ang samvær

[Anonym bruker]

Hvor mye kan en far kreve å få samvær med et barn når mor har hovedomsorgen, men far vil ha endel samvær?

[Anonym bruker]

Vet ikke om han kan kreve noe mer enn annenhver helg og en dag i uka. Men du kan jo gi ham mer. Dere må bli enige, eller gå i retten. Da er det sannsynligvis det han får.

[Anonym bruker]

Ok, så om jeg ikke er villig til å gi ham mer enn annenhver helg og en dag i uken, så kan han ikke få det selvom han krever det i retten?

[Anonym bruker]

Han kan ikke kreve det.. Det går på hva du ønsker og han ønsker, og alt diskuteres opp og i mente. Jeg har aldri erfart noe annet enn at dommen blir normalt samvær som er annenhver helg og en dag i uken. Men det kan jo hende at andre har opplevd annet..

[Anonym bruker]

Ok, tusen takk for svaret.

 

 

Håper på fler svar om det er noen andre her med erfaringer.

[Anonym bruker]

tenk heller på hva ungen har rett på, enn hva du vil..

så sant det ikke dreier seg om veldig spesifikke grunner.. aldri skjønt hvorfor pappaene ikke skal få se ungene sine mer enn 1 dag pluss annenhver helg..

2 dager i uka f.eks må jo være kjmpe flott:)

[Groosalugg]

Hvis du nekter far samvær, eller tilbyr han bare en dag i uka og annenhver helg så kan du risikere at han i retten for hovedomsorgen og at du blir helgemamma. Ingen av foreldrene har krav på samvær med barnet sitt, det er barnet som har rett til samvær med begge foreldre. Jeg blir så provosert over mødre som tror de eier ungene sine og ikke klarer å sette sine egne behov til side for å gjøre det beste for barna.

[Anonym bruker]

Så lenge man kan begrunne det godt med barnets beste, så kan en fint tilby annenhver helg og en ettermiddag i uken, uten at det slår negativt ut. For det er som regel her det ligger hos de fleste mødre; vil barnet det beste. Ikke at far skal få minimalt, selv om det ser ut til at far ofte er så selvsentrert at han tror det;)

 

Det beste for små barn, er å ha en forutsigbar hverdag i en base. Så kan de besøke den andre av forelderen til samvær. DET er det som er best for små barn.

 

At en kan være litt fleksibel om det er noe og begge mener det går bra for barnet, så er det jo ikke noe i veien for det. Men det er IKKE barnets beste å stadig bli sendt mellom to hjem i hverdagen. Dette er min mening. En får barn uten "røtter" og base, som stadig er på flyttefot. Jeg som voksen hadde ikke likt å måttet flytte ofte. Det er noe helt annet å reise på "besøk" jevnlig.

 

Jeg blir provosert av de som mener at det er barnets beste å hele tiden bytte hjem. Da er det foreldrenes beste som er i fokus, selv om en unnskylder det med at det er barnets beste å ha like mye kontakt med begge foreldre. Det alternativet forsvant idet en skilte lag som foreldre. Og bare for å ha sagt det; Ikke alle barn i hjem med begge foreldre, ser begge foreldrene like mye heller. Som oftest ser de mor mest, da også.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar fra dere som svarte ordentlig på det jeg spurte om.

 

Og til Groosalugg, skam deg!!!!!!!!!!!!!!!!

Hva slags rett har du her til å svare frekt på ting du ikke vet noen ting om?

 

Jeg spurte om erfaringer, ikke meninger.

 

Og tydeligvis så har du et perfekt familieliv med en perfekt mann, heldige deg. For det er det ikke alle som har.

[mcar]

Du finner loven hos www.lovdata.no med vedlegg:

LOV-2008-12-12-85, LOV-1981-04-08-7 og LOV-1981-04-08-7

 

Der står det bla;

§ 42. Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

 

Endra med lover 3 mars 1989 nr. 8 (i kraft 1 mai 1989, men slik at endringa i andre leden ikkje gjeld for barn fødd før 1 mai 1989), 25 sep 1992 nr. 106, 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 44 (i kraft 1 april 2004 etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

 

 

§ 43. Omfanget av samværet mv.

 

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

 

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.

 

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

 

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

 

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

 

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (i kraft 1 april 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 april 2006 nr. 6 (første og andre leden i kraft 7 april 2006, tredje ledd i kraft 1 jan 2007, etter res. 7 april 2006 nr. 392).

 

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer: - - -

 

§ 43 skal lyde:

 

§ 43. Omfanget av samværet mv.

- - -.

- - -.

- - -.

 

[Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

 

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.]1

 

1 Fjerde og femte leden er ikkje sette i kraft, venteleg avdi dei er identiske med nogjeldande fjerde og femte leden i barnelova § 43.

 

Far kan ikke kreve noe... Han kan be om. Barnet har krav på!

Og etter som jeg har oppfattet intensjonen med lovendringene som er gjort på dette feltet de siste årene så er det et ønske at forelderen avtaler seg imellom og at de har så nært opp til 50/50 som mulig.

Nå er jo ikke det praktisk mulig for alle, kanskje heller ikke ønskelig for alle. Men det er altså barnets beste som skel ivaretas her.

Så kan en diskutere i det uendelige hva som er "best for barnet"... ingen forhold og historier er like!

 

 

Lykke til!

(jeg håper barn og far får se masse til hverandre :-))