Dere som har vært gjennom samlivsbrudd...

[Anonym bruker]

Hvordan var det de første dagene etter? Jeg har vært så bombesikker på at dette er det beste for både meg og barnet mitt... men i det vi skrev under på papirene ble jeg i tvil. Så utrolig rart! Hverdagen er jo tusen ganger bedre uten ham, og vi har jo bodd fra hverandre i flere måneder... Men det var disse papirene, nå er det gjort, liksom. Hvordan var det for dere i begynnelsen?

 

Er det forresten noen av dere som har blitt sammen igjen med bf etter en god stund?

[Anonym bruker]

Vel jeg følte vel som deg at vi hadde det bedre uten, og det har vi!!! Men klart rett etter så var det en sorg. Ikke over han, men at man mister den drømmen om en familie. Man har jo en forestilling om hvordan livet skal bli, og når forholdet ryker så ser man at drømmen ikke ble oppnådd.

Ihverfall var det sånn for meg. Jeg ønsket virkelig ar dette skulle holde. At barna skulle ha mor og far i huset :-( Men kan jo ikke godta alt heller, så det ble slutt. Nå har jeg og jentene det bra, og savner ike han.

[Anonym bruker]

Må si meg helt enig med den andre som har svart på innlegget- at JA jeg har det mye bedre etter at jeg ble skilt- og iallefall når jeg etter hvert har fått vite alt hva min eksmann gjorde bak min rygg, MEN det er denne sorgen over å miste familien som man hadde drømt om- at barnet skal få vokse opp sammen med mor og far....den er vond og svelge den dag i dag - snart 4 år etter bruddet. Men slik er det.

 

Er en helt vanlig reaksjon du har, sender deg en go klem:)