Var dette nåla i høystaken?

[Anonym bruker]

Uff vet ikke hvor jeg skal starte dette, men får starte en plass..Har vært sammen med sambo i snart 10 år og vi har en nydelig sønn på 4 sammen. Forholdet har vært turbulent i perioder, men mange gode stunder også. Det startet vel med at jeg fikk mindre sexlyst en periode, det er jo egentlig naturlig det at ting dabber av etter en stund. Likevel hadde jeg sex med ham noen ganger den første perioden uten at jeg egentlig ville, mest fordi jeg hadde "skyldfølelse" elelr hva jeg skal si, ift han. Dette første vel bare til at ting ble værre, jeg mistet totalt lysten, følte avsky for ham når han tok i meg. Gradvis gikk det over men har ligget og murret i bakgrunnen. Tok det opp med han og han forsto hvordan jeg følte det og det har ikke vært noe tema i ettertid hvordan jeg følte det den gang.

 

Samtidig og etter at dete skjedde har forholdet vårt glidd over til å bli kun mor/ far forhold siden sønnen vår ble født. Vi er ingen ting mer enn venner, vi har en sønn sammen og bor under samme tak. Thats it. Han hjelper til med minimalt i hjemmet og ift sin sønn, selv om han jo har bedre perioder. Har sagt fra til han så mange ganger, men han gidder bare ikke å gjøre noe med det. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg trenger litt hjelp i hverdagen ift disse tingene, kanskje ikke mer enn hva en vanlig mann ville hjulpet til med heller. Kanskje jeg da hadde hatt litt overskudd, humør og lyst til å både finne på ting og kanskje til og med sex. Har fått råd tidligere ift dette med sexlyst og lyst-problemer at noen ganger må man kanskje legge godviljen til for å få ting på plass igjen. Så jeg har "ofret meg" litt, prøvde i sommer å være positiv, vise omtanke, nærhet osv ift sambo og ting ble jo litt bedre om ikke så mye. Vi snakket om å kanskje lage en liten en til i denne perioden. Men så er lillegutt født på høsten/ tidlig vinter og jeg vil ikke ha et barn til født i samme tidsrom (sorry om dette høres veldig ego ut, jeg ville selvfølgelig satt pris p et barn uansett når på året det er født. Grunnen til dette er sykdommen min, og alt som hører med, prøver bare å tenke praktisk på fremtiden ift bursdagsfeiringer osv osv). Så nå har vi ikke hatt sex på to mnd, jeg har null lyst igjen, og jeg vil ikke under noen omstendigheter ofre meg og kroppen min for at han skal få det han vil ha. Merker også at jeg ikke har noen følelser igjen for ham, jeg er helt tom, kjenner verken glede eller sinne eller noe som helst ift han.

 

I kveld gikk jeg å la meg tidlig, han kom diltende etter og var "klar" for å si det sånn, begynte å kysse meg på ryggen, beføle meg på magen/ rompa( ryggen/ mellom bena osv mens jeg knep armer og ben sammen for å vise ham at jeg ikke ville, sa også med ord da. Endte med at han sovnet (jeg tror i alle fall det), og jeg sto opp igjen for å ta en røyk. Gikk å la meg igjen etter en times tid, da var han våken igjen, og klar. Han var litt mer ivrig nå og ville ha hånda mellom bena mine/ puppene osv mens jeg knep igjen og snudde meg vekk og flyttet meg unna han. Likevel kryper han etter og prøver seg. Så sier han Du kan i alle fall la meg komme på rumpa di da...Jeg flytter meg vekk fra han og sier nei, likevel prøver han å følge etter i senga og fortsetter befølingen, merker at jeg ikke vil og i dårlig humør og spør; hva er det jeg har gjort nå da? Fortsetter befølingen enda litt til og sier jeg kan vel komme på deg vel...? Jeg svarer han at ja kjør på som du vil, jeg har vel ikke noe valg...Han farer opp og blir dritsur, jeg går ut av rommet og inn på kontoret og han har nå tatt bilen og dratt sin vei, sa ingen ting, aner ikke hvor han skal..

 

Så dette ble veeeldig langt og detaljert, beklager det, men føler detaljene og storryen ble viktig her for å belyse forholdet litt. Spørsmålet er da; er jeg splitter pine gal som syns at han går over streken? Er dette ok oppførsel i et parforhold? Vet at han kommer til å få dette til å være min skyld på en eller annen måte, det er det alltid. Situasjonen som oppsto nå er den samme som for noen år siden som jeg beskrev over, bortsett fra at det da til slutt ble sex siden jeg "ofret meg", ergo ingen tvang heller, men ikke så morro med sex uten noen form for lyst. Vet at han hadde takket ja om jeg bare hadde rullet rundt på ryggen og latt det stå til i kveld...

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre eller si nå når og hvis han kommer tilbake. Det er altså en lang historie bak her, og jeg har vel egentlig lett etter en unnskyldning for å si at jeg ikke vil mer. Greier ikke å si til han face-to-face heller, har forsøkt det før, men jeg knekker sammen hver gang. Har hintet og hintet men han tar ikke signalene heller. Er jo glad i han også, han er tross alt pappa til barnet mitt og vi har en lang historie sammen gjennom alle disse årene. Noen som har noen råd?

[Anonym bruker]

Hehe..så nå at overskriften min er jo helt hinsides...jaja vet ikke hva jeg tenkte på med den der, men pytt...

 

HI