kan ta det meste av alt som heter energi!

[Tokatter_USA]

En er i hvert fall ikke som ingen! Ikke min iallfall.

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Nei det er ikke sant, langt ifra. De som mener dette skulle prøvd en dag med ti barn så tror jeg fort de haddde forandret mening;-)

Men helt klart, to barn betyr dobbelt så mye arbeid på nesten alle måter. Alt tar lenger tid som feks. ved måltid, påkledning, klesvask osv..

 

Det er ikke mere jobb med baby nr to, jeg følte det hvertfall ikke sånn. Var mye mere sikker på alt og jeg syntes det faktisk var lettere, eneste som er litt vondt noen ganger er at du føler du ikke får all den tiden til den nye babyen som du skulle ønske du hadde men man klarer alltid å gjøre opp for seg på ett vis:-)

 

Jeg er hjemme meg barna mine på 19 måneder og på 8 måneder og stortrvies!!! Av og til er jeg kjempe sliten og ser sikkert ut som ei slitt husmor, den dårlig samvittigheten kjenner jeg på hver kveld, må ofte la et av barna vente selv om det trenger meg fordi det andre trenger meg mere. Det er vondt men man blir vandt til det og så lenge barna merker at de har foreldre som elsker og beskytter dem og gjør så godt dem kan tror jeg det er det viktigste.

Det jeg prøver å si er at det er veldig slitsomt av og til men hvis du tar en vekt for å måle det positive og det negtive ville du aldri vært i tvil om at dere ville ha flere barn:-)

 

To barn betyr dobbelt så mye glede, dobbelt så mange smil og klemmer. Dobbelt så mye kjærlghet.

 

Og en siste ting som jeg husker en fra DIB foralte meg en gang da jeg var gravid og lurte på det samme som du gjør nå... "det er større overgang fra ingen barn til ett barn enn fra ett til to". Og det er helt sant!

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Jeg har bare en, men kan skrive under på at det ikke stemmer;) En er som minst èn, ofte som tre...

[Gjest]

Jeg synes det uttrykket er helt tøvete. Det eneste steder jeg har sett det er på dib, da...

En er som en og det snur livet ditt på huet (hvis du ikke hadde et rutinepreget liv fra før av vel og merke)

To er som...vel to...sier de som har det. De kan sette barna til å leke med hverandre og dermed KAN de slippe mye av Mammagjøreditt og Mammagjøredatt:)

og fler enn det kan man jo etterhvert få til å se til hverandre(når de når en viss modenhet) så du kan dusje eller sette på kaffen uten at du føler at du må prøve å se rundt hjørnet som om du har øya på stilk:)

 

Hvis du vil ha to eller fler synes jeg ikke du skulle høre så veldig mye på hva andre synes da. Det ordner seg som regel for de som bryr seg om familien sin:)

[Anonym bruker]

1 og 2 er som ingen , 3 er som 14 og atomkrig samtidig

[Anonym bruker]

Bare tull. Tenk så mye glede søsken har av hverandre. Har alltid noen å leke med. Å ha en kan være vanskeligere enn å ha 2, 3, 4 eller 5. Jeg har mange barn og de har mye glede av hverandre. De eldste ser til de minste hvis jeg må dusje, henge opp klær osv. Også har det mye å si hvordan barna er. Kjenner flere med bare ett barn som klager og syter noe veldig fordi ungen trenger oppmerksomheten til mor hele tiden. Også veldig mye trass. Jeg har ingen problemer med å ta med alle barna til butikken eller ut å besøke folk. De eldste hjelper til med de minste og det blir aldri noe tull. Ser mange med ett barn i butikken der ungen ligger på gulvet å skriker fordi det er noe de vil ha. Det har jeg aldri opplevd med mine egne. (bank i bordet).Som sagt har det mye å si hvordan barna er.

[Anonym bruker]

Ikke min heller, det er derfor jeg funderer med skrekk hvordan "ti" skal bli, dersom dette er som ingen!

 

 

HI

 

(Mamma til et krevende barn, mildt sagt.)

[Anonym bruker]

En er som en og to er som to. Det er personlighetene til barna som avgjør hvor vanskelig det er, ikke antallet:)

[Anonym bruker]

Er nok noe i det Merker stor forskjell fra nr 1 og nr 2 ja.

Men min nr 2 var den englebabyen i forhold til nr 1, så glad jeg fikk de i den rekkefølgen.

 

Når de blir litt større så har de hverandre å leke med og kan underholde hverandre. Så kjekt med søsken

Fra 2 til 3 unger så er ikke forskjellen så stor igjenn..

 

[Duracella]

Jeg må si at for mg var det større overgang å få nummer 1, enn å få nummer 2. Når andremann kommer, er man liksom "i gamet" allerede, og er vant til å få livet sitt styrt av en liten skapning. Det var mer et sjokk å gå fra full frihet til nattevåk og alt en baby innebærer første gangen. Nå er jeg jo vant til å legge meg når jeg må, ikke når jeg vil, og jeg er vant til at en tur på butikken blir en lten ekspedisjon. Å sitte hjemme en fredagskveld er også gammel vane....

 

Det viktigste man må gjøre, er å lage en bevisst plan før babyen kommer, slik at man får lagt et grunnlag for et godt forhold mellom de to barna. Så går dagene som en røyk...............

[Lykke X 4]

Det er absolutte en myte for vår del. Det er 8 år mellom de to første, så det har nok masse å si. For oss har en vært en, og to vært to

 

Men det er MYYYYE enklere å bli forelder andre gangen. Du har en helt annen trygghet på det meste, du har jo vært igjennom alt det før.

 

Kan anbefale livet som tobarnsmamma

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for svarene!

 

At "en er som ingen" kan jeg selv skrive under på at bare er tull!

Vi har et barn allerede, og det har vært knallhardt, for å være ærlig. Meget krevende barn, som ALDRI var fornøyd som baby. Nå som det er eldre har det bedret seg litt, men det er fortsatt tøft. Meget aktiv, og viljesterk. Vil aldri kose eller sitte i ro, bare løpe rundt og ødelegge ting. Virker som oppdragelse er nytteløst. Og alle som ser oss vil nok tro at barnet har vokst opp med frie tøyler..

 

Er redd for at nr 2 også skal bli slik, og at overgangen fra ett til to skal bli ekstra hard. Jeg greier ikke dobbelt opp av dette!

 

( Det første barnet vårt fyller alle de 12 High need babies-kriteriene til Dr. Sears. Så skjønner i alle fall dere som sitter i samme situasjon hva jeg mener når jeg sier meget krevende.)

 

 

HI