Vi vurderer og bli Planfadder, noen med erfaring ?

[Anonym bruker]

Vi som familie vurderer dette, men finner ikke så mye på nett om det. Tenkte det var en fin ting for barna også, og hjelpe et annet barn på samme alder/kjønn. Lære litt om verden og at ikke alt er jeg,jeg,jeg.

 

Noen som har erfaring?

Hva gjør dere utenom og sende penger?

 

Takk for svar.....

[Anonym bruker]

Vi var planfaddere, men etter å ha fått samme brev 3 år på rad fra jenta kutta vi de ut.Det var mye tull og det er ikke barnet som får pengene direkte det er td landsbyen..Plan norge kom med de tynne unskyldningene...

[Anonym bruker]

Vi sender ca 2 brev i året med bilder i tillegg. Får igjen tegninger og bilder av gutten og hans familie. Men det tar faktisk over et halvt år fra de sender til vi får det. Ellers er det bare å sende penger, og de pengene går til å hjelpe alle i landsbyen.

 

En ting som er litt dumt, synes jeg, er at vi ikke kunne ønske alder og kjønn, siden jenta vår på 6 år hadde mest lyst på en fadderunge på hennes alder. I stedet fikk vi en 12-åring, og da var det ikke såå stas for henne. Men det vi gjør er jo like viktig, og det er gøy å få info hver jul om hvordan det har gått det siste året. I fjor hadde de fått bygget brønn for pengene vi og andre sendte til den landsbyen, så det var slutt på å gå 4 timer hver dag for å hente vann.

[Anonym bruker]

Så dumt da, er redd det skal bli sånn. Håper ikke det er gjengs for alle da.

 

 

-hi-

[Anonym bruker]

Flere ?

[Anonym bruker]

Jeg er fadder for en gutt gjennom sos barnebyer. Har vært det i 1 år nå. Har fått 2 bilder av han og tegninger. Vi har sendt ett brev og ett bilde av familien.

Koster ikke mer enn 225kr måneden.

Foreldrene mine har vært fadder for en gjennom sos barnebyer i mange år.

[Gjest]

Eg hadde ein periode to planfadderbarn, og eg synest det var så koselig!

 

Fekk brev og bildar og kvart år får du nye bildar som vis utvikling og slikt, også synest eg det er VELDIG bra at pengane ikkje går til barnet, men til landsbyen/nærsamfunnet for ellers kan det skape sjalusi og slikt om eit barn får masse pengar og alt mens naboguten ikkje får nokon ting.

 

 

[Swana]

Vi er planfaddere til en gutt fra Kamerun, nå har vi ikke vært det så mange måneder, så har foreløpig ikke fått noen brev fra han. Men vi fikk ei velkomstmappe da vi registrerte oss, og der lå det med to bilder av ham, samt informasjon om landsbyen han bor i. Pengene går ikke direkte til fadderbarnet nei, men hjelper hele landsbyen, og da også fadderbarnet. Står jo info på nettsidene om at pengne går til hele lokalsamfunnet... Vi har sendt to brev, og to gaver. Han har bursdag i mai, så vi har tenkt å sende gave til jul, og til bursdag.

 

Du som skrev dere fikk fadderbarn på 12 år, men helst ville ha rundt 6 år: Jeg vet om ei som fikk et eldre barn enn hu selv ønsket, da ringte hun til Plan og spurte om hun kunne få et som var på hennes sønns alder......og det gikk greit...

[Svartengel, 3 år og spira satt]

Jeg er fadder til en 6 år gammel gutt fra etiopia, gjennom sos barnebyer. Har fått bilder, julekort der han har tegna og skrevet og oppfølgingsbrev 2 ganger i året. Jeg betaler 300 pr mnd og kan i tillegg gi personlige pengegaver, der alle pengene går til han. Har sendt en liten brevgave til jul i år også. de har et veldig fint system der, syns jg.

[Anonym bruker]

Nå har vi søkt litt rundt og landet på sos barnebyer eller Star of Hope. Ser det er samme "opplegg" for alle, så vi får tenke litt til.

 

-hi-

[Anonym bruker]

Et annet tips om man vil ha et litt mer personlig forhold til den familien /det barnet man støtter:

Reis på ferie til et fattig land og blir kjent med en helt vanlig (fattig) familie fra lokalbefolkningen der.. Da kan dere starte allerede der med å gi denne familien penger til mat og klær. Feks kan dere starte med 1000,- nok (de vil kunne leve på det i sikkert 1 mnd). Så kan dere avtale med denne familien pengestøtte og opprette konto i deres navn. Og feks gi samme summen som dere ville betalt gjennom plan.

Da kommer pengene direkte til de som trenger det og ikke til en hel landsby samtidig som dere vet/kjenner litt til de som får dem!

 

Bare et råd, kjenner noen som har gjort det på denne måten som er kjempefornøyd. Da kan dere til og med sende kasser med klær og leker til familien! Og dere vet at det kommer direkte til noen som trenger det..

[Anonym bruker]

Har to barn hos Plan og ett hos Kirkens Nødhjelp. Er i grunnen mye mer fornøyd med Kirkens Nødhjelp. Det virker på meg som de bruker mye mindre på administering etc. Plan styrer veldig med brevskriving, gavekjøp etc. Kanskje det kan bli litt galt overfor barna også da noen får mye oppermerksomhet mens andre bare får de pengene de skal ha.

 

Har planer om å ta ut de to jeg har i plan og over i kirkens nødhjelp. Vil bare vente til de barna jeg har er ferdige.

[Gjest]

Det er vel Sos og Redd Barna som er verstingane når det gjeld administrasjon. Det er iallefall det eg har lest.

[Anonym bruker]

Noen som har noe om Star of Hope ?

 

 

 

-hi-

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at det er så mye å tenke på. For et ubetydelig månedsbeløp er man med på å hjelpe noen slik at de får en litt bedre hverdag. Behøver man å kjenne personen for at det skal føles ok å gi litt av sin egen overflod? Man gjør vel dette først og fremst for mottakeren og ikke for at man selv skal føle seg bra?

[Anonym bruker]

Vi vil jo at mest mulig skal gå til barnet/landsbyen da, og ikke til administrasjonen. Da synes vi det er viktig og se på den siden også.

 

-hi-

[Anonym bruker]

Det var en god plan. Det er litt trist å gi 300 kroner pr. mnd. når kun litt under 30 kroner kommer frem. Dette rådet tror jeg at jeg skal ta og gjøre alvor av.

[Anonym bruker]

Jeg syntes dere burde prøve å opprette en privat forbindelse med en familie som trenger hjelp. Vi vet at selv de mest effektive humanitære organisasjonene tar mere en 90% av det som blir gitt.

[Anonym bruker]

Jeg synes også dere bør reise til Afrika, gjerne et skikkelig fattig, krigsherjet land med skyhøy barnedødelighet, tett med analfabeter, helkorrupt regjering og sterkt haltende infrastruktur. Mye lettere for dere som privatpersoner å få gjort noe under slike forhold enn for en verdensomspennende, profesjonell organisasjon. I tillegg vil dere da lettere kunne sikre at pengene går til én fattig familie, som resten av landsbyen da kan ha til forbilder, i stedet for at hele landsbyen skal få dele den samme brønnen eller skolebygningen. Dessuten slipper dere å bekymre dere for at pengene og gavene dere sender forsvinner i administrasjon. Det afrikanske postvesenet sørger nok for å få gavene deres trygt fram i pansra biler. Lykke til! Håper dere finner ei skikkelig søt ei til å være verdig mottaker av avlaten deres!