Fødsel/smerte

[PrinsessePåVei]

Jeg er en førstegangs og i 38. uke av svangerskapet, og nå som fødselen nærmer seg med stormskritt har jeg begynt å fokusere på hvordan jeg skal takle fødselsmertene.

Så gikk det opp for meg at jeg har jo aldri gjort dette før så jeg kan ikke vite hvordan jeg skal forberede meg utenom å bare lukke øynene og se for meg at jeg har store smerter/rier.

Og med å forberede meg så mener jeg å forberede meg mentalt på smerte, og ha den "rette" innstilling til fødselen.(vil ikke bli hysterisk og redd når riene kommer og jeg er på sykehuset)

Det er kanskje et dumt spørsmål, men hvor er smertene som verst i kroppen?

Er det i magen, ryggen, livmoren eller nedentil når babyen er på vei ut??

Eller kanskje over alle de nevnte stedene??(hehe ler litt av meg selv)

Som førstegangs så har man ikke peiling derfor spør jeg dere som vet bedre.

 

PS: jeg har ikke fødselsangst, vil bare være så forberedt som mulig til den store dagen.

På forhånd, takk for svar!!

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Tror ikke du skal være redd for fødselsmertene. Kroppen produserer mer adrenalin i den tiden,og vi kvinner klarer ting vi ikke kunne tro:)

Hos meg hadde jeg vondt i korsryggen, det var i åpningsfasen, og i press fasen var det vel egentlig nedentil som var mest vondt. Føles ut som man skal drite en bowling kule..hehe.. klarer ikke å forklare det på noen ann måte!(ikke at jeg har peilig på hvordan det egentlig er) Men jeg gleder med kjempe mye til fødelen og gjore det første gangen også!!Er jo litt vondt akkurat når det står på, men er utrolig hvordan kroppen håndterer alt:)

Lykke til:)

[Pysjen]

Er nok veldig forskjellig. Jeg hadde ikke vondt i ryggen i det heletatt! Her satt det i magen- som mageknip/ kolliksmerter.

Når riene begynte så trodde jeg en stund først at jeg sikkert var dårlig i magen og kom til å få diare, men etterhevert så forsto jeg at det måtte være rier.

 

Under pressriene var det underlivet som gjorde vondt- og Ja, det føltes som å drite ut en bowlingkule;-)

[Fire småtroll]

Det er egentlig vanskelig å plassere smerten, det forandrer seg også litt ettersom fødselen går fremover. Jeg hadde den mye i ryggen, men også som litt mens-aktige kramper i hele livmora..

Det jeg gjorde var å prøve å fokusere på å slappe av i kroppen, du skal la riene gjøre jobben sin uten å stritte imot, et godt tips er å holde hendene åpne, når knytter dem strammer du deg.

Smertene går også i bølger, du kjenner det komme, så blir det vondere og vondere helt til du tror du ikke kan tåle mer også slipper det sakte taket og blir mindre mindre vondt igjen før det slipper taket og du kan slappe av litt. Jeg hadde veldig god hjelp av å telle meg gjennom riene, med det tempoet jeg holdt på tellingen visste jeg at rien var vondest på tolv for så å ta av, det hjalp å mentalt vite at jeg nærmer meg toppen, snart der, snart der, også slipper det taket, pust ut..

 

Prøv deg frem med hva som føles behagelig, jeg klarte overhodet ikke å ligge under riene, jeg synes det gjorde det minst dobbelt så vondt. En god stilling for meg i begynnelsen var stående ved beinenden av senga og lene meg til den mens jeg "vippet" med bekkenet og pustet. Etterhvert ble prekestolen uunværlig..

 

Jeg synes det vondeste var å presse ut hodet, det kjennes ut som du revner og går helt i stykker et lite øyeblikk før hodet er ute, sprenger noe vannvittig, men det er utrolig hvor tøyelige vi er der nede, så fort hodet er ute er det over

 

Masse lykke til med fødsel, håper du får en fin opplevelse. Stol på kroppen din, dette er den konstruert for å tåle! Og skulle det blir vanskelig for deg, har du mennesker rundt deg som kan hjelpe og veilede deg. Mitt beste tips er å gå til fødsel med et åpent sinn, du vet aldri hva som skal skje og hvordan du vil reagere på det, men mest sannsynlig vil instinktene dine hjelpe deg gjennom det hele.

[flypapir]

Jeg kan ikke si at jeg husker helt hvordan smertene var jeg da. Jeg husker at det var vondt alle stedene du nevner, men det jeg husker at var det verste var at jeg var totalt utslitt på slutten. Hadde ingen krefter igjen, men måtte få ut jenta (fikk hjelp av sugekopp da)..

 

Tror nok du kommer til å takle smertene veldig bra, de fleste gjør jo det. Virker hvertfall som om du har en fin innstilling!

[Faylinn]

Hvis du har hatt veldig sterke menssmerter eller smerter under omganssyke som gjør at du kaldsvetter, vet du litt om nivået i åpningsfasen, spør du meg. For min del satt det mest i ryggen, trodde den skulle dele seg i to. I det jeg fikk epidural ble det utrolig mye bedre, ryggen gikk fri liksom. :-) Fikk noen timers hvile til vannet gikk, og da fikk jeg smerter i bekkenet. Er jo ganske trangt i bekkenet der hele babyen skal ut, og deretter, som de andre har nevnt var det voldsomt vondt i det hodet sto i åpningen. Det var så vondt og skummelt fordi jeg trodde jeg skulle revne alle veier at jeg ikke turte presse! Hadde sikkert smerter et kvarter ekstra pga dette... Denne gangen skal jeg 1. Ha pudendal blokade som hjelper på disse smertene og 2. presse når jordmor sier det for ungen må ut og man blir ikke ødelagt selv om det kjennes sånn ut! Jeg fikk noen korte rifter som grodde helt uproblematisk og som jeg satt på med en gang de var sydd.

 

For min del var det like vondt etter hodet var ute, men etter skuldrene var ute seilte resten av babyen ut og smertene var over.

 

Telling er nevnt og vi gjorde nesten det samme. Lærte på Lamaze kurs at mannen skulle ta tiden og si "halvveis" og "snart over" så fort han hadde skjønt hvor lange og hvordan riene var, og det hjalp! Følte liksom at vi var to om det og klarte å slappe av raskere på slutten av riene. Hjalp også med de pusteteknikkene vi lærte, så det burde du lese litt om på nettet eller i noen bøker. Kort fortalt: Pes som en hund på det værste, pust rolig i starten og slutten. Mine rier var aldri over 50 sekunder, men de kom tett. For andre kan de vare halvannet minutt men ha flere minutter i mellom som er helt smertefrie. Det er ikke smerte hele tiden untatt på slutten - når du er mest sliten... men så plutselig er det over. :-)

 

Lykke til!

[Inspira]

Hei!

 

Fikk lyst til å dele litt av mine erfaringer også. Jeg hadde en veldig kort og grei fødsel. Den var over på et par timer. Mulig det ikke er helt representativt men jeg ønsker likevel å dele...

 

Mine smerter begynte som menssmerter. Ikke veldig ille egentlig. Når vi dro til sykehuset var det egentlig ikke pga riene men for å sjekke leiet. Riene ble vondere etterhvert, men fremdeles levelige. Hadde allerede 4-5 cm åpning når vi kom til sykehuset, men da begynte riene å bli vondere. For meg hjalp det å puste meg gjennom dem. Jeg sleit litt med å gi slipp på kontrollen når magen "kramper seg"... Men klarte det etterhvert. Lå lenge i badekar, og det var helt utrolig deilig!!

 

Jeg må si meg enig med andre at det vondeste var når hodet kom. Og den rien jeg ikke fikk lov å presse på. DET husker jeg godt! Ble redd for at alt skulle bli ødelagt, men det ble det ikke...! Måtte sy litt, og det syntes jeg var ubehagelig. Men i det store og det hele var fødselen overraskende lett. Jordmor mente det hadde med høyden min og gjøre. (jeg er ganske høy...)

 

Lykke til!

[Minamariamamma]

min første fødsel hadde jeg store smerter i korsryggen og i magen......og det var ondt når hodet kom ut.....men med nr. 2 hadde jeg "kun"smerter i magen...som sterke mens smerter.,..men h er var det ikke ondt å få ut hodet....nå vat tulla vår liten og da....men jeg kjendt ikke at det var ondt når hode kom...og jeg hadde ingen smertelindring.

Et godt tips som har hjulpet meg og som jormødrene har bemerket er pusting.Øve på pusteøvelser puste dypt inn med nesen og raskt ut med munnen til det er "tomt"for luft og gjenta det ........det er smertelindrende synes jeg.så får man liksom tankene over på noe helt annet ....

Man kan nok ikke forberede seg 100% på en fødsel.....min første fødsel fikk jeg panikk selv om jeg trodde jeg hadde full kontroll på forhånd.....med nr. to hadde jeg kontroll på meg selv...om man kan kalle det det...,så jeg tror ikke man kan bestemme selv hvordan kroppen skal reagere helt 100%....

Noe som hjalp meg under fødselen med nr 2. var å se en jordmor dypt inn i øynene ved hver ri..(jeg hadde 3 jordmødre og 2 leger tilstedet..så jeg kunne bruke en av jordmødrene til dette:).....da fokuserte jeg på noe annet enn smertene..og jeg på en måte skjerpe meg litt.... mannen min var der også men jeg måtte se i øynene til en fremmed.... det hjalp meg veldig....jordmora lurte vel på hva slags raring jeg var da jeg ba henne stirre meg i øynene hver gang jeg fikk en ri..

Lykke til !!!