En endring for livet

[Mockanin]

Dersom 140 000 kr. var det som skulle til for at du skulle få muligheten til en drastisk endring i livet ditt ville du da økt boliglånet med 140 000 kr. og øket antall nedbetalingsår (har 1,5 i lån nå på 21 år og 700-750 000 i inntekt til sammen)?

 

Når jeg mener drastiske endringer så mener jeg at du vil da få det "sparket i ræva" som skal til for at du vil få mindre smerter i kroppen, etter hvert få bedre selvtillit, lettere å finne klær i riktig str., få mere energi, trives bedre med deg selv og i det hele og store få en bedre livskvalitet helsemessig og på alle andre plan etterhvert. Det vil på ingen måte være noen lettvindt løsning for det vil bli beintøft, men det er dette du ønsker å gjøre for å få en mulighet for et bedre liv.

 

Ja, jeg snakker om en vektoperasjon her og ett til to år til i køen i det offentlige er alt for lenge for jeg begynner å bli alvorlig redd for å evt. ikke klare jobben min pga. vondter.

 

Trenger IKKE noen hyttende pekefingre og beskjed om at dette skulle jeg tenkt på før jeg ble så stor. Dette vet man ingenting om før man er i situasjonen selv.

[Gjest]

Har dere råd til det og dere begge er innstilt på det, så hvorfor ikke? Vet at det ikke er enkelt å gå ned i vekt, og har selv sett at disse slankeoperasjonene virkelig hjelper:)

[Mockanin]

Vektoperasjonene virker kun om man er forberedt på alt som følger med av beintøff jobbing og man må også gjøre helomvending på måten man lever på i forhold til hva man spiser, hvordan man spiser osv. Gjør man ikke det, vil ikke denne operasjonen virke i lengden.

Jeg har vært forberedt på alt dette siden før jeg søkte om operasjon og det er nok derfor køen i det offentlige blir så forbasket lang for meg.

 

[Gjest]

Ja, det er en radikal omveltning av livet. Du blir avhengig av tabletter og sprøyter resten av livet (vitaminer). Man må spise på en helt annen måte. Men med rette innstillinga og ett inderlig ønske om å lykkes, og det å vite med seg selv at det er den veien man må gjøre det på, så hvorfor ikke. Ei jeg kjenner har gjort det og ei på jobben har gjort det. Flotte damer var de og ble de begge to:)

 

Men har hørt at noen kan slite med seg selv i etterkant, man får en slags identitetskrise... Man kjenner på en måte ikke seg selv igjen i speilet. Inni hodet er man på en måte fortsatt tykk, mens speilet viser noe helt annet:) men dette er nok ting som man kommer over, med eller uten litt bistand...

[Bægge dætern]

kan man ikke gjøre denne helomvendingen du snakker om uten en operasjon...........................................

[Gjest]

Er ikke alltid like enkelt det. Du kjenner tydeligvis ikke problematikken. Noen greier det, og selvsagt hadde det vært det optimale for alle. Men så enkelt er det bare ikke. Og det er vel derfor hun har gått til det skrittet å søke om operasjon. Du kan ikke uttale deg om andre mennesker, hvertfall ikke noen du ikke kjenner!

 

Og har du ikke vært i en sånn situasjon selv, har du ikke peiling på hva du prater om.

[Mockanin]

Jo det kan man. MEN problemet er det at når man har vært svært overvektig så er det vanskelig å klare å holde vekten nede. I tillegg så kjemper kroppen i mot vektnedgang med nebb og klør.

En vektoperasjon er et verktøy for å klare dette, men det er på ingen måte noen lettvindt løsning.

Jeg kjenner mange som har tatt operasjon og vet hva jeg går til.

 

Som "høytblodtrykk" sier så vet man ikke hvordan det er før man er i situasjonen selv.

Det er stor forskjell på å ha 10-15 kg. for mye og 50-60 og til og med 100 kg. som en del har.

[MegOgAlleMine]

Ja jeg tror det.

Har selv slitt med overvekt.

 

Har etter det masse ekstra hud, strekkmerker og hengepupper(Og fortsatt 10kg ekstra). HAdde vi hatt råd til å bruke 140 000 på å rette opp det, så ville min livskvalitet nådd nye høyder.

 

 

Det er du som skal ha det bra med deg selv og din kropp. Hvis du er innstilt på å legge om livsstilene etter en slik operasjon og dere har råd til det , så gjør det!

 

Det handler både om fysisk og psykisk velvære. Tror lykkelige mennesker lever lenger

 

[Bægge dætern]

hvis det er sånn at 140000 er det det vil koste å bli "normal" etter en vektreduksjon ville jeg brukt de pengene, men jeg ville muligens brukt ventetiden på gratis operasjon til å gå ned i vekt istedet og sluppet å betale de pengene.............................

[Gjest]

Hvis du tror du vil få så mye ut av det er det ikke noe å lure på engang:) Men du burde passe deg for å ha for høye forhåpninger til operasjonen, Du vil sikkert føle deg mye bedre, men det er de som har trodd at hele livet skulle bli bedre på alle områder og fått seg en smell psykisk etterpå. (ikke det du spurte om, men har selv et familiemedlem som har vært fryktelig deprimert etter en lignende, men ikke helt samme, operasjon og det kan være litt antiklimaks når du faktisk "bare" har blitt tynnere og sunnere)

[Gøril (210406)]

Ja, jeg ville ha økt lånet uten tvil hvis både du og din mann er enige om dette. Å føle seg vel med seg selv øker alltid gleden i ett forhold.. er man ikke fornøyd med seg selv så går det alltid utover den man er glad i enten man vil eller ei.. Er dette noe du vil og dere har snakket om dette innenfor husets fire vegger så er bare du selv som kan avgjøre om du ønsker å gjøre det nå eller senere... Det blir tøft nok etterpå om man ikke skal gå i par år først og slite i tillegg...

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for, klem

[Mockanin]

Jeg er veldig klar over at man kan få problemer. Derfor brukte jeg også lang tid på å tenke på om dette er noe jeg er villig til å gjøre FØR jeg gikk til fastlegen og ba henne søke meg videre. Så tok det ett år før jeg kom til konsultasjon. Nå er jeg på kurs for å lære om endringer osv., og når kurset er over i mars en gang, så vil det ta ett til to år før jeg evt. får operasjon.

 

Ja, noen har ikke så stor effekt av operasjonen. Men det er som jeg sier man må være forberedt på total omlegging av spisevaner og livsstil. Det er også super viktig at man begynner med dette FØR operasjonen sånn at man kan lære og feile i god tid.

 

Selv om jeg skulle få muligheten til å ta dette privat og dermed slippe den lange ventekøen, så ville jeg ikke ha hoppet på operasjon om en uke eller to om det hadde blitt aktuellt. Ville ha tatt operasjon tidligst i slutten av mars/begynnelsen av april. Nettopp fordi jeg da hadde fått "tatt og følt" litt på de forskjellige omleggingene.

 

Men man vet jo aldri om man får noen psykisk smell, men det kan man også få når man sliter med stor overvekt.