kveldens syte innlegg

[Anonym bruker]

sambo er kjempe sur på meg nå. Fordi stedatteren min lå på sofaen og små sov jeg og fellesen lå også der. Stebarnet har et teppe som er hennes. Fellesbarnet fikk et nytt teppe til jul som er hennes. Jeg skulle legge fellesen og var litt stressa siden hun gråt og var så sliten. Stebarnet skal gå og legge seg litt. Sambo sier at hun kan ta med teppet sitt og sove på rommet sitt. Stebarnet går bort og tar opp teppet til fellesen og sier til sambo "dette?". Veldig tydelig at hun trodde ikke jeg fikk det med meg. Jeg sier nei, det teppet er "Fellesen" sitt. Sambo ble drit sur på meg fordi jeg var så sær.Men tingen er den at teppet som stebarnet mitt bruker var egentlig mitt når det var nytt tok hun det hele tiden og derfor ga jeg henne det og kjøpte to nye tepper i andre farger. Stebarnet fikk velge også en av disse. Dette minner jeg han på, så mener han at det var tonen jeg sa det med som vær så frekk. Men jeg dreiv og skiftet på fellesen og hun gråt så jeg var jo veldig opptatt, men synes ikke selv at jeg var frekk. Så nå er han sur på meg resten av kvelden... Høres sikkert helt latterlig ut for andre, men slik er han altså. Nå skal jeg faen meg få.. som han sier... MEn jeg er så lei av at jeg aldri kan sette noen grenser for ting i huset. Hadde det vært jeg som hadde tatt teppet til stebarnet hadde han klikka i vinkel... For min del føler jeg at dette er toppen av dritten som gjør at jeg virkelig har null lyst til å fortsette forholdet. Sitter å dagdrømmer meg bort til egen leilighet stadig.

[Anonym bruker]

Her må du bare ignorere hans surmulig, og si at han får skjerpe seg, og at dette finner du deg ikke i, og at slik kan ikke du leve, om ingenting du sier eller gjør i forhold til hans særkullsbarn skal tolereres eller respekteres. At han er så usikker på sitt barns vegne at han faktisk har problemer med å fungere i en familie, og at hans oppførsel gjør det veldig vanskelig for dere alle, stebarnet inkludert å fungere noralt. Gode trygge rammer uten surmulig er nødvendig for trrivselen både for voksne og barn.

 

Det er en typisk taktikk for usikre mennesker sånn som han å skulle snu det at det er du som er problemet, og at det er du som har problemet. Om du sier at han er for ettergivende eller for raus, eller skjemmer bort særkullsbarnet, er det nemlig ikke han som har problemer med grensesetting for sitt barn, det er DU som har problemer med sjalusi, egoisme, usikkerhet el.

 

Det er jo helt klart at å si fra slik på en helt saklig måte om at det er fellesen sitt teppe, ditt ligger på den andre sofaen el. Det er helt akseptablet og helt lov. Jeg sier slikt til mine barn hele tiden. Gutten min skal ha alt som alle andre har hele tiden. Det er som regel greit både for helsøsken og halvsøsken, men han skal ikke lære seg til at han alltid bare skal ta alt som alle andre har. Det som er hans er hans, og det som er x eller y sitt er den andre sitt.

[Anonym bruker]

takk for et godt svar. Føler du har veldig rett i det med at han er usikker. Selvom han ikke er ærlig på det. Utad er han ikke sjalu og ikke usikker. Men han har så mye rar oppførsel som jeg tror kommer av at han egentlig er veldig usikker, sjalu og har lav selvtillit. Ingen hadde trodd det om han hvis de møtte han. Han er kjempe sosial og "festens midtpunkt". Han klikker i vinkel for å så skylde på de simpleste og veldig lite kausale grunner. Og for meg føles det som om det kommer fra klar himmel. VI har det så koslig også "PANG" kommer slike utbrudd. Merker det begynner å tære på meg psykisk. Men kommer ingen vei med å snakke med han heller. Har bestemt meg for at neste gang han klikker over noe usakelig og skal gå fra meg kommer jeg bare til å si "Vær så god, gjør som du vil, jeg gidder ikke å tvinge deg til å være sammen med meg, ikke gidder jeg å gå på tærne heller for at du ikke skal klikke og gå fra meg." Er veldig klar for å sette foten hardt ned, selvom det blir helvete, gleder jeg meg faktisk litt.

[Anonym bruker]

Kanskje dere trenger litt hjelp? For dette handler ikke om tepper (i en familie med barn går slikt noe ofte litt på kryss og tvers), men det handler om hvordan han takler at barnet hans har stemor, samt utbrudd overofr deg!

Ikke vent på neste utbrudd, ta det opp mens han er blid og grei - og si at dette handler om at du er glad i han, men ikke alltid glad i måten han oppfører seg på.

Å "hevne" seg neste gang løser ingen verdens ting sannsynligvis. Husk at angrep er det beste forsvar, og i hans hode gjør han ikke noe galt....

 

[Anonym bruker]

Helt enig i at vi trenger hjelp. Men han nekter, ingen skal fortelle han hvordan han skal oppføre seg sier han. Føler at han har gitt meg alt ansvaret for forholdet og at jeg skal alene fikse alt. Mens han lener seg godt tilbake og krever mer og mer. Har nå sett at han utnytter det at jeg gjør alt for å jobbe for forholdet. Jeg mener at når man har barn skal man gjøre alt i sin makt for å holde sammen. Men jeg kan ikke redde forholdet alene, man er tross alt to i et forhold. Min største frykt var at barnet mitt skulle ende opp med delt hjem. Dette føler jeg at han bruker som pressmiddel. Får han ikke ting slik han vil, begynner han å true med å gå fra meg. Når han gjør og sier stygge ting. Har jeg sluttet å svare han tilbake er heller stille. Synes ikke jeg kan ha en fornuftig samtale med han og nekter å bli usaklig og falle ned på hans nivå. Prøver jeg å ta opp noe med han når han ikke er sur, sier han bare at han er som han er og det viste jeg. Men det gjorde jeg ikke, for han var ikke sånn før vi fikk felles barn. Sier jeg det til han, sier han bare at han måtte jo lure meg sånn at jeg satt ordentlig i garnet først. De dagene han har hatt mye fri og gjort mye egne ting, eller dager han er i godt humør Begynner han å snakke om hvor fint vi har det og hvor høyt han elsker meg og gleder seg til vi får flere barn. Han får tømt ut all frustrasjon og dritt i sine utfall. Føler han bruker meg som ventil for å få ut frustrasjon over barna, jobben, familie og venner.

 

Det er derfor ikke en "hevnaksjon" jeg er ute etter, men er ute etter å ta bort effekten av trusselen hans om å gå fra meg. Lei av å bite i meg meningene mine og følelsene mine for at han ikke skal gå fra meg. Vet at han da pleier å true om vold i stede, men vil ikke la han vinne noe på noen trussler. (han har aldri brukt vold, men så har jeg alltid gått unna han og ikke sagt noe når han truer om det.)

 

Helt enig i at dette ikke handler om tepper. Helt enig i at ting går ofte litt på tvers i en familie med barn. Men stedatteren min har hele tiden vært imot å dele sitt teppe med andre, noe jeg har synes har vært helt greit. Men da synes jeg hun må lære seg at hun også må tåle at lille søster kan ha sitt teppe i fred.

 

HI

[Anonym bruker]

Da skjønner jeg deg mer:)

Høres ut som en fyr som har et stort ego dette her. Kjør løpet ditt, og la han se at trusselen om delt hjem for barnet ikke er trussel nok - vis styrken din, og ikke la deg såre av han. Grøsser litt her jeg sitter, sånn var exen min også nemlig!

Lykke til!!

[Anonym bruker]

KJÆRE HI!

Ikke misforstå, men det var nesten litt godt å lese innlegget ditt. dette fordi jeg er i samme situasjon som deg. Jeg kan ikke opne kjeften til sambos barn uten å bli halshugd av sambo og hans 11-åring. Sambo har myyyye kortere lunte når det gjelder hans eget barn fra tidligere forhold, eller nå det gjelder våre felles. Dette er for meg helt uutholdelig, og nylig gikk en hel dag med på å krangle om filleting rundt denne saken.

derfor var det godt å høre at andre stemødre kan være i samme situiasjon, at det ikke er meg det er noe galt med.

Hovedproblemet her er at siden hans barn er hos oss så sjeldent skal det på en måte "gjøres godt igjen" at han er her så sjeldenmt. Og da kan vi jo ikke bruke kjft på han. Barnet må vel for en fan lære seg folkeskikk selv om han er her lite.....

Jeg satte hardt mot hardt i går, og jeg tror det gikk inn. Jeg sa at dersom han ikke skjerpet seg overfor meg når det gjelder hans barn, og dersom han ikke kan kjøre like grenser på sine barn så gidder jeg ikke mer. Da drar jeg! Tror han forsto, men vi får vel se.... Det er vel bare til neste sammenstøyt....

[Anonym bruker]

Hei siste to anonyme. Takk for svar. Kjenner jeg går på veggen av frustrasjon snart. Synes situasjonen er så vanskelig. Både litt trist og godt å høre at andre har vært i lignende situasjoner. Skjønner godt hva du mener siste anonym om at det da ikke kan være noe galt med meg. Her toppet det seg neste dag, når han etter å ha furtet hele dagen før. sa at han skulle bare ut og hjelpe en kompis en tur. Han tok det som en selvfølge at jeg da ble sittende igjen med fellesen og stebarnet. Fikk han til å forstå min reaksjon på det. Men mitt største problem er at jeg føler at jeg kan vinne enkelte kamper, men kommer ikke til å vinne krigen. Altså han kan si unnskyld og angre, love bot og bedring. For å så etter en god stund, glemme alt og såre meg på samme måte igjen. Mye stygt har han gjort mot meg og jeg har tilgitt han allltfor mye. Men har begynt å se at han ikke angrer nok, når han er istand til å gjøre disse tingene igjen(ikke nøyaktig samme handling, men ting som er i samme sjanger). Ser ikke for meg at jeg eller fellesen kan få et godt liv med han. Selvom øyeblikkene innimellom som er gode er guld verdt. Dette er så tøft, å skulle bryte. Tror han behandler meg mer og mer dritt da han vil at det skal være jeg som bryter ikke han. Men det finnes grenser for hva jeg tåler. Virker som om han har behov for å teste den grensen. Er så sliten akkurat nå, får ikke kommet i pluss. Tanken på å måtte pakke og selge og fortelle alle at forholdet er mislykket er utrolig tungt. Men jeg tror dessverre at det er det eneste rette. Selvom jeg elsker den mannen...men jeg hater livet med han. Synes jeg gir for mye og får latterlig lite igjen.

[Anonym bruker]

Til siste anonym:

Forstår at situasjonen er uholdbar. Godt du satte ned foten. Men tror kanskje det er lurt å tenke ut hvor mange flere slike sammenstøyt du skal godta. Er der jeg er nå, har nådd grensen. Kjenner følelsen av at de hører og forstår, noe som man så sårt egentlig trenger å høre. For å så møte skuffelsen ved neste sammenstøyt hvor forståelsen er som blåst bort. Håper du har mer hell med din mann og at han klarer å holde det han sier.