Hva er greia med disse sj-lydene??

[Anonym bruker]

"Jeg skal spise oksesjøtt idag"

"hvis vi kommer bort fra hverandre kan vi møtes ved en av de store sjedene i byn" (sagt av to unge jenter på flyplassen i paris... herregud, hører de ikke hva de sier???)

"Sjylling er SÅÅÅ godt!"

 

huff!!!

[Anonym bruker]

Talefeil er en fremadstormende ting.

[Anonym bruker]

Det kalles språkutvikling. Jeg lærte på unviversitetet for ca ti år siden at dette er en naturlig del av den konstante utviklingen språket vårt gjennomgår. Om x antall år kommer alle i Norge til å å "mistet" kj-lyden, det er språket som forenkles. Eller rett og slett latskap om du vil.

 

 

[Anonym bruker]

Forenkles? Hvem kan påstå at det er enklere å uttale "sjylling" enn kylling? Eller "sjefte på barna" ifht "kjefte på barna"? Barn har forøvrig ikke sjefter.

[Anonym bruker]

Jeg har i en alder av 24 lært meg forskjellen på dette selv. Jeg var ikke klar over hva slags uttale jeg hadde når jeg sa kylling, kjøleskap, kjøre+++ jeg sa sjylling, sjøleskap, sjøre.. INGEN hadde noensinne fortalt meg at jeg uttalte disse ordene feil. Hvordan kan en da lære seg å uttale slikt riktig?

 

Det er ikke disse barnas feil, det er foreldrene deres som ikke har brydd seg med å lære dem riktig uttale..

 

Han som lærte meg dette er min forlovede idag.. Jeg ble først flau da han gjorde meg oppmerksom på dette, men etter litt øving klarte jeg fint å si ordene korrekt.

Og nå legger jeg også merke til dette. De fleste er faktisk ikke klar over sine talefeil.

 

 

[Anonym bruker]

og jeg ser at jeg hadde noen skrivefeil.. utale er korrekt.. ikke uttale..... hehe:)

[Anonym bruker]

Helt enig i at det er grusomt å høre...

 

Det er en forenkling/ globalisering av språket. Få andre språk har kj-lyden, derfor er det vanskelig for de med utenlandsk opprinnelse å lære barna kj. Dette smitter videre over på barn som har lært forskjell og de barna som har norske foreldre som ikke er språklig oppegående... noe det virker til at gjelder flertallet i Drammen...

[Anonym bruker]

Det er helt forferdelig å høre på!! Niesa mi snakker sånn. Min søster har prøvd det hun kan å endre på det, men ikke lett når bf snakker sånn selv...!! Utrolig

VI tar etter utlendingene.. Det bør vel heller være omvendt, spør du meg ;p

[Anonym bruker]

Det er nok desverre sånn språkutviklinger ligger an for tiden..

[Anonym bruker]

Uttale skal det skrives......

[Anonym bruker]

Språkutviklingen gikk i rettning av en språkforenkling. Det har derimot blitt sånn at mange ord som var lovelig på 80 tallet, nå er forbudt igjen. Det er derfor det er viktig å ha en oppdatert ordliste. Jeg syntes f.eks. at Champanige skulle fått hete Champanige da jeg ikke liker navn omskriving. Obama sa at han mente navn skulle uttales som den som eide navnet mente det skulle uttales.

[Pysa]

Det er en helt naturlig språkutvikling.

For drøye hundre år siden hadde vi en th-lyd (som i engelsk the) i enkle ord som tak (hustak), som nå er forenklet vekk.

 

For oss gamlingene fra det forrige årtusenet høres det muligens forferdelig ut, men det er slik språk lever - i konstant endring. Den østlanske r'en kommer antagelig også til å måtte vike for den sørlandske r'en, med tida. Heller ikke en positiv utvikling, synes jeg.

 

Hilsen språklærer

[Anonym bruker]

Men den sørlandske r'en er jo ikke enklere å uttale enn den østlandske?

[Pysa]

Nei, det synes ikke jeg heller, men like fullt sprer den seg.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at dette er noe å henge seg opp. Er det kun de med vekttall fra språklæren som forstår sammenhengen?

 

"For det første er det godt dokumentert at skillet mellom sj- og kj-lyden er noe av det siste som kommer i barns språkutvikling. Dette gjelder i alle de relativt få språkene som har disse to lydene. For det andre er det – spesielt i østnorsk – en svært skjev fordeling mellom disse to lydene både når det gjelder utbredelse og forankring i språksystemet. Mens kj-lyden forekommer i relativt få ord, og stort sett bare i fremlyd i disse ordene (for eksempel kjøre, kjære, kjøkken, kjole, kino, kylling), forekommer sj-lyden i langt flere ord, og i alle posisjoner i ordene (for eksempel skjære, skyte, forsiktig, dusje, vers, marsj). Slik blir kj-lyden i østnorsk sårbar, og det er naturlig at det er sj-lyden som «vinner» i et eventuelt sammenfall. De ordene som har kj-lyden, er imidlertid ganske mye brukt, og det kan være en av årsakene til at et sammenfall ikke har skjedd før.

 

For øvrig er det ingen grunn til å tro at kommunikasjonen vil bryte sammen om sj-lyden helt skulle overta for kj-lyden. I østnorsk er det ikke mer enn 22 ordpar der det bare er disse to lydene som skiller ordene fra hverandre – såkalte minimale par – av typen kjære–skjære og kylling–skylling (Torp 1999). I de aller fleste tilfellene vil konteksten avgjøre hvilket ord det siktes til."

 

Fra Språkrådets nettsider.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det heter Champagne, ikke Champanige.... Men ellers er jeg enig, irriterer meg hver gang jeg ser sjampanje skrevet noe sted:( Det er jo for po**er et egennavn...

[Anonym bruker]

Uting heller enn ting. Og hvertfall ikke språkutvikling! Ren og skjær latskap, det er det det er!