Er så trist og forbanna!!!

[Mammasgull 03_,09 og_10]

Samboeren dro på fest halv 12 tiden inatt, skulle til noen som bare bor noen hundre meter unna.. Var helt greit det, var enige om at han ikke skulle bli dritings, og ikke skulle komme så sent hjem..

MEN! Kl. halv 7 imårrest våknet jeg av sinnsyke magesmerter, og oppdaget at han ikke var kommet hjem enda! Ringte og lurte på hvor han var.. Joda, var på tur hjem sa han.. Rimelig forbannet, sa jeg fra at han bare kunne gå å legge seg når han kom hjem, og sto opp.

Satt å ventet i over en time, for han endelig kom hjem! Var rimelig bekymret, siden jeg trodde han bare var noen hus unna, og det tok så lang tid..

Han hadde ingen forståelse for at jeg var sint og bekymret når han kom hjem! Skal også nevnes at jeg har ei jente på 6år hjemme, og bare 16 dager igjen til termin!! Forrige ungen kom 3 uker før termin, og venter egentlig bare på at fødselen skal starte.. La meg i 2tiden i natt, med masse vonde kynnere og løs/vond mage..

 

Er jeg helt urimelig når jeg er sint å skuffet nå??? Eller har jeg virkelig grunn til det?..

Tror jeg koker over snart!!

Sorry, måtte bare få det ut..

[Mammasgull 03_,09 og_10]

Har forresten 15 dager igjen til termin, ikke 16.. Hehe:p

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Jeg syns du har all rett til å være både sint og skuffet! Husker xen min var sånn, sa han skulle komme hjem da og da, eller tidlig. Men når jeg våknet neste morgen så var han ikke hjemme ennå! Og jeg var ikke gravid en gang....

Spør han åssen han tror han hadde reagert hvis det var omvendt! Syns virkelig han burde tenke igjennom ting litt, prøve å sette seg inn i din situasjon. Man blir jo selvfølgelig bekymret når de ikke har kommet hjem, enda det er mange timer siden de skulle vært hjemme! Og når du i tillegg er høygravid og du sist fikk 3 uker før termin, så burde han tenke såpass langt at han ikke lar deg være lenge alene!! Tenk hvis fødselen hadde begynt....

 

Nei, be han skjerpe seg og vise litt forståelse! Får håpe han ser litt annerledes på ting når han har fått sovet litt!

 

Lykke til Og godt nyttår forresten!

[Mammasgull 03_,09 og_10]

Takk for støtten!! Er så sinnsykt skuffa.. Viste seg at han dro videre på fest i halv 4 tiden inatt da.. Dro til en kamerat en halvtimes kjøretur herfra.. Kunne ihvertfall ha sendt sms om at han dro dit, så jeg visste hvor han var!.. Men neida..

 

Mest lyst til å ta med meg jenta mi å dra bort på besøk til noen, å ikke komme hjem før hun skal legge seg ikveld.. Men tar ikke sjansen slik formen er nå, med diare og masse kynnere å stikkinger i magen:(

Satser på at det ikke setter igang noen skikkelige rier enda.. Ihvertfall ikke før han er blitt kjørbar igjen:/

 

Godt nyttår til deg også!

[Nr3på vei, to tette:)]

Jeg føler med dere, ser det er flere innlegg ang det "samme"

Jeg bare undrer meg om hvor dere klarer å finne disse karene deg da. Prøv å lete etter det motsatte neste gang;)

men et råd for jeg regner med at dere uansett kanskje ser for dere livet framover med disse gubbvene, men skal dere klare det så må dere få snakket om hvordan dere vil leve livet sammen også må man respektere hverandre.

Jeg hadde aldri orket å vært sammen med en sånn mann, men jeg er jeg og dere er dere, men uansett så må ting fungere og man må hvertfall vise respekt med å snakke sammen om sånne avgjørelser som faktisk påvirker den andrei forholdet.

Jeg aner ikke hvordan deres svangerskap har vært, men mine har vært tunge både fysisk og psykisk og jeg sliter med dårlig samvittighet for at gubben ikke får gjort noe annet enn husarb, unger...bla bla, men han kunne aldri heller ha foreslått at han skulle på fest når han vet at jeg har nok med bare meg selv og trenger støtte der også når unga er lagt!Han tar seg en skitur på 1/2time om dagen (og da har hansom regel med seg 7åringen vår)og det tar på for han også ha leve sånn ssom vi gjør nå, men han er overhode ikke egoist, men poenget er vel at om jeg ikke hadde vært gravid hadde han aldri vært/gjort sånn da heller.For hadde jeg gjort det så hadde han reagert på samme måte som dere damer reagerer på nå. Vi er alle forskjellige, men man må jo først og fremst klare å leve sammen for å få ting til å fungere.....

Lykke til hvertfall og få sorteret hva som er deres behov også også får dere ta en skikkelig oppvask med dem, og om det ikke går så bra så kan det være godt å ha en tredje part til hjelp som familievernskontoret. Vi har vært der selv vi og vi kunne trengt det vi også innimellom for å få hjelp så ikke vi kjører oss fast i våre vaner og meninger.