Om å la barn leke uten tilsyn hele tiden..

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg syntes slike ting er vanskelige. Nå er det tre barn i hagen vår. Inkludert mine. De er på 4, 6 og 7 år. De er jo ute alene. Stoler på dem at de ikke stikker av. Men vi hører dem hele tiden, og sjekker dem veldig ofte ut gjennom vinduet eller fra altanen.

Men vi ser jo ikke hva de leker med eller hører hva som blir sagt.

Men når skal jeg tørre å slippe dem helt ut av syne? Slik at de kan gå på visse plasser, men være hjemme til det og det kl.slettet?

 

Når slipper dere barna deres til å leke helt alene?

Vi hører jo fort når de begynner å krangle eller rope til hverandre. De må jo også lære seg og ordne opp seg innimellom.

[lillesøster skal bli storesøster]

5-6 års alderen synes jeg det er greit å slippe de helt alene. Spørs jo veldig hvordan dere bor også da, om det er traffikert vei i nærheten ol. 7 års alderen slapp jeg helt taket, nå kan eldstemann være ute hele formiddagen/ettermiddagen uten at jeg aner hvor han er, men han har jo mobiltelefon, og han sier jo hvor han skal, og jeg kan jo bare ringe om jeg lurer, så jeg vet jo alltid sånn cirka hvor han er.

Du kan nok ikke forvente at de er hjemme til et visst tidspunkt før de kan klokka. Eldstemann på 8 år er ikke flink på å komme hjem til et gitt tidspunkt ennå, og han har kunne klokka i flere år.

[blond]

Jeg vet ikke om jeg er overforsiktig eller fornuftig, men eldste har ikke sagt at han ønsker å gå til venner enda og jeg har heller ikke oppfordret han til det (bortsett fra vennen som bor 30 meter lenger oppe i gaten). Det er heller ikke vanlig her vi bor, men for noen er det like før at de blir sluppet løs merker jeg. Vi pleier å være sammen med dem når de er ute, synes det er tryggest og tror ungene også synes det. Selvsagt er det en balansegang mellom å la dem bli trygge på egenhånd og å være overbeskyttende. Er ikke sikker på hva som er riktig.