Gravid og pappa'n vil ikke...snufs..

[marrissa]

Dette ble den verste jula noen sinne. Testet positivt 22. des og er nå 6 uker på vei. Jeg skulle ønske jeg kunne glede meg over dette, men barnefaren er helt ute av seg. Jeg hadde håpet han ville forandre mening, men det ser svært dårlig ut. Jeg klarer ikke tenke på abort men føler likevel at jeg må. Føler det blir egoistisk av meg å beholde selv om det er absolutt det jeg vil. Er redd for hva som kan skje om jeg trumfer igjennom mine valg. Men er veldig redd for hva som kan skje om jeg tar det bort. Tror ikke jeg klarer gjennomføre det. Han har nettopp flyttet hit og har ingen fast jobb. Sier selv han ikke er klar og ikke ønsker barn nå. Alt er bare kaos... Noen i samme situasjon? Kan han forandre mening???

[Helene - med lillegutt i magen]

Hei Marissa.

 

Er ikke i samme situasjon som deg, men kan godt forstå at dette er vanskelig for deg.

 

Jeg synes ikke du skal ta abort dersom det ikke føles riktig for deg. Du må gjøre det som er riktig for deg. Følg magefølelsen din. Dette er noe du bestemmer over, og ingen skal tvinge deg til å gjøre noe annet enn det som er riktig for deg. Du har fortsatt tid igjen å bestemme deg på.

 

Ting ordner seg som oftest til slutt. Skjønner at det føles kaotisk nå, men bare man får samlet seg litt, ser ting sikkert litt lysere ut. Mange gutter freaker helt ut med en gang, men ting kan bli mye bedre når de kommer over det første sjokket. Det er fortsatt mange måneder igjen å forberede seg på, dersom du velger å beholde det.

 

Har dere vært lenge sammen? Hvor gamle er dere?

 

Lykke til!

[marrissa]

Hei igjen og takk for svar,

 

Jeg håper jo hver dag at han skal forandre mening, men han sier selv at dette er noe han absolutt ikke vil. Ikke nå.

 

Han er 28 og jeg er 30 så vi er jo ikke akkurat så unge lenger heller. Vi har vært sammen ca 1.5 år og ble samboere i september.

Jeg tror helt klart at vi kan klare dette, men han tror livet er ferdig om vi får barn...

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke ta abort. Jeg gjorde det for 10 mnd siden. Var i samme situasjon som deg. Litt yngre da. Men vært sammen lenge.. han nektet. Jeg tenkte akkurat det samme som deg, kan ikke gjøre noe han ikke vil osv.

 

Angrer som en hund! Og hvorfor skal jeg gjøre ting jeg ikke vil, mens han får viljen? Fikk ikke mye sympati heller fra han.. så ikke gjør det.

 

To timer etter aborten sa han; jeg tror jeg kunne blitt vant til tanken.. vel da var det for sent.

[maria isabell]

eg ville kastet han ut og beholdt ungen, dere har vert sammen lenge og han er jo snart 30...

 

eller si til han at du ikke klarer å ta abort, det er din kropp,ikke hans...

er han glad i deg takkler han dette...

[marrissa]

Takk for alle innspill!

 

Det ser ut til at ting ordner seg likevel:) I går sa han plutselig at han hadde våknet opp om morgen og følt seg annerledes... han ville beholde det likevel! Han sa at han fortsatt ikke følte seg klar og at han fikk sjokk og ble livredd når han fikk se testen. Det skremmer han nok veldig ennå, men vi har bestemt oss for å beholde:)

 

Jeg er kjempe lettet og til alle andre i samme situasjon: Gi han tid, det er normalt at han blir redd og er i sjokk.

 

[Helene - med lillegutt i magen]

Dette er jo fantastiske nyheter! :-) Disse gutta trenger nok bare litt tid. Selv om det skremmer ham litt ennå, tror jeg at han vil takle det sikkert bedre og bedre etter hvert som han får mer tid til å fordøye det på.

[kruttmams]

Uff jeg føler med deg! Så blir jeg irritert på mannen din. Han vet hvordan man lager barn eller? Det er jo tydleig at han har vært med på de "graviditetsfremmende aktivitetene"..... Da burde han ha vært meget flink til å bruke kondom eller å ta initiativet til prevansjon.

 

Jeg skjønner godt at du ikke vil ta abort! Han må jo ta ansvar for det han har gjort da. Har du snakka med jordmor? Kanskje hun kan gi deg gode råd. Ellers kan du og mannen din gå foreksempel på familievernkontoret og få veiledning og hjelp der. Det kan jo hende han endrer syn etterhvert. Det blir jo helt feil å ta abort fordi han ikke bvil noe som han allerede har vært med på å skape!!!! Jeg støtter deg fullt ut!

 

Send meg gjerne en melding privat da vettu!

 

Hilsen psykiatrisk sykepleier

[Anonym bruker]

Hei....

Har vært der gitt.Men det har gått bra nå.Jeg forstår godt at de reagerer når de får sjokk,ikke unormalt det da.

Men nå er dere jo litt lenger på veg....tipper det var andre ord når han var med å så UL for første gang og han så alt det livet som var der.

Det var det med min,nå ser han mer på bildene enn meg som ville ha i utgangspunktet.Han har forandret seg helt totalt.

Å vet du...det er disse som blir verdens beste pappaer,det er jeg 100% sikker på...må jo bare bli det når de er så nøye og tenker så masse.De blir perfekte.

Hyggelig nyhet at han foranderet mening når han fikk fordøyd det litt,menn er generellt trege....dette går bra for dere.Lykke til..:-)