disse mannfolka...skjønner det ikke

[Anonym bruker]

satt og lurte på en ting..hvorfor skal vi kvinnene får alenemorstempel på oss som om det var noe negavtivt?

 

lurer på jeg orker mer og er på vei med nr.3...all min energi går på å prøve å være fornøyd,prøve så godt jeg kan med alt..men så møter man bare motgang av samboer,og hva gjør man dA? er jo en alenemor i ett forhold og det er mye værre en lykkelig med barna alene,men hjelp fra venner,fam,og samboer som da må trå til på samvær....?

 

jeg har ingen som stiller opp her..skjønner det ikke..har vel bare vært uheldig igjen..er jo forfulgt med uflaks

[Anonym bruker]

jeg følte meg som alenemor i forholdet jeg også var i. Så kan ikke si jeg erket noe forskjell med ungene da jeg ble alenemor til to. Eneste var at jeg ble lykkeligere, og venner sa til meg jeg var som en knopp som ble til en blomst da jeg gikk fra han.

 

jeg har heldigvis aldri fått inntrykk av at alnemødre blir fremstilt negativt..kun her inne

[Anonym bruker]

Hvis jeg forstår deg rett har du samboer, og han stiller ikke nok opp. Er det rett? Jeg hadde det slik, han gav rett og slett blaffen i meg. Jeg flyttet fra ham, og fikk det mye bedre. Pluss at jeg har "barnefri" innimellom, noe jeg aldri hadde før.

[Anonym bruker]

ja,du forstår meg rett..men som gravid føles alt så tungt psyksisk også..men tanke på å dra fra han..tror bare ikke det blir bedre:(

[Anonym bruker]

Jeg var 4 mnd gravid da jeg drog. Det var tungt psykisk, mest fordi jeg følte at jeg gjorde noe galt mot barna. Men alt ble mye bedre!

[Anonym bruker]

skjønner...noen ganger er det rett og slett ikke best å bli...sliter med valget:(