Gode samaritaner! Fikk hjelp av fremmede i dag

[Hakkamella]

I dag tok jeg meg en tur til byen for å gjøre litt småshopping. Endte opp med 2 ringer fra Glitter, litt neglelakk og noe garn. Så på vei tilbake til bussen fikk jeg sånn intens krampe i magen! En sånn 'stikke kniven inn og vri godt rundt' smerte! Fikk knapt puste, og jeg endte opp stående ved et skilt og bare fokusere på å puste og ikke svime av. Folk gikk forbi, trodde sikkert jeg bare var andpusten. Så stoppet en eldre dame ved meg og spurte om jeg hadde det bra. Hun så at jeg nok nærmet meg fødselstid, og det så ut som jeg trengte hjelp. Jeg forklarte situasjonen, og at jeg var på vei hjem. Hun spurte om hun kunne følge meg til bussen hvor jeg nok kunne få slappet av litt. Jeg tok henne i armen og vi gikk til bussen. Jeg ga henne en klem og takket varmt for hjelpen.

 

På bussen hadde jeg fremdeles denne smerten som gjorde hver hump til en pine, og pusten måtte fokuseres for at jeg ikke skulle holde den. Jeg henvendte meg til sjåføren, forklarte at jeg hadde voldsomme smerter i magen, muligens var det begynnelse på fødsel for alt jeg vet, sa jeg. Spurte om jeg kunne få gå av bussen ved huset mitt istedenfor å måtte gå fra busstoppet. Han sa det var bare til å gi beskjed hvor han skulle stoppe... og han kjørte videre, en smule bleik i sitt ellers solbrune ansikt. Han stoppet omtrent på første trappetrinnet mitt.

 

Da jeg kom hjem ringte jeg til føden for å høre hvor vanlig dette er. Fikk beskjed om at hvis jeg ikke blør, kjenner at babyen beveger seg, og magen ikke er hard, så kunne jeg først prøve å legge meg ned, evt ta noen paracet og se om det hjalp. Hvis ikke så kunne jeg ringe tilbake.

 

Det er så utrolig godt når man treffer på slike gode samaritaner i hverdagen. Jeg tar hatten av for den eldre damen og bussjåføren. Tusen takk! (selv om dere ikke er her og leser..)

[Attekattenoa]

Blir rørt av å lese dette jeg, hormononell og ustabil som jeg er Jammen meg bra det fortsatt finnes folk som bryr seg, ikke bare går rett forbi - for det virker som det hører med til sjeldenhetene heretter at noen faktisk bryr seg og viser omtanke ovenfor andre (ukjente). Bra du fikk hjelp og håper smertene har gitt seg

[Grigri m/3 gutter]

Jeg også blir så glad hver gang noen tilbyr å hjelpe eller bare åpner døra for meg i butikker.

 

Det var til og med en dame som spurte om jeg trengte hjelp å bære de få varene jeg hadde bort til bilen, og det var for 2 mnd siden når jeg ikke hadde sånn megamage som nå. Kjempekoselig at folk viser omtanke. Kanskje det er mest kvinner, for de vet hva man går gjennom?

[Hegeveronica]

da jeg var ca 7 mnd pa vei, var jeg i byen for a handle, plutselig fikk jeg sa magesmerter at jeg bare matte stoppe, var nesten knestaende sa vondt var d. klarte ikke a ga eller reise meg opp i staende stilling. da stoppet det en bil vedsiden av meg og lurte pa om jeg trengte hjelp, hun sa hvor vondt jeg hadde det, var blitt helt bleik i ansiktet. Jeg fortalte at det plutselig kom disse smertene. Hun kjorte meg til legevakta og ventet til jeg kom inn. Ble sent pa sykehuset for sjekk. Alt bra med barnet , fikk beskjed om a ta noen uker ro for min egen del.

Hadde fatt en strekk som var vond i noen dager men var vel mest redd for barnet. taler litt smerte selv.

Snakket med damen som hjalp meg, takket henne og ga henne en blomst for takk for hjelpen.

[Elin snart mamma til 3]

hihihi ser for meg buss sjåføren kjempekoselig lesing da nå etter jul at folk fortsatt bryr seg om hverandre. Synes fort det kun virker som det er et julesyndrom for mange å blir borte rett etterpå!

[Hakkamella]

Ja, det gir håp for menneskeheten å oppleve at det faktisk finnes hjelp å få fra fremmede. Spesielt nå i en tid da man er mer eller mindre redd for å kontakte fremmede fordi man enten kan bli angrepet for å ha plaget dem, eller folk rett og slett ikke bryr seg. Da er det så deilig med disse tegn på hjelp/service/medmenneskelighet ute i verden- til og med den man treffer i butikker hvor betjening gjør det ekstra man trenger for din skyld.

 

I går kveld oppdaget jeg til min lille fortvilelse at ladekortet jeg kjøpte på vei hjem fra den fatale byturen var feil. Og jeg ringte butikken i dag, sa jeg klarer ikke komme tilbake, og har ikke råd til å miste alle disse pengene. De ordnet det slik at jeg fikk byttet til rette kort i min egen lokalbutikk- enda ladekort i prinsipp IKKE kan byttes. Også tegn på at gode gjerninger fremdeles eksisterer.

[Danilken]

Der var du heldig. Særlig med bussen, for de har nemlig ikke lov å stoppe utenom holdeplassene. Hadde en bil krasjet i bussen, eller du hadde falt og brukket beinet idet du gikk av kunne sjåføren mistet jobben. Er veldig strengt med persontransport. Stopper de utenom reglementerte stoppesteder er ikke forsikringa deres gyldig, og den enkelte sjåfør kan bli erstatningsansvarlig ved skader, og bli fratatt førerkort og kjøreseddel.