Gå til innhold

Nå orker jeg ikke mer... :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mange har jo lest innleggene mine tidligere..

Nå tror jeg han er sammen med hun jenta... de er på helgetur i oslo sammen.. hun er vokst opp der.. så hun har mange venner der.. så han blir jo presentert for vennene hennes osv... Det gjør så vondt.. Han juger så.. Jeg spurte om han kunne ha snuppe vår fra fredag til lørdag pga jeg måtte jobbe.. men det kunne han ike pga han skulle jobbe selv.. sa han.. men så er han jo i olso med henne i stedenfor.. hunden vr har han skaffet barnevakt til uten å spør om jeg kan ha henne :( Det er vår hund... det er 7uker til termin.. og forholdet mellom oss er bare på bunn.. jeg orker det ikke :( Orker ikke at hun er inni bildet .. ikke nå... Pluss at han skrev mld til meg at om det var noe om je måtte på legeveakten eller hva det var.. så kunnejeg bare prate med mamman hans for hun vet hvor han er og hvordan hun får tak i han... Jeg falt i går...og de ville ha meg bort på sjekk siden jeg er høygravid.. Han tok ikke tlf og svarte ikke på mld... jeg visste heller ikke hvor han var :(

 

Jeg er så sliten nå.. dette harpågått siden jeg var 2mnd på vei... Orker ikke bli sviktet sånn lenger.. Hvordankan jeg få dem fra hverandre.. hun hindrer han i så mye.. Han stiller ikke opp.. Vi har en datter på sanrt to år sammen.. venter en nå i februar, har vært sammen i 10år.. hatt det kjempe bra.. alt kom som lyn fra klar himmel.. han har nektet for hun jenta at det har vært noe.. og han er ikke grei mot meg.. skulle ønske hun visste og at familien hans visste.. Jeg føler meg så ensom og alene selv om jeg har mange venner..Jeg legger så alt for mye krefter i han.. jeg elsker han.. vil ha han tilbake.. vi veter tross alt et planlagt barn... Men vil jo ikke ha han etter alt dette.. men savner han.. savner oss... vil ikke at dette skal skje.. klarer ikke akseptere det.. Klarer ikke !! Nå vil jeg han nesten bare vondt.. at han skal gå med en konstant klumo i magen... for det gjør jeg :( Hater livet !!!!! Sselv om jeg har verdens herligste datter.. og venter en til !!!!!!!! Hater meg selv...ååååå!!!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du må bare holde deg unna han, for din egen skyld. På det du skriver virker det som om han er helt ferdig med deg, og har gått videre med livet sitt. Det må du bare akseptere, jo før jo bedre. Kanskje du burde prate med noen om dette? Familievernkontoret kanskje?

 

Du kan ikke forvente noe av han, annet enn at han er pappa for jenta dere har nå, og at han blir det for barnet som er på vei når det kommer. Utover det har han ingen forpliktelser overfor deg. Han kan gifte seg imorgen uten at du kan gjøre noe med det. Her må du rett og slett akseptere de vonde fakta snart.

 

For å være brutal, når du faller og havner på legevakten har han ingen forpliktelse til å være med deg. Samvær må dere bli enige om, du kan ikke bestemme hvor mye og når. Han kan ikke tvinges til noe, da kan du risikere å skyve han helt vekk, og dte ønsker du vel ikke for barna dine?

 

Som jeg har sagt før, jeg føler med deg. Det er ikke noe rart at du har det vanskelig. Jeg håper du kommer deg gjennom dette sånn nogenlunde helskinnet. Lykke til videre!

Skrevet

Jeg har lyst til å skyve han vekk fra oss!!! Få han vekk fra livet vårt!! han fortjener oss ikke .. slik som han har behandlet oss fra dag 1!!!! Jeg hater han !!!!

Skrevet

Vel, det er sånn du har det. Barna dine har en rett til å bli kjent med faren sin. En rett du ikke har rett til å ta fra dem. Det er det som gjør situasjoner som den du er i så fæle. Du må gå på bekostning av deg selv og egne følelser, og det er tøft. Derfor tenker jeg at det kan være en ide å prate med noen om dette, få litt hjelp.

 

Lykke til.

Skrevet

Hvem skal jeg prate med da ? Orker ikke sitte å grine et sted.. vil ikke ha han med meg.. Vil ikke at dette skjer.. det har pågått i 6mnd.. og det er like forbanna vondt!!! faktisk enda vondere...

Skrevet

Har du ordnet det praktiske og økonomiske med familievernkontoret og NAV? Hvis ikke så skal du ringe på mandag og bestille en time til mekling, dvs sette opp en samværsavtale. Du får da en meklingsattest som du trenger ovenfor NAV. Sett igang prosessen. Gjør de praktiske tingene for det er enklere å deale med enn de følelsesmessige. Han er en dritt og fortjener ikke at du går til grunne pga han. Skjønner faktisk ikke at du vil ha han tilbake engang. Du er høygravid og må konsentrere deg om babyen og jenta som snart skal bli storesøster. What goes around comes around..... jenta han dater vil før eller senere oppdage hvilken dritt han er.

 

Så må du finne ut hvem som skal være med deg når du skal føde. Hvem som skal passe på jentungen. Ikke legg planer som involverer hverken han eller moren hans. Vis at du går videre her i livet, med ungene deres, men uten han.

 

Jeg skjønner at du har det vondt, men du graver deg bare lenger og lenger ned. Ta utg.pkt i at han aldri kommer tilbake og form livet deretter. Du og jentene kommer til å klare dere helt fint:)

Skrevet

Dette er da selvdestrukterende!

 

Du MÅ gi slipp på han, og glemme hele mannen.

Han vil ikke ha deg, det skjønner du vel slik han behandler deg. Vil du ha en mann som behandler deg slik?

 

Skjønner det er fælt pga ungene, men dette klarer du. Du er langt i fra den eneste som opplever å må bli alenemor. Nei, tørk snørr og tårer, mannen er ikke verdt det!!

 

Sorry brutal tale, men den er BARE godt ment!

Skrevet

Du kan gå alene på familievernkontoret for samtaler. du kan snakke med sosionomer, psykologer, leger, helsesøstre. Det er mange alternativer. Jeg tror kanskje du kan ha utbytte av litt samtalehjelp, du har det fælt nå og det ser ikke ut til at du klarer å bryte det alene. Kanskje samtaler med noen proffe kan få deg til å se fremover på en positiv måte? Jeg håper du finner litt ro rundt situasjonen din snart.

Skrevet

Ja, jeg vet jeg må kutte han ut og alt det der.. men jeg klarer det jo ikke :( Har prøvd i snart 6mnd nå!!! Fatter ikke hvordan jeg skal klare det..

 

Mekling og slikt er ordnet... Men ike ang baby.. pga det må gjøres når den er født.. og vi må ikke til mekling da..

Skrevet

Han er så slem mot meg! Hater det.. det gjør at jeg ikke klarer å godta det heller...

Skrevet

Han er slem, ja!!! Får vondt av deg! Har du noen som hjelper deg? Familie etc..? Vet hans famile for en dritt de har til sønn??

Skrevet

Huff får skikkelig vondt av deg. Stakkars deg, men som de andre her skriver så må du rett å slett bare prøve å glemme han, selv om det sikkert er veldig tøft. Det virker som han har gått videre, og det bør du og prøve på. Er nok verre å bli forlatt nå når du er planlagt gravid med han.

 

Nei vettu ka, du fortjener noe mye bedre. Lykke til videre. Du klarer det nok skal du se. Vi kvinner er sterker enn vi tror ;)

 

*Stoooor klem til deg*

Skrevet

Hans familie og venner vet ikke hvordan han er mot meg :( Skulle ønske de visste... Han fremstiller meg nok som den "gale xen"...

 

Jeg vet je må prøve å glemme han, akseptere situasjonen og alt det der.. men.. jeg klarer det ikke.. har prøvd i 5mnd nå... nå begynne rdet liksom å bli mer "stakkars meg" overfor andre.. for dem som ikke er oppi det slik som meg.. begynner dette å bli en stund siden..

Men alt er bare blitt værre og værre... trodde ting skulle bli bedre og bedre jeg.. slik som alle sier...

Skrevet

Ikke bry deg om hva hans familie og venner tror, de må jo ha nok vett i hodet til å forstå at det er han som er drittsekken som forlater deg rett etter at du er blitt gravid, som i tillegg er en planlagt graviditet.

 

Jeg skjønner godt at du ikke klarer å akseptere situasjonen og glemme han. Det kom nok som et sjokk på deg, hadde forholdet skranglet en stund og du viste det ikke kom til å fungere så hadde du kanskje reagert annerledes.

 

Han er en drittsekk som behandler deg slik og håper han en dag oppdager hva han har gitt slipp på og angrer som faen og går med en klump i magen døgnet rundt.!!!!

 

Skrevet

Huff, du har det helt sikkert helt pyton, men dette skal du greie, om noen få månder har du en skjønn liten baby som du forelsker deg i, og tankene dine faller på noe helt annet enn den ekle pappaen.

 

Jeg kan ikke forestille meg at noen kan bli så forbanna hjernedød som han er, men det går visstnok, det er jo han et levende bevis på.

 

Men du klarer deg helt fint, vis at du er mere verdt enn slk han holder på nå, og vis at du greier deg heeeeeeeelt fin uten han, og hu kjerringa han bruker nå, varer sikkert ikke lenge!! Men ikke ta han tilbake om han komemr krypende!

Skrevet

JA!!! Det håper jeg også!!! Og at hun han er ute med itillegg VAR en vennine av meg.. (ikke sånn god vennine.. men en jeg kjente gjennom noen venniner av meg, som jeg hadde det gøy med, hadde pratet mye med osv.. ) gjør det ikke enklere dette her.. er så trist.. fater ikke hva hun tenker med engang jeg... Håper hun får øynene opp når han blir pappa... de passer ikke sammen i det hele tatt.. og vennene hennes som også er mine venner syntes ikke noe om at de er ute.. og det vet hun... argh!

Skrevet

Du veit det at følelsane dine heng seg opp kva som var, og har lyst å ha det tilbake igjen? Og gløymer kva realiteten er? Vil du verkeleg ha tilbake dette? Ser at du skriv at det vil du ikkje, men det er nok det som gjere det så sårt likevel. At ein ønsker livet var anleis enn det er, og enkelt....

 

Det er lett å henge seg opp i draumen om kva ein ønsker seg, og dei fine stundene, men kva med alt det andre?

 

Tenk heller på det som er i kvardagen, og konsentrer deg om deg og ungane, og ikkje kva han gjere på.

 

Og som aleinemor MÅ du faktisk ta alle ting sjølv. Ein har ikkje nokon ein kan kreve stiller opp. Og kan ikkje forvente at nokon bryr seg som ein god partnar ville gjort.

 

Det er ikkje gjort i ei handvending, men du må tenke over kva du seier til deg sjølv kvar dag. Fortel deg sjølv det du vil du skal ha og kjenne, som ikkje inkluderer din eks. Det vil til slutt påverke tankane dine av seg sjølv.

 

Og så er det noko med å ta seg saman, sjølv kor teit og umuleg det høyres ut no. Ein har faktisk eit valg i kva ein føler. Bestem deg for at nok er nok. Ikkje at ein klarer det perfekt, men det hjelper å la dagane og tida jobbe for ein.

Skrevet

Jeg er så enig :) Men... håper jeg virkelig klarer det en dag... snart... fort som f... Men.. i dag har jeg nesten bare grått og grått... vil ikke ha det slik! Skulle s ønske jeg kom meg videre.. er liksom 5mnd siden.. og jeg ser fortsatt ikke tegn til lys i tunellen for min egen del ! Trodde man skulle se det jeg... etter så lang tid...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...