Norwegian by injection Skrevet 4. januar 2009 #1 Skrevet 4. januar 2009 Jeg har 3 friske barn og er 35 i år. Kunne egentlig ha tenkt meg et 4. barn men føler det er nesten litt 'grådig' å få flere. Og tanken på et sykt barn skremmer meg veldig. Derfor blir det ikke flere her i huset. Lurte på om det er flere her som tenker slik? *nysgjerrig*
xxxJulianexxx Skrevet 4. januar 2009 #2 Skrevet 4. januar 2009 Jepp, jeg tenker sånn. Det kan umulig gå bra én gang til tenker jeg. Nå holdt det faktisk på å gå galt med nummer to (morkakesvikt), og jeg er ikke villig til å ta den sjansen igjen. Men hadde det bare vært å snyte dem ut av nesa - ja da hadde jeg hatt fem barn, minst:o)
partyoffive Skrevet 4. januar 2009 #3 Skrevet 4. januar 2009 Ja, den tankegangen er jeg med på. Har 3 friske barn, men er litt eldre enn deg. Var 35 når jeg fikk nr.3 og tenkte akkurat slik du beskriver for og under svangerskapet med nr.3. Var veldig bekymret faktisk, og priset meg lykkelig når han kom ut sunn og frisk. Ville ikke klart psykisk og gå gjennom denne nervepirrende prossessen en gang til. MEN det som stopper meg for og prove for nr. 4 er vel heller at jeg rett og slett ikke tror jeg orker det en gang til. Det er slitsomt med 3, og den siste graviditeten tok på. Nå er jeg 36 og klar for neste fase i livet med familien. Her er vi komplett som 'Patry of Five". he-he
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #5 Skrevet 4. januar 2009 Jeg tenker på det ofte at jeg ikke tørr å få flere barn. Men ikke av de samme grunnen som deg. jeg er 18 år, enbarnsmor, og hadde et svangerskap mange bare kan drømme om. Men likevel, året etter fødselen har vært helt forferdelig, å være mamma er ikke noe jeg er "ment to be", og min helse og psyke går bare nedover. Men jeg VIL ha flere barn.
partyoffive Skrevet 4. januar 2009 #6 Skrevet 4. januar 2009 Huff da du - fodselsdepresjon er VELDIG vanlig da. Maaange som undervurderer dette og tenker at "neida, ikke jeg", men de fleste har det i storre eller mindre grad. Snakk med HS eller lege om dette. Tror nok du er en flott mamma, og det blir nok mye bedre etter hvert. Det er nok tungt og være så ung, men det kommer jo mange fordeler med og være ung mor senere da. 'Hang in there' - du skal se du er en fantastisk mor. Det vet jeg hvertfall 100% sikkert at din lille baby synes. For han/henne er du ALT som betyr noe i hele verden - du vet det ikkesant? Klem;)
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #8 Skrevet 4. januar 2009 Er ikke bare fødselsdeprisjon. Er blitt til en "vanlig" deprisjon som begynte allerede da jeg ble gravid. Etterfulgt av angst og spiseforstyrrelser. Jeg vet at gutten min er glad i meg og alt, men jeg orker ikke å leke med han en gang, orker ikke å gi han mat eller skifte på han=/
camilla^ Skrevet 4. januar 2009 #9 Skrevet 4. januar 2009 Jeg er bare 26 og tørr ikke å få flere barn, ikke at jeg ønsker meg flere heller, eller at jeg kan få barn med min mann. Hatt nok SA, til at jeg tør. Og i ettertid har det vist seg at jeg ikke er den eneste i familien med det, og jeg er en av de få som har fått de tidlig i svangerskapet.
xxxJulianexxx Skrevet 4. januar 2009 #10 Skrevet 4. januar 2009 Det kommer til å bli bedre igjen Snuppeline. Det lover jeg deg;o) Har nemlig vært der selv en gang. Har du oppsøkt hjelp eller begynt på medisiner. Det kan være noe å tenke på hvertfall. Lykke til:o) Jeg vet sååå godt hvordan du har det.
Gjest Sekretøsa Skrevet 4. januar 2009 #11 Skrevet 4. januar 2009 Jeg er usikker...veldig usikker! Jeg har 2, "vi" har 1. Dvs, jeg har et barn fra før, sambo ingen. Jeg vil veldig gjerne "gi" han et barn til, dels fordi jeg selv ønsker det, og dels fordi han gjerne vil ha tre (min datter er jo "hans" siden hun bor her fast). MEN, jeg er redd for at noe skal gå galt, jeg er redd for å få tvillinger (veldig disponert for det), jeg er redd jeg ikke takler hverdagen med 3 barn, jeg er redd for at sv.skapet blir tøft med 2 barn ved siden av, osv osv osv... tror jeg skal prise meg lykkelig for de 2 flotte barna jeg har fått, for det er ikke alle som får det engang...
Omr Skrevet 4. januar 2009 #12 Skrevet 4. januar 2009 Er i akkurat samme situasjon som deg, Norwegian! Jeg er så redd for at jeg skal finne på å bli gravid i et svakt øyeblikk, at jeg skal bestille meg time til sterilisering... Har 3 sunne, friske barn som jeg elsker over alt! Tør ikke ta sjansen på en til, selv om jeg har veldig lyst på. Dessuten tror jeg aldri at jeg vil få nok... Ville sikkert bare fått lyst på en til... og en til;)
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #13 Skrevet 4. januar 2009 Takktakk, prøver å se et håp en plass, men akkurat nå er jeg langt nede. Jeg får masse hjelp og masse medisiner. Men føler ingenting hjelper og vil bare gi opp...
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #14 Skrevet 4. januar 2009 Jeg vet heller ikke om jeg tør å få flere barn, men ikke av samme grunn som mange her nevner. Gutten min har vært veldig syk siden han ble født. Han er verdens blidest gutt, ligger langt fremme for alderen, er oppmerksom og nysgjerrig, men det har vært et utrolig tøft år. Han har melkeallergi, atopisk eksem, trolig astma og utredes for refluks. På grunn av disse tingene har han hatt store søvnproblemer. Jeg har alltid ønsket meg mange barn, har selv mange søsken, men jeg har blitt litt skremt. Siden jeg nylig har blitt alenemamma er det ikke akkurat snakk om noen flere for øyeblikket, så det kan jo hende det endrer seg etterhvert.
litakine og Theodor Skrevet 4. januar 2009 #15 Skrevet 4. januar 2009 jeg er redd for å bli gravid å måtte føde/ta keisersnitt. Jeg har bare ett barn, med hele opplevelsen fra jeg ble gravid, fødselen, og senskadene jeg har fått gjør at jeg ikke ønsker/tør å få en til. Har nå, 16 måneder etter fødsel, fått tilbud om psykiatrisk hjelp for å bearbeide - så vet ikke hvordan det er etter det.
xxxJulianexxx Skrevet 4. januar 2009 #16 Skrevet 4. januar 2009 Snuppeline Prøv å ikke tenke så mye på at ting skulle vært bedre nå. Bare prøv å la tiden gå, så vil du se etterhvert som månedene går, at det faktisk har vært bedring. Og kos masse med gutten din selv om du ikke orker å leke:o) Husk: LA TIDEN GÅ....
Mayken Skrevet 5. januar 2009 #17 Skrevet 5. januar 2009 Jeg tørr heller ikke få flere barn, men ikke på grunn av det samme som deg. Har ei datter på litt over 2 år og har termin med neste mann om 8 uker. Jeg har slitt med hyper remisis (ekstrem svangerskapskvalme) i begge svangerskap. Vært inn og ut av sykehuset og sengeliggende de første 4-5 mnd. Denne gangen har det egentlig aldri gått over, er fortsatt mye kvalm og sliten, selv om jeg heldigvis ikke kaster opp lengre. Har vært sykemeldt hele svangerskapet, startet 2 dager etter positiv test:( Denne gangen har det vært utrolig tøfft fysisk og psykisk da vi har ei lita fra før. Ikke noe gøy å ikke klare være sammen med barnet sitt. Orker ikke gå igjennom dette en gang til, med 2 barn fra før, vet ikke om familien min og jeg takler det. Har egentlig lyst på 3 barn, men får ta til takke med de 2 flotte barna vi nå mest sannsynlig får. Moren min var like dårlig med meg og de 2 søskene mine, men hun startet mye tidligere og har 6 år mellom hver av oss. Jeg fyller 30 i januar og har alltid sagt at jeg vil være "ferdig" med barn innen jeg fyller 30.
alvis Skrevet 5. januar 2009 #18 Skrevet 5. januar 2009 Jeg tenker også sånn. Jeg har to barn og har lyst på et barn til. Men så tenker jeg at jeg har to fine graviditeter, to fine fødsler og to friske barn. Føler meg også litt grådig og tenker at jeg har brukt opp den flaksen jeg har fått. Men jeg har også hørt at hvis du har to eller flere barn med samme mann er sjansen mindre at du får et sykt barn enn om du får ditt 3., eller 4. barn med en annen mann.
lille sprelle Skrevet 5. januar 2009 #19 Skrevet 5. januar 2009 ja. holdt på å stryke med noen ganger i svsk. tuppa skal ha levende mor
*Lissi* Skrevet 5. januar 2009 #20 Skrevet 5. januar 2009 Var veldig redd da jeg skulle ha nummer 4. Hadde 3 friske barn, så kunne vel ikke gå bra den fjerde gangen... Var på tidlig ul i uke 12. Klarte ikke vente til uke 18 denne gangen. Sov nedten ikke de to ukene før jeg skulle. Skal si tårene rant da jeg så en sprell levende baby! Og ved siden av meg sover en liten prinsesse på 3,5 mnd.:-)
Norwegian by injection Skrevet 5. januar 2009 Forfatter #21 Skrevet 5. januar 2009 Hei alle sammen...jeg måtte legge meg igår kveld, gutten min begynte å hoste så fælt! Moro å se at mange av dere tenker slik også, trodde kanskje jeg var litt rar, he he!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå