Hva skal vi gjøre med huset da tro??

[Milletrille]

Har endelig kommet frem til at jeg ikke kan fortsette å være i dette forholdet, har tatt meg 2,5 år å komme dit, men nå er det krystallklart!

 

Vil ut så fort som mulig å bare finne meg et sted å leie til meg og snuppa.

 

MEN... så sitter vi med et hus som er litt over halvveis ferdig pusset opp og lån til over pipa! Hvis vi i det hele tatt skulle få solgt det, vil vi bli sittende igjen med ganske mye gjeld.

 

ALternativet er vel å leie det ut, men vil vel gå i minus der også...

 

Det største problemet mitt er at sambo vil beholde huset, men han ser ikke selv at han ikke har råd til det, er jo så vidt vi får det til å gå rundt sammen!

 

Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette, men ordner seg vel til slutt. Bare det at jeg vil flytte ut I DAG!!!

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvorfor du skal gå i fra mannen din ? Hvis det ikke er så alvorlig og dere er venner. Hvorfor kan dere ikke drive "familien as". Jeg og mannen min gjør det, iallfall nå under disse finanskriser hvor man ikke får solgt hus. Vi har bestemt oss siden vi er så gode venner å bo sammen og være venner til vi får solgt huset til en grei pris som gjør at vi ikke sitter med gjeld etterpå.

 

Kun en tanke.

 

Men hvis han har gjort noe alvorlig så er det jo annerledes. Alt for mange gir opp i dag.

[Anonym bruker]

Helt enig, altfor mange gir opp idag.. Blir helt skremt jeg! Synes også det er altfor mange aleinemødre der ute, negativ utvikling vil jeg kalle det...

[Milletrille]

Så bra at det fungerer for dere anonym 4.1, skulle sett at vi kunne gjort det på samme måten.

 

Vi er ikke venner. Klarer nesten ikke ha en samtale uten at det blir diskusjon. Han har en veldig sterk personlighet og kjører helt over meg. Jeg orker rett og slett ikke å ha det sånn mer. Jeg har alltid vært en sterk person (hva nå det beyr)... Me nå føler jeg at jeg har mistet meg selv helt, orker knapt å møte venner eller noe lenger og er helt tom for energi.

 

Jeg har prøvd i 2,5 år (fra jeg var midt i graviditeten og sambo begynte å vise sitt sanne jeg). Var fast bestemt på å ikke få et barn som måtte bo hos mamman og pappan sin annenhver uke. Men hun kan ikke vokse opp å se at det er greit å behandle folk sånn som faren hennes gjør? Og jeg har det ikke bra med meg selv så lenge jeg bor her, og dattern vår trenger en mor som ikke er helt utkjørt.

 

Vurderer familieterapi som en siste løsning, men han kommer mest sannsynlig til å vise sin beste side der også er det helvete løs igjen så snart vi er innafor husets fire vegger.