Etter den søte kløe..........

[Anonym bruker]

kommer den sure svie.

 

Det er faktisk helt sant det.

 

Jeg vil fortelle min historie, å det er ikke for å skape debatt eller ufred, men for å gi folk kanskje en pitteliten tankevekker på en positiv måte.

 

Jeg fikk en datter i Januar 2008. En jente på 3000 gr! Alldeles nydelig, selvsagt.

 

Jeg mista mensen i mai, 07, å ante da at jeg var gravid. Jovisst stemte det. Jeg ble ekstremt glad, å dette var noe vi ønsket høyt.

 

Jeg røkte før svangerskapet, jeg har alltid tenkt at den dagen testen lyser positivt skal jeg droppe røyken.

Da jeg tok testen, var det første jeg gjorde å tenne en røyk. Jeg måtte virkelig summe meg skikkelig , regne kjapt ut når ca unnfangelsen skjedde , samt når evt termin var.

Så mote meg opp til å kaste røyken. Dere skjønner, det var slettes ikke så enkelt for meg som det er for veldig mange andre. Graviditeten ble liksom ikke en virkelighet, kun en tilstand som man snakket om. Jeg kjente virkelig ingen plasser på kroppen min at jeg var gravid.

Da bestemte jeg meg for å kutte ned, å dagen vi skulle på UL var jeg ferdig med røyken. Røykingen frem til da var selvsagt ekstremt hemmelig, jeg kunne på ingen måte stå for at jeg fremdeles røkte. Samboeren min, og moren min viste at jeg fremdeles røkte å de var de eneste som ikke dømte meg.

 

Dagen før ultralyden gråt jeg , jeg var hysterisk. Selvsagt var det lille mennesket inni meg dødt. Jeg hadde nok røkt det ut.

Jeg hadde panikk anfall hjemme, var kjempe stressa .

Dagen etterpå var UL- timen .Kl 13.00

Det viste seg at inni magen min bodde en sprek liten jente.

Hun var akkurat passe stor , og akkurat helt perfekt.

Da ble det krystallklart for meg: Røyken skal bort!

 

Da jeg kom hjem tente jeg meg en røyk.....

 

Jeg klarte fremdeles ikke fatte virkeligheten, selv om jeg i teorien var fullt oppdatert på alt som skjedde anatomisk. kroppslig.

 

Til Jordmoren min løy jeg som pokker å sa : Jada jeg har sluttet å røyke. På Helsekortet mitt stod det : Ikke røyker.

 

Jeg løy for absolutt alle. Jeg satt hjemme og røyka , under kjøkkenvifta. Etterpå hadde jeg en angst helvette med tanke på om lillemor i magen fremdeles levde. Jeg var så redd for å miste henne, men samtidig skjønte jeg ikke helt at Hun virkelig skulle komme ut. Jeg er pessimist av natur.

 

Da termin dato slo inn var det ingen tegn på fødsel, heller ikke uka etterpå. Å ei uka etter det heller. Jeg gikk 18 dage over termin. Siden jeg som i utg.p var skikkelig tykk kun la på meg 4 kg i svangerskapet, var sprek som en fole, og hadde absolutt ingen problemer hverken i uke 3 eller 42, fikk jeg altså den store ære av å gå de berømte 18 dager over tiden. Så ble jeg satt i gang.

Jeg lå i 24 timer med rier, og 7 timer aktiv fødsel.

Like før lille snuppa kom ut , fikk jeg panikk. Jeg dro i jordmoren, så henne dypt i øynene mens jeg hadde rie pause : Jeg røyker!! Jeg har røkt hele svangerskapet. Jeg klarte ikke slutte , jeg prøvde ikke engang. Å nå er jeg så redd for konsekvensene. Jeg er så redd for å miste henne. Jordmoren så på meg å sa : Slapp av , det går nok sikketr helt bra.

Ut kom jenta, 3000gr og 48 cm. Ei lita tulle. Helt frisk, gråt som bare pokker i det hun kom ut , å pattet som en gal etter brystet.

Alle var imponerte over hvor lita hun var tross den lange tiden hun lå i magen. Hun burde jo etter teorien være ganske stor?

Joda, den sannheten er vi få som vet.

 

Nå i dag , har jeg verdens vakreste friskeste lille frøken. Hun gliser fra øre til øre.. Men da hun her forleden fikk endel utslett i nakken , som ikke forsvant , som viste seg å være eksem, kjente jeg skyldfølelsen : Pga røyken...

 

Å den følelsen kommer jeg nok til å smake på ofte, for hver gang hun blir syk, hver gang hodepinen slår inn, hver eneste lille "skavanke" vil jeg for evig tenke : Pga meg, pga røyken.

 

Jeg sier til dere : Prøv iallefall. Den fæle fæle angsten etterpå, er uutholdelig. Jeg skal forsøke neste gang , virkelig prøve. Men om jeg lykkes gjennstår å se.

 

 

Dette er absolutt ikke noe kritikk, men mange av dere vil kjenne den sure svie for hver trekk man tar , og ialle leve år man har etter det igjen........ Det går som regelt bra, men likevell.. Så fælt å ha på samvittigheten...

[Anonym bruker]

Det gikk bra.Anbefaler ingen å røyke under svangerskapet altså.Har ei venninne som gjorde det og hennes unge er så ofte syk.Om det er en tilfeldighet vet jeg ikke,men sjuk er jentungen støtt.

 

Fokuser på at du nå skal slutte.Du får ikke gjort noe annet.