Hjelp jeg holder på å bli gaaaal!!

[Trilletrill]

Er 25 år og er om 2 dager 11 uker på vei. Den siste tiden har jeg begynt å bekymre livet av meg. Huff, har lest så mye om MA at jeg nesten ikke tør å dra på ultralyd:( Dette er min første graviditet og jeg er kjempe nervøs! Muligens grunnet når jeg var i uke 4 falt jeg og brakk ankelen min og måtte operere på dagen med alt en slik operasjon innebærer. Har forferdelig ømme bryst, har ikke blødd, men kvalmen har gitt seg:( Og jeg som har lest at den er som værst i uke 11 og 12! Betyr dette at jeg har mistet barnet?? Og hvordan ialle dager kan man ikke vite at man har MA før man faktisk kommer til ultralyd??!

 

Mannen min syntes jeg bekymrer meg for mye.

 

Er på randen til å bli gal..er det noen svangerskap som faktisk går bra!

[ida_hs]

Hei. Jeg vet hvordan du har det. Jeg er 8 uker på vei å går bare rundt å tenker det værste. Det er egentlig etter at jeg har lest om MA og SA her inne. For meg så virker det som om alle opplever det å jeg blir rett å slett redd. Men prøver å trøste meg med at det er de som har mistet som trenger å snakke om det. Ikke de som det faktisk går bra med.

90% av MA og SA skjer i 3-5uke

Håper det hjalp litt..

Klem

[Trilletrill]

Hei og takk for et hyggelig svar!

Grattulerer med nurket;)

 

Jeg har blitt sånn etter å ha lest for mye jeg også. Skulle tro man ble mer rolig av å få informasjon men neida.

Det er nok sant som du sier at MA og SA skjer tidlig i graviditeten og da er vi jo begge sikre:) Det er hyggelig å komme i kontakt med andre som er i samme situasjon som meg, er den eneste i venneflokken som er gravid!

Kan jo ikke forvente at "gubben" forstår hvordan jeg har det heller.

 

Håper vi begge får friske viltre søtnoser:)

Klem

[ida_hs]

Jeg er også den enste i venneflokken som er gravid så da føler jeg meg litt alene noen ganger.. hehe. Nei gubben har ikke så mye forståelse for sånt. De tror at alt går bra de vettu:P Men vi får nok 2 nydelige unger skal du se. Vi er over det værste. 1 uke til på deg så er du jo over i 2,trimester:D

Jeg gleder meg til jeg går over. Da kommer jeg til å slappe litt mere av.

Klem klem

[Magica_fra_tryll]

Jeg tror de fleste er slik de første 12 mnd. Jeg trodde ikke jeg skulle være det, men jeg går nesten rundt meg selv her!!

 

Men vettu! Jeg prøver å tenker: Er det meningen at dette lille nurket skal komme til verden, så gjør den det. Og det er lite jeg kan gjøre fra eller til.

 

Så smiler jeg, stryker meg på magen og lurer på hvilken farge han/hun vil få på øynene.

 

Prøv å tenk på alle de positive tingene som skjer fremover!

 

Min kloke tante lærte meg når jeg var liten:

 

Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive gjerninger og se....det positive gror. Så våre små spirer gror :-) Hilsen mor

[ida_hs]

Det var kjempe fint innlegg:D Veldig trøstenes ord faktisk.

Det er jo ingenting vi kan gjøre med det. Bare nyte hver dag man har den lille inni magen:D

Takk for det du skrev:)

[Magica_fra_tryll]

Nå gjelder det bare å huske på det!! Hehe : - *

[Trilletrill]

Ja det var det da;)