Mamsen og lillegutt Skrevet 4. januar 2009 #1 Skrevet 4. januar 2009 Jeg har det,og lurer litt på om det er noen andre som er i samme situasjon... Venter nå på svar om mamma sin nyre passer til meg. Og da blir det transplantasjon. Går i dialyse nå,og er så trøtt hele tiden. Lurer på om det er sånn det skal være???
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #2 Skrevet 4. januar 2009 Det er veldig slitsomt å gå i dialyse. Men har du ikke fått god informasjon om det når du begynte? Har du tatt dialyse lenge? Hvilken form for dialyse tar du? Litt nysgjerrig ja:) Jobba litt på ei dialyseavdeling serru:) lenge sidne nå ja...
Mamsen og lillegutt Skrevet 4. januar 2009 Forfatter #3 Skrevet 4. januar 2009 Jo har fått MASSE info,men lurte liksom på om det var noen som opplever det samme. De på dialyseavd har jo bare info å komme med,ikke ting de selv har opplevd, hvis du skjønner. Tar sånn dialyse på sykehuset. er det HD det heter? begynte vel i november tror jeg....
bobler av lykke ♀ ♀ Skrevet 4. januar 2009 #4 Skrevet 4. januar 2009 jeg har absolutt ikke peiling på dette men ble sittende å lure på hvordan man oppdager at man har nyresvikt?
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #5 Skrevet 4. januar 2009 Hmmm, nei jeg har ikke prøvd det, men jeg pratet mye med de som fikk dialyse, og det var gjentakende det at de var så utslitte de dagene de fikk det, at det var det de orket den dagen:( Du får ikke til å prate med noen av de andre pasientene da, som har fått dialyse lengre f.eks. Ikke ingående om sykdom og slikt, men hvordan de fungerer i det daglige f.eks. Deres erfaringer rett og slett... Du har jo ikke gått så lenge på det, du har gjerne kateter du da, eller har du fått fistel?
Mamsen og lillegutt Skrevet 4. januar 2009 Forfatter #6 Skrevet 4. januar 2009 Jeg gikk vel dårlig i 14 dager før jeg oppdaget det. -trøtt -dårlig matlyst -kastet opp det jeg spiste (ufrivellig) -vondt i alle muskler og ledd (sånn som når man har influensa) -diare Men den dagen jeg gikk på legevakten så fikk jeg vondt for å puste og følte at noe trykte på lungene mine. Når jeg ble sendt på sykehuset i ambulanse (de trodde jeg hadde blodpropp på lungene) så tok de masse blodprøver,og da fant de det ut med en gang. Har visst en annen sykdom i tillegg. som heter Wegeners,og det er en auto-immun sykdom.
Mamsen og lillegutt Skrevet 4. januar 2009 Forfatter #7 Skrevet 4. januar 2009 har kateter. er ikke noe poeng å få fistel,for den må jo gro i 2mnd,og vi har plan om at jeg er klar for transplantasjon da.... men det blir grusomt å være så lenge vekke fra lille gutten min. Må jo være på Riksen i 8-10 uker etter operasjonen....
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #8 Skrevet 4. januar 2009 blodprøver, slapphet, kløe, kvalme, hyppig nattlig vannlating, kribling i bena, gusten hudfarge, tungpust. har man problemer med nyrene får man ikke skilt ut alle slaggstoffer som vi skiller ut når vi tisser. Derfor blir det opphopning i kroppen og det kan gi seg utslag i de ting som står ovenfor her. Kløe fordi slaggstoffene på en måte kommer ut i huden. Man kan bli tungpust fordi man ikke får kvittet seg med væskeoverskuddet, så via dialyse kan man få trukket ut endel væske også. Derfor blir man veid hvertfal før man tar dialyse, for å se hvor mye væske man kan trekke. (Nå er jeg ikke 100% sikker på dette, men husker at mange hvertfall ble veid før dialysen) muligens også etter.
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #9 Skrevet 4. januar 2009 Oki, håper det går etter planen da:) Ja, det skjønner jeg, uff, men du kan vel kanskje få besøk av han? Hvertfall så lenge han holder seg frisk? Krysser fingre for deg, at du får en perfekt donor og at alt går etter planen:) Så får du heller tåle å være borte fra lillegutt den stunden, alt for å bli bedre og ha ork til å være der for han:) Klem
Mamsen og lillegutt Skrevet 4. januar 2009 Forfatter #10 Skrevet 4. januar 2009 takk for det. Det er litt trist at jeg ikke orker å leke og tulle så mye med han=( Men han får kose masse i fanget mitt.... Og heldigvis er jeg bare i dialyse når han er i bhg,så jeg går ikke glipp av så mye mer tid med han enn om jeg hadde vært på jobb. Gutten min er forresten 17mnd og i sin beste alder=) Det er han som holder humøret og håpet mitt oppe. ellers hadde jeg satt meg ned eller gjemt meg på rommet mitt og gått i depresjon.....
Gjest Skrevet 4. januar 2009 #11 Skrevet 4. januar 2009 Så fint at du har han da:) Og det er jo veldig godt for lillegutt å ha en mamma som har god tid til kos:) Håper mannen din også skjønner dette da og stiller opp for deg og barnet:)
Mamsen og lillegutt Skrevet 4. januar 2009 Forfatter #12 Skrevet 4. januar 2009 Samboeren er kanonsnill og flink med å hjelpe. Han gjør alt av tungt husarbeid,alt som har med gutten å gjøre. levere/hente i bhg o.l. Han forstår at jeg ikke er i form. jeg trenger ikke "syte og klage" for at han skal hjelpe til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå