Ensom

[snuppeline_med_frø:)]

sitter her og føler meg som en gammel kjerring som mange ser på at livet er slutt bare fordi man venter barn....sorry klagingen men må bare lufte litt frustrasjon...

Føler at jeg siden jeg ble gravid er blitt utelatt mye i sosiale sammenhenger...mange venniner som fortsatt går veldig mye ut på byn også da, noe jeg ikke vil og kan gjøre nå..føler ikke behovet lengre....( men skal ta på meg at jeg har vært skikkelig dårlig også, så noe av grunnen kan være der men...)

Virker som alle bare antar at jeg ikke kan noenting siden jeg er gravid. Skikkelig irriternede. Før jeg ble gravid var jeg skikkelig utadvendt og sosial men føler jeg har mistet litt av det nå. kan være noe med hormoner og da...ikke vet jeg, har aldri gått gjennom dette før...men føler meg helt ved siden av meg selv. Noen fler?

sorry at ble så innmari mye klaging men måtte bare få det ut og høre om det evnt er noen som er i sammme situasjon.

 

håper dere har en fantastisk helg alle smmen

klemmer fra meg

 

 

[Ca-ma og Chris:)]

Kjenner meg veldig igjen her!!! spess da jeg gikk med førstemann! er ikke så forferdelig ile her nå, da alle de andre veninnene mine endelig har fått sine små etterlengtede også. nå forstår de litt mer av hva jeg gikk igjennom:)

 

Mvh

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg skjønner deg godt.

 

Jeg blir litt sånn huleboer når jeg er gravid. Er også ganske sosial og utadvendt, men når jeg er gravid så har jeg ikke like stort behov for å farte rundt og skravle med gud og hvermann.

 

Blir litt redebygger og mer stille.. eller ingen ville kallt meg stille men.. Altså sånn småsnakka og svadasnakk om alt og ingen ting og hvem som ligger med hvem , og han var fin og hu var fin, og været og stakkars barna i afrika-snakk orker jeg ikke. Skal vi snakke skal det være noe å snakke om. Derfor blir jeg gjerne stille i sosiale sammenhenger som fest og sånt.. Sånn hva driver du med nå a?? ååå, du er gravid,ååå jeg vil og ha barn opplegg gjør at jeg heller holder meg hjemme. Alle tror jeg er sur fordi jeg er mer stille.

Jeg holder kontakt med folk med msn og facebook, og treffer de innimellom:) da er det faktisk noe å snakke om.

 

Meeen, det har gått over på meg de to forrige gangene.. Når ungen blir litt større 5mnd+ så begynner jeg å bli meg selv igjen.

 

[Sofapute]

Vet akkurat hvordan du har det! Satt faktisk og diskuterte dette med ei venninne i dag. Hun er også gravid med nr. 2, akkurat som meg. Jeg sitter hjemme hver helg og kveld. Har jo en gutt fra før, så noen må jo passe han uansett da:) Men jeg føler liksom ikke for å dra noen plass,spesiellt i helgene når "alle" andre skal ut. Orke ikke å være party-pooperen på vorspiel som gjør at folk må gå utforbi å røyke. Men bare vent til venninnene dine også får barn du, da blir det nok litt bedre

Og ja, hormoner gjør jo selvfølgelig ikke ting noe bedre. Men prøv å tenke positivt, for vi jenter kan vel ha en tendens til å tenke litt for mye på negative ting?