Sjokolademonsen m/kul på magen Skrevet 3. januar 2009 #1 Skrevet 3. januar 2009 venter mitt tredje barn. Syns det høres så mye ut. Redd jeg ikke takler situasjonen. Høres da veldig dumt ut, men gruer meg til det. Men er det noe å grue seg til?! Det er jo akkurat det jeg ikke vet... Er det bare meg?
Lykke X 4 Skrevet 3. januar 2009 #2 Skrevet 3. januar 2009 Jeg tenker litt annerledes. Jeg venter også nummer 3, men får skikkelig "angst" når jeg tenker at dette kanskje er siste gangen jeg opplever dette (er ingen selvfølge at man kan få fler). Vi har lyst på 4-5 barn Men vi vet jo ikke hva vi går til, hvordan det vil bli å ha tre barn. Vi kan trøste oss med at det ikke blir noe av over 90 % av bekymringene våre Lykke til! Kommer nok til å gå kjempebra!
septermor Skrevet 4. januar 2009 #3 Skrevet 4. januar 2009 jeg syns også det er skremmende å vente nr. 3, sjokolademons. Tenker i blant at jeg har jo bare to plasser på fanget, bare to armer, bare to voksne i familien.... og så virker det som all transport og innkvartering er lagt opp til bare fire i familien. Og så er jeg redd for at det ikke er noe kjekt å være ungen i midten. Heldigvis er hun ganske tøff av seg, så jeg tror egentlig det går bra. Og bare to barn er jo så lite da. Og så ser jeg at de to jeg har nå har veldig mye glede av hverandre. Kanskje det blir mindre jobb med fler?
godiva med 3 gull Skrevet 4. januar 2009 #4 Skrevet 4. januar 2009 Venter også nr 3, og er igrunn i depresjon for at dette er sistemann hos oss. Mannen mener 3 er nok. Jeg hadde nok fint fått 2-3 til.. så kanskje godt han har tenkt seg en tur til legen når babyen i magen er født. Og om det er så skremmende... ja da er det vel litt sent å tenke på det nå?? he he.
Sjokolademonsen m/kul på magen Skrevet 4. januar 2009 Forfatter #5 Skrevet 4. januar 2009 Hehe, ja er vel sent å tenke på det nå.. Mine to leker oxo veldig fint ilag nå, så kansje det ikke blir så mye med en til.. Må vel bare tenke positivt så går vel dette bra )
mirakelbaby Skrevet 4. januar 2009 #6 Skrevet 4. januar 2009 en er som ingen, to er som ti og når nummer tre kommer så merkes ikke så enorm forskjell ;-) Jeg venter nr fire....
oro1 Skrevet 4. januar 2009 #7 Skrevet 4. januar 2009 Jeg syns overgangen fra to til tre var den absolutt største, men tror dette har mye med hvor lang avstand du har mellom barna dine. Det som er utfordringen i hverdagen er å strekke til med barn med forskjellige behov, og dessverre er det særlig den i midten som blir "skadelidende" for hun er hverken størst eller minst. Det er selvsagt også en del praktiske ting, som ny bil, vanskelig med hotellrom, en arm for lite etc, men sånt løser seg. Men det er veldig "alt", veldig hyggelig, morsomt, hysterisk, masete, kaotisk og slitsomt i perioder. Det var en inne på anonymformum som skrev at med tre barn blir det å ha barn en livsstil og det syns jeg er veldig riktig.
Sjokolademonsen m/kul på magen Skrevet 5. januar 2009 Forfatter #8 Skrevet 5. januar 2009 Så fint det var skrevet oro1 ) Takk )
Amanter<3 1+venter tvillinger Skrevet 6. januar 2009 #9 Skrevet 6. januar 2009 Jeg så en dokumentar på tv her om dagen, om familier med over ti barn. Der satt det folk med 13 barn, som var klar for nr 14.... ekstreme greier, og kanskje ikke helt relevant i denne sammenhengen, men ville bare nevne det:) for meg som sitter med litt angst over min første spire i magen, og alt jeg bekymrer meg for i forhold til å gå over i foreldrerollen, var det å se på disse enorme barneflokkene litt til hjelp faktisk. Litt sånn "fikser de det, skal vel vi klare å fikse en!" Lykke til med tre stk, det går sikkert helt fint!
År og dag Skrevet 6. januar 2009 #10 Skrevet 6. januar 2009 Venter også nr 3, og jeg tror nok det skal gå bra, men forventer selvfølgelig at det blir nok å gjøre. Ingen fritidsproblemer her i huset. Men mannen min er litt mer skeptisk, og iblant når de to vi har er på sitt verste pleier han å si "hvordan skal det gå med 3?"
Gjest Skrevet 6. januar 2009 #12 Skrevet 6. januar 2009 Nei, 3 barn er ikke mye, det er egentlig ganske vanlig. Venter nr 4 nå og synes det begynner å nærme seg mye, men for meg går grensen ved 5 barn, har man 5 barn eller mer har man i mine øyne mange barn! ;-) 3 barn går veldig greit synes jeg, de vokser jo til og har mye glede i hverandre også, og hjelp. Her er f.eks 6 åringen vår så søt at han gjerne tilbyr seg å kle av minsten på 18 mnd mens jeg bærer inn varer osv når vi kommer hjem osv. Du skal se det går helt utmerket med 3 barn :-)
Gjest Skrevet 6. januar 2009 #13 Skrevet 6. januar 2009 Jeg synes ikke det jeg. Sånn objektivt sett altså. Vi har masse barn i slekta. Vi var syv søsken hjemme, mormoren min hadde ti unger, farmoren hadde fem. Mannen min var også en av syv søsken, og har fire barn fra før (og venter nå nr 5 med meg). Storesøstern min venter nå nummer syv - på ti år (ja det er kanskje litt tett det hehe, men det er deres sak...deilige unger der.) LIllesøstern har tre unger - i vår slekt er det ikke så mange Tror det går ganske mye på organisering og holdninger. Faktisk sa storesøstern min at det var tyngst med to stk, etter det begynner de eldste bli større og klarer mer selv også. Det spørs selvfølgelig hvor tett man får ungene, da er det litt styr i begynnelsen, men senere har de mye glede av hverandre...så tror det går greit det! Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå