Gå til innhold

Da var det min tur til å forlate dere :)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min lille jente kom endelig til verden den 29., 12 dager over termin :)

Vi reiste inn til overtidskontroll klokken 8 på mandag og 15 timer senere hadde vi verdens nydeligste lille gull i våre armer :)

 

Ved kontroll var det 3 cm åpning, men ingen rier, så jeg fikk en tablett for å fremskynde prosessen. Når de sjekket inn 6 timer senere var det alt blitt 7 cm! Trodde ikke riene hadde startet fordi de ikke slo ut på maskinen som målte, men hvis det jeg hadde da ikke hadde vært rier som hadde startet engang hadde jeg dødd. (Det skulle vise seg litt senere at det jeg trodde jeg visste om smerte kl.5 var ingenting..)

Jeg fikk tilbud om lystgass, sa jeg ville vente til det ble skikkelig ille før jeg tok den i bruk. 20 sekunder senere lå jeg å ropte på lystgassen.

Det hjalp litt der og da, men kunne ikke stå i mot hva som kom senere. Fikk så akupunktur for smertene i ryggen, det hjalp masse der og da, men snart røsket jeg ut de også.

Senere på kvelden spurte ene jordmoren om jeg hadde fått tilbud om epidural, men som hun andre påpekte var det litt sent nå med 9,5 cm åpning.. På det tidspunktet hadde jeg tatt hva som helst! lovlig eller ulovlig som kunne dempe litt.

 

Smertene i bekkenet kunne ingenting hjelpe for. Men så var det omsider 10 cm åpning og jeg kunne begynne å presse. Pressriene var noe snodige greier, men litt for svake hos meg. Fikk både sprøyte i låret og drypp for å forsterke de, men ingenting hjalp. Ble liggende en time å presse, jenta var snart ute men de fant ut hun hadde kommet litt skjevt ned og ble liggende å stange i bekkenet. Da pulsen også ble veldig ustabil var det frem med vakum og saks for å hjelpe til litt. De kunne klippet meg opp og ned for hva jeg brydde meg, bare de fikk hene ut snart. På neste pressrie var hun ute! For en lettelse å kjenne alt rase ut! Da gikk jeg ned 100 kilo (rent fysisk var det kun 10 kilo, men mentalt var det 100).

Så var det å sy et par sting da, 10 tror jeg det var. Men bedøvelsen som hadde virket så bra når de klipte ville ikke mer, ikke de nye de satt heller. Så de kyla på med lystgass for å prøve å lappe meg sammen igjen. Ah, ENDELIG ferdig!

Og den rare, varme, våte lille klumpen på brysten var bare verdens nydeligste, og alt jeg kunne tenke på var det vakre lille barnet som lå der og pustet på brystet mitt. Verdens nydeligste lille gull :)

 

Oi, hadde ikke tenkt skrive noe særlig fødselshistorie, men ble et par ord likevel :P

Da takker jeg for meg her, det har vært kjekt å følge dette sammen med dere, spesielt her på 3.trimester. Ønsker dere andre lykke til videre! :)

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer med jenta di! :)

 

Håper dere får ei finfin barseltid sammen! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...